Det har vært et utfordrende år for Barratt Due Musikkinstitutt. En varslet lovendring krever at private høyskoler må ha institusjonsakkreditering for å kunne motta statsstøtte. For å få slik akkreditering må man ha faglig ansatte tilsvarende 25 årsverk, 500 studenter og produsere 20 000 studiepoeng i året. I tillegg stilles det krav om infrastruktur og utforming av bygningsmassen, som særlig har vært en utfordring for Barratt Due.

Flere private utdanningsinstitusjoner har vurdert å bli innlemmet i større institusjoner for å oppfylle kravet. Både Barratt Due, Musikkteaterhøyskolen og Norges dansehøyskole har sett på muligheten for å bli kjøpt opp av Høyskolen Kristiania. Kritikere har fryktet at det viktige særpreget som kjennetegner disse skolene skal forsvinne i møtet med et utdanningskonsern som driver med alt fra markedsføring og PR, til hotell og reiseliv.

Men nå melder altså regjeringen at Barratt Due, og muligens andre, vil få unntak fra kravet om institusjonsakkreditering.

– Det skal fortsatt være mulig å være liten, så lenge institusjonen er skikkelig god, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø i en pressemelding.

Saken ble først omtalt i Klassekampen, og Synne Skouen har også belyst temaet i en kommentar i Aftenposten.

– En fantastisk anerkjennelse

Rektor Stephan Barratt-Due gleder seg over meldingen fra departementet.

– Det er en fantastisk anerkjennelse av regjeringen å gi oss dette unntaket nå. Vi vet ennå ikke nøyaktig hva det vil bety i praksis, men at vi eksplisitt blir løftet fram sånn er vi veldig takknemlige for. Det betyr at prosessen framover har fått en annen retning, sier Barratt-Due til Musikkultur.

Regjeringen vil sende et lovforslag på høring over nyttår, og satser på å fremme forslaget for Stortinget i løpet av 2019.

Sju institusjoner som i dag får tilskudd, vil i utgangspunktet ikke oppfylle kriteriene for institusjonsakkreditering. Regjeringen varsler at også mindre og faglig sterke institusjoner skal kunne oppnå institusjonsakkreditering, men hva det innebærer å være «skikkelig god» og «faglig sterk» er fremdeles uklart.

• Les også: Portrett med Sigyn Fossnes

Må finne nye lokaler

Dialogen med Høyskolen Kristiania er foreløpig lagt på is, forteller Stephan Barratt-Due.

– Prosessen er lagt på is, men den er ikke lukket. Vi vet ennå ikke hvordan den nye loven vil se ut. Derfor utelukker vi ingen muligheter. Nå begynner en ny prosess for å rigge oss for framtiden, sier rektoren.

Uavhengig av den nye lovendringen, vil skolen måtte ta viktige valg om veien videre.

– Vi har uansett utfordringer vi må løse i framtiden. I dag leier vi rundt 800 kvadratmeter av KLP Eiendom, som nå er regulert til boliger. Det betyr at vi må finne nye og egnede lokaler for store deler av vår virksomhet.

• Les også: Studentdrevet festival er blitt eget fag

Privat framfor offentlig

Barratt Due vurderte et samarbeid både med offentlige og private partnere. Det tydelige rådet fra departementet var likevel å søke samarbeid med en partner i privat sektor.

– Som privat stiftelse vil vi ha større handlingsrom enn om vi finner en partner i offentlig sektor. Samfunnet vil ha alt i bokser, og vi lar oss vanskelig innpasse. Barratt Due er en sammensatt institusjon hvor Høyskolen er bare én bit av virksomheten. Derfor tror jeg nok rådet fra departementet baserer seg på at vi ville kunne bevege oss friere utenfor offentlig sektor. Man kan jo ikke være halvveis statlig, sier Stephan Barratt-Due.

• Les også: Talentfabrikken Barratt Due

Talentutvikling – «akilleshæl» i musikklivet

Selv om Barratt Due nå har fått et pusterom, vil det være nødvendig både for skolen å definere sin rolle i framtidens utdanningssystem, og for samfunnet å definere hvilken musikkutdanning det vil trenge.

Stephan Barratt-Due beskriver talentutvikling som en «akilleshæl» i norsk musikkliv. Utfordringen er å sørge for at unge musikere er på et tilstrekkelig høyt nivå før de begynner i høyere utdanning, mener han.

• Les også: Tre tips til talentutvikling i kulturskolen

– Vi ønsker en høyskole med et «pre-college»-fokus. Konkurransesituasjonen for norske musikere er i dag internasjonal. Skal man lykkes som utøvende musiker i Norge, må man være på et internasjonalt høyt nivå for å være konkurransedyktig i markedet. Musikkutdanning skiller seg fra de fleste andre utdanninger ved at spesialiseringen starter i ung alder, mange år før man begynner å studere. Hvor langt man kan nå er avhengig av startkompetansen, spesielt i klassisk musikk og for strykeinstrumenter, piano og enkelte blåsere. Utdanningene i Norge er utmerkede, men om ikke startkompetansen er høy nok får man ikke fullt utbytte av studiet. Det er dette som må styrkes i Norge, sier Stephan Barratt-Due.