Benedicte Maurseth tar for seg skjebnen til de norske spelekvinnene som forsvant
Benedicte Maurseth, fersk vinner av Nordic Music Prize, er en spelekvinne for den nye tid. Men hvorfor ble hennes forgjengere så brått borte fra norsk kulturhistorie?
Det tar den prisbelønte folkemusikeren for seg i en ny bok kalt «Systerspel», med undertittelen «Spelet som var, og spelet som vart borte».
Den får følge av et album med samme tittel – og en vandreutstilling som blant annet viser frem den eldste hardingfela brukt av en spelekvinne. Den er fra 1784 og i boken beskriver Benedicte Maurseth hvordan hun for noen år siden reiste til Nordfjord museum for å se den.
– Ei slik fele hadde eg aldri sett før, og eg hadde trong for å sjå ho med eigne augo, då eg var byrja å leita etter kjelder om kvinner som har spela fele og hardingfele. «Kristi på stia», kalla dei ho som eigde fela. Ein bryllaups- og dansespelar som levde mellom 1793 og 1866. Ei spelekvinne, nett som eg, skriver hun i «Systerspel», som utgis av Fagbokforlaget.
Boken , vandreutstillingen og albumet blir alle lansert under Osafestivalen på Voss 29. og 30. oktober som del av bestillingsverket «Systerspel» , som er den sceniske versjonen av bokutgivelsen.
Da blir historien om spelekvinnene løftet frem – og «de er flere enn du trodde». Likevel ble de borte fra både hverdag og høytid, bevissthet og tanke, skrift og tale. Benedicte Maurseth lette dem frem, fra skriftlige omtaler så vel som muntlig tradisjon, og forteller både om dem og hvordan de en tid forsvant – for så i nyere tid å komme tilbake til tradisjonen.
Mange av spelekvinnene som omtales i boken blir også å høre på «Systerspel»-albumet som Maurseth kuraterer. Fra Kristiane Lund som i 1919 ble den første spelekvinnen som spilte inn hardingfele på grammofonplater, til ny tids navn som Helga Myhr, Signe Flatin Neset, Mari Eggen, Annbjørg Lien, Susanne Lundeng, Britt Pernille Frøholm med flere.
Det gis ut allerede fredag denne uken på plateselskapet Heilo, som i 1997 slapp samlealbumet «Meisterspel» uten en eneste kvinnelig utøver å høre. «Systerspel» følger opp dette.