Brukte fem år på å skaffe finansiering til opera

–En gang fikk jeg svar på søknaden om støtte til «Systemet» med spørsmålet «hvorfor vil dere gjøre dette som en opera?» Vi kommer ikke veldig langt hvis vi må legitimere kunstformen i seg selv, sier Egersborg.

Egersborg mener også at søknadene blir svakere fordi det mangler egnede lokaler for å sette opp opera.

«Vi kommer ikke veldig langt hvis vi må legitimere kunstformen i seg selv».

–Når vi søker om støtte blir vi sammenlignet med performance-kunst og danseteater, som har mye betre fasiliteter for å skape de produksjonene de søker om. Det finnes ikke noe sted for opera, der vi er en naturlig del av konteksten.

«Vi ønsker å være en lekegrind for operasjangeren, hvor vi ikke låser oss fast i gamle dogmer innenfor opera som sjanger», skriver Operakollektivet på nettsiden sin.

– Er de store operainstitusjonene er for konservative?

– Åh, absolutt!

Egersborg forteller at det på teaterscenene er vanlig å invitere inn frie grupper til å sette opp sine selvstendige produksjoner, noe operahus ikke har tradisjon for.

– Det er ingen institusjon i Norge, som har som oppgave å skape grobunn for ny operakunst der man kan utvikle og skape noe som kunstner. Samtidig så pøser vi ut solister til et jobbmarked, som ikke vokser, men krymper. Det gir ingen mening.

Sammensetningen varierer

Camara Lundestad Joof er rådsmedlem og faglig leder for Scenekunst i Kulturrådet. Hun forklarer at Kulturrådet alltid forsøker å sette sammen de aktuelle utvalgene slik at de har bredest mulig scenekunstfaglig kompetanse.

– I dag er det 14 fagutvalg og til sammen 119 fagutvalgsmedlemmer under Kulturrådet. Hvis hvert fagområde skulle ha hatt spesialiserte utvalg for sjangre eller kunstneriske retninger og uttrykksformer ville det kreve store ressurser, skriver Joof på e-post til Kontekst.

Christine Thomassen, nestleder i Creo, er heller ikke nødvendigvis bekymret for sammensetningen av utvalgene.

– I mange utvalg er det kanskje ikke mulig i å ha kompetanse på alle sjangere man skal dekke til enhver tid. Kompetansen vil nok også variere fordi utvalgsmedlemmene regelmessig blir byttet ut.

Hun utelukker likevel ikke at det kan skje en sjangerfavorisering

–Det kan selvfølgelig skje, men min opplevelse er at de som sitter i disse utvalgene er veldig profesjonelle og veldig bevisst sitt ansvar.

Joof bekrefter at medlemmene i utvalgene skiftes ut jevnlig. Dermed varierer det hvilken spesialkompetanse, som er representert til enhver tid.

– I januar skal for øvrig Kulturrådet oppnevne nye utvalg, og ønsker innspill til medlemmer fra hele landet og med ulik bakgrunn, alder og sjangerkompetanse, meddeler Joof.

Nykomponert opera havner i skuffen

Operakollektivet satser på satiriske operaer, og «Systemet» beskrives som «en satirisk kammeropera om Nav og paradokser i velferdssamfunnet». Egersborg avkrefter Konteksts mistanke om at det er et stikk til velferdsstatens kulturstøtteordninger. Noen paralleller er det likevel.

-Operaen handler om borgerne som kommer til Systemet og ikke passer inn i den skjematiske saksbehandlingen. Støtteordningene passer ikke til den moderne bruker av velferdsstaten. Slik er det også med opera som sjanger; den faller mellom to stoler. Enten er det for dyrt, eller så ses det ikke på som en relevant uttrykksform.

Forestillinger som «Systemet» er nemlig kostbare.

-Man har både solister, musikere, scenograf og kostyme. Det er ofte hele pakken, sier Egersborg.

Ifølge han gjør lave budsjetter i det frie feltet at det er vanskelig å få satt opp planlagte forestillinger.

-Det ligger masse nykomponert opera i skuffene rundt omkring i landet og venter på å bli produsert, men det er vanskelig å få det opp å kjøre.

For mye til institusjonene?

På tross av dette, er 2023 et godt år for ny opera. Operakollektivet setter opp «Systemet» i samarbeid med Opera Trøndelag, og er i godt selskap.

– Der satses det hardt på mindre produksjoner av ny opera nå – det er veldig imponerende. I Trøndelag er det flere andre produksjoner av nyskrevne kammeroperaer i den perioden vi skal fremføre.

Også på Operaen i Bjørvika har de i september urfremført operaen «Fram» av Synne Skouen og Oda Radoor, og på årets program står også ungdomsoperaen «Ingenting» fra 2016.

Egersborg applauderer operaen for å satse på nye verk, men han mener uavhengige grupper har bedre forutsetninger for å være nyskapende. Han synes derfor det er uheldig at så store deler av midlene går til de store institusjonene.

-I strukturer med operasjef, castingsjef og hovedsakelig internasjonalt fokus, er det ikke så mye plass til at utøverne selv får være med i den skapende prosessen. Vi blir ikke selvstendige kunstnere, som tenker selv med mindre vi stimuleres til det, og ser at det finnes muligheter og fasiliteter for det.

Creos Christine Thomassen mener vi bør unngå å sette institusjonene og det frie feltet opp mot hverandre, og at de er viktige for hverandre

– Vi har en veldig høy grad av aktivitet i regions- og distriktsopera rundt omkring i Norge, og Den Norske Opera og Ballett har en avgjørende rolle for resten av feltet. Men at det trengs en større prioritering av penger til norsk kulturliv, det er det ingen tvil om, og det jobber Creo alltid for.