Røykesoner på festival er ikke et aktuelt tema, men det burde det være

Vi er like langt unna 2004 som vi da var fra 1986.

I 1986 kunne de fleste i Norge kun se på NRK, og den mest effektive måten å trykke ‘send’ på, var å slikke på et frimerke med bilde av kong Olav. Man telte tiøringer i en maskin i Kreditkassen.

Og man røykte overalt.

I 1986 var det lov å røyke hvor som helst og når som helst. Det kom innstramminger et par år etter.

Like mange festrøykere

I 2004 var jeg student, og i klinsj med en ung Venstre-politiker som insisterte på at folk skulle fortsette å ha muligheten til å røyke på utesteder og innendørskonserter – som da fremdeles delvis var lov.

Den unge politikeren mente at Dagfinn Høybråtens på den tiden nye røykelov var overformynderi og grunnleggende feil; det var de som ble plaget av røyken som skulle flytte seg – ikke røykerne.

Jeg mente ikke det samme, selv om jeg på den tiden røykte selv.

Det var egentlig ingen som vant den debatten mellom meg og Venstre-politikeren fullt og helt. Røykeloven ble en suksess, men en del av røykerne – festrøykerne – sluttet ikke.

Færre faste røykere

Og de har fremdeles ikke sluttet. I 2021 var det ifølge FHIs statistikk omtrent like mange av-og-til-røykere som det var i både 2004, 1986 og lenger tilbake enn det også.

I fjor sommer kom overformynderi-begrepet tilbake hos røykerne i nettavisenes kommentarfelt. Denne gangen da regjeringen la frem et forslag om røykeforbud ved blant annet utendørs idrettsområder, lekeplasser og holdeplasser.

Jeg spør meg selv hvem det er som røyker på en lekeplass.

Litt flere tall: Antall faste røykere i Norge har gått nedover siden 1986. Og blant den yngste aldersgruppen gikk det bratt nedover etter at røykeloven kom i 2004. Rundt årtusenskiftet røykte ca. 30 % av alle 16-24-åringer daglig. Nå er den samme aldersgruppen på 1-2%.

Det skal sies at en god del ungdom i denne aldersgruppen har gått over til å snuse. Ca. 15 % av unge kvinner og 25 % av unge menn snuser daglig.

Men av-og-til-røykerne holder altså på sitt, gjerne på festivaler.

Øya: 1 av 10 røykte

Under en tur på fjorårets versjon av Øyafestivalen – en festival som i det store og det hele ikke virker som en utpreget røykerfestival – var det påfallende. Tusen publikummere satt der, ved langbordene med tilmålt avstand, og mange tok seg en røyk.

På bordene hvor det var røykere, var det sådan askebegre. De måtte man bestille på samme måte som man bestilte øl eller popkorn – via mobilen. Jeg ble nysgjerrig, og spurte Øyas PR-sjef Jonas Prangerød om de da har noen tall på hvor mange som bestilte askebegre. Det hadde de.

Øya hadde plassert ut 252 bord, med plass til maks fire rundt hvert bord. I snitt var det bestilt askebegre til ca. 60 av bordene hver dag. Om det kun var én person eller alle ved bordene som røykte, hadde Prangerød ingen formening om.

Om jeg legger til grunn at alle som satt på bordene med askebeger på et eller annet tidspunkt tok seg en røyk, er vi ganske nærme 25 % som røyker på festival – men det er nok å overdrive.

Om jeg legger til grunn at det kun var én ved hvert bord som røykte, var det ca. 6 % røykere blant publikummerne – men det er nok å underdrive.

Så jeg er pragmatisk i mitt anslag. Si at 10 % røykte – altså cirka like mange som FHIs statistikk tilsier – som i dette tilfellet var 100 personer av 1000 på et relativt avgrenset område.

– Ikke spesielt plaget

Anekdotisk bevis: I min åttemannskohort var det tre som tok seg i hvert fall én røyk, én som kjøpte seg en pakke og som røykte noen selv før hen var veldig ivrig på å spandere røyk på resten av kohorten, og én som røykte sin egen pakke jevnlig gjennom hele seansen. Altså fem av åtte var røykere, som er over det beregnede gjennomsnittet.

Det var også over gjennomsnittlig plagsomt, men det sa jeg ikke så mye om i et forsøk på å bevare den hyggelige stemningen.

Det var også en som var gravid. Hun røykte heldigvis ikke. «Jeg ble ikke voldsomt plaget», sier hun. Men også: «Jeg hadde ikke digget å sitte på et bord hvor alle satt og blåste røyk i trynet på meg, verken som ikke-røyker eller gravid».

Vi ble enige om at røykesoner er en god løsning.

Røykesoner er en god løsning – i Sverige

For et par år siden skapte en ny, svensk røykelov «hodebry» for festivalene. Jeg spør Daniel Horn, en tidligere kollega og redaktør av den svenske utgaven av musikkmagasinet Gaffa, om det fungerer i praksis.

Han sier at på en musikkfestival som Way Out West er det egne røykesoner i grei avstand fra scener og serveringsområder. Betjeningen og personale passer på at de som patter på stumpen gjør så i oppmerkede soner.

Som ikke-røyker er Daniel veldig takknemlig for de nye reglene, men han har hørt at det kan virke litt omstendelig for de som røyker.

Ikke et tema i Norge

Denne røykeloven har foreløpig ikke kommet til Norge.

Jeg spør Tone Østerdal, daglig leder for Norske Konsertarrangører om dette er et tema.

Det er det ikke.

«Dette er ikke en problemstilling som virker å oppta norske festivaler i noen særlig grad. Vi får i hvert fall ingen henvendelser til oss som tyder på det, verken fra festivalene eller andre arrangører av store utendørsarrangementer. Og det er vel igjen en indikasjon på at denne problematikken heller ikke opptar publikum i noen særlig grad», skriver Østerdal.

Også Jonas Prangerød i Øya tviler på at det blir et forbud mot røyking på festivalen, men sier at det som kan bli aktuelt er «tydeligere kommunikasjon på at man bør vise hensyn».

Lars Tefre Baade, kommunikasjonsansvarlig for Tons of Rock, sier at Tons of Rock forholder seg som alle andre festivaler, til norsk lov – og det gjør også festivalens publikum.

Loven: innstramminger ikke diskutert

For det er ikke noe i loven som tilsier at man kan forby publikum å røyke på festivaler.

Jeg spør Helse- og omsorgsdepartementet hvilken myndighet regjeringen har til å stramme inn på røyking på festivaler.

Svaret, som kommer fra kommunikasjonsavdelingen til departementet:

«Det finnes i dag ingen hjemmel for innstramminger av røykeloven på arrangementer eller festivaler, og det er heller ikke diskutert.
Ifølge myndighetene er de aktuelle innstrammingene på «utendørs idrettsområder, lekeplasser og holdeplasser samt enkelte fellesområder i boligkomplekser».

Endringer i tobakksskadeloven har vært på høring, og nåværende regjering har ikke enda tatt stilling til hvilke av forslagene som skal følges opp:

«Departementet jobber for tiden med en ny tobakksstrategi, hvor eventuelle utvidelser av røykeforbudet vil vurderes», skriver departementet.

Inntil da kan man røyke nokså fritt utendørs på festival, akkurat som i 2004 – eller 1986.