Bjørg Pas: – Jeg er veldig, veldig glad i å spille
Det unge fiolintalentet øver opptil syv timer om dagen og sikter mot prestisjestudier i London. Men først skal hun løpe 200 meter.
– Skal du begynne rett etter at du er ferdig med videregående?
– Nei, jeg skal ta et friår faktisk. Jeg tenkte å være med på noen fiolinkonkurranser og skal spille mange konserter. Et slags turnéår. Og så skal jeg løpe litt friidrett. Det er en av mine største hobbyer, spesielt 100- og 200 meter.
– Morsomt! Men føler du at du har de ressursene du trenger i Norge, rent utdanningsmessig, for å fortsette med musikkutdanningen her, om du ville det?
– Ja, jeg føler at jeg har ressursene jeg trenger. Nå går jeg på Barrratt Due Musikkinstitutt, og de har en høyskole som er veldig bra. Og det samme med NMH.
– Jeg vil til London for å se verden, få innspill og inspirasjon til flere spillemåter.
Hollywood-klangen
– Du begynte å spille fiolin da du var fire år. Har du holdt motivasjonen oppe helt siden da?
– Ja, jeg har alltid elsket musikk, og jeg er veldig glad for at jeg startet da jeg var ung. Det har gått litt opp og ned med motivasjonen avhengig av hvordan jeg som person har utviklet meg. Men jeg kommer fra en musikalsk familie, og alle lærerne mine har vært fantastiske. Sånn overall har motivasjonen holdt seg veldig godt.
– Hvor mye øver du nå?
– Rundt fire til seks timer om dagen. Men hvis jeg har fri er det mellom fem og syv timer.
– Mellom fem og syv timer om dagen!
– Ja. Jeg er veldig, veldig glad i å spille.
– Har du noen spesielle forbilder?
– Jeg er utrolig glad i musikere fra «den gamle skolen», fra starten av 1900-tallet, spesielt [Jascha] Heifetz. Men også Janine Jansen.
– Hva er med Heifetz som gjør at du liker han godt?
– Jeg er utrolig glad i klangen i instrumentet, den gamle Hollywood-klangen. Og at alt han gjør høres enkelt og perfekt ut selv om det er veldig vanskelig. Det blir jeg inspirert av. Det er en liten perfeksjonist i meg.
– Jaså?
– Ja, kanskje litt for mye perfeksjonist av og til.
– Er det noen stykker du nå sikter mot å kunne perfeksjonere?
– Szymanowski fiolinkonsert 2. Den har utrolig mye personlighet i seg, og en karakter som er litt utfordrende for meg. Det er et veldig virtuost stykke, mye power. Det er noe den eldre generasjonen gjerne ville spilt, mens jeg som ung kan komme til å slite med å få den samme utstrålingen.
– Er det noe mer du har lyst til å si før vi legger på?
– Ja! Jeg vil gjerne få takket alle personene som har hjulpet meg med å bli den fiolinisten jeg er i dag, særlig alle lærerne som har hjulpet meg og de som har hjulpet meg finansielt – blant dem Anders Sveeas’ Allmennyttige fond som både har gitt meg stipend og låner meg en fantastisk fiolin!
– Oi, jøss! Hva slags fiolin er det?
– En Giovanni B. Guadagnini fra 1773.
– Det er litt av et stykke tre.
– Haha ja! Jeg er veldig takknemlig for at jeg får så mye hjelp og støtte, men noen ganger blir jeg litt sjenert når det er snakk om ting som jeg har fått eller lånt. Jeg vil helst bare vise frem nivået mitt – og takke de som har hjulpet meg ved å spille for dem! Det synes jeg er det beste med musikk, å gi folk en opplevelse gjennom å spille konserter.
