Camilla Stoltenberg: – Kulturskolen burde være en obligatorisk del av skoletilbudet ⋆ Kontekst
Camilla Stoltenberg foran en oransje vegg
Det er for lite tilbud om kunst og kultur i den offentlige skolen, mener Camilla Stoltenberg. En endringsprosess må ifølge FHI-direktøren starte med lederskap og samarbeid. Foto:Trude Westby
Nyheter

Camilla Stoltenberg: – Kulturskolen burde være en obligatorisk del av skoletilbudet

Et ekstra, frivillig skoleår kan også kombineres med mer yrkesrettet læring, sier FHI-direktøren.

«Det er min personlige mening at kulturskolen burde være en obligatorisk del av skoletilbudet», sa Camilla Stoltenberg, direktør i Folkehelseinstituttet (FHI) under åpningsmonologen til kulturlederkonferansen som avholdes på Norges musikkhøgskole denne uken.

Til Kontekst presiserer hun at det ikke vil si at alle barn i så fall gå på kulturskole, men at alle skal ha rett og mulighet til å få dette som en del av det obligatoriske skoletilbudet.

Utgangspunktet for dette synspunktet kommer fra hennes arbeid med NOU 2019:3 «Nye sjanser – bedre læring – Kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner og utdanningsløp», hvor utvalget hun ledet så på hva som kunne bidra til å redusere kjønnsforskjellene i skoleresultatene.

– Et av forslagene, som jeg mener er et viktig forslag, var å lage en heldagsskole uten å øke timetallet, der skolen kan bli mer variert. Der man kan bryte opp skoledagen med fysisk aktivitet, og med mange av de fritidsaktivitetene som i hvert fall noen barn utnytter tilbud om etter skoletid, sier Stoltenberg til Kontekst.

– Det kan handle om idrett, eller det kan handle om kunst og kultur. Og det er ikke tvil om at mange ønsker å ha den type tilbud, men benytter seg ikke av det, eller får det ikke. Ved å gjøre kulturskolene til en del av skolen, så ville man kunne gi dette tilbudet til alle.

Et ekstra skoleår

Stoltenbergs utvalg pekte i 2019 også på at dersom kulturskolene kommer inn som en del av skolen, så kan dette tilbudet også knyttes til et frivillig ekstra skoleår mellom ungdomsskolen og videregående skole, inspirert av hva de har i Danmark.

«Ekstraåret innebærer et reelt miljøskifte for de danske elevene, som får opplæring fra spesielt kvalifiserte og utvalgte lærere, og dette kan bidra til økt motivasjon», heter det i utredningen.

– Halvparten av alle elever valgte et slikt skoleår mellom grunnskole og videregående skole, hvor de kan forbedre karakterene, hvor de kan få utforsket andre fag enn de som de har hatt tilbud om i grunnskolen, og hvor de kan få prøvd seg på en del fag som er mer yrkesrettede, og dermed kanskje finne ut litt mer om hva de vil, og hvordan de skal få det til videre. Kulturskolen ville hatt en rolle der også, sier Stoltenberg.

– Dette er jo ikke et forslag som er tatt opp videre politisk. Jeg skulle ønske at det ble tatt opp på nasjonalt plan. Det er jo forståelige grunner til at det er vanskelig å få til, men jeg mener at det vil være en stor styrke, og at det ville være veldig fint om det var kommuner eller fylker som valgte å gå i bresjen og prøve ut denne type modeller.

For lite tilbud om kunst i skolen

Stoltenberg gikk på Steinerskolen, hvor kunst og kultur var, som hun sier det, ‘helt integrert i alle deler av undervisningen, og i hele skoletiden’.

– For meg var det utrolig fint, og jeg har savnet det senere i livet, som en mer integrert del av hverdagen. Men jeg har sett hvordan skolene, de offentlige altså, er veldig ulike seg imellom i dag når det gjelder slike muligheter.

– Personlig tenker jeg det er for lite tilbud om kunst og kultur, men det gjelder også fysisk aktivitet. Hvis man hadde en heldagsskole som omfattet mer av det som mange barn gjør på fritiden, og mange barn i dag ikke får tilgang til, så hadde det vært veldig bra.

– Hvordan starter man denne prosessen?

– Jeg tror dette handler mye om lederskap. Hvis man skal kunne fremme både dette med kunst og kultur spesifikt, og også ideen om en heldagsskole, så tror jeg eksisterende og frivillige organisasjoner på helsesiden og eksisterende interesseorganisasjoner må gå sammen og snakke med politiske partier, storting og regjering.

– Jeg kan tenke meg at dette er noe som kultur- og likestillingsministeren vil sette pris på.

– Jeg tror det er mange som vil sette pris på det, men det er ikke bred nok politisk enighet. Så man må skape dette først, og da gjerne også ved hjelp av forskning som kan vise at denne typen skoletilbud er bra, at det finnes gode måter å gjøre det på, og at det finnes måter å gjøre det på som er kostnadseffektive.