Da Norges musikkhøgskole (NMH) stengte dørene i midten av mars, tok det ikke lang tid før myten om den sosiale studenttilværelsen ettertrykkelig ble bekrefta:

– Jeg tror at 40 prosent av tida jeg bruker på NMH er skravling. Og jeg er så glad i å skravle! Når man er et over middels sosialt vesen, er det ikke alltid like lett å holde fokus på skolen, med så mange hyggelige mennesker å prate med.

Johanna flirer gjennom Zoom-vinduet på datamaskinen, og innrømmer glatt at koronakrisa også har hatt sine oppsider: Hun har fått mer ro til å jobbe med studiene.

• Les også: Sangeksamen på Zoom

– Zoom funker overraskende godt til undervisning

Hver morgen etter å ha jogga, dusja og spist frokost, rydder hun soverommet og rigger seg til med datamaskin, notestativ og instrument. Musikkpedklassen var tidlig ute med å holde kollokvier over nett, for å hjelpe hverandre med å strukturere den nye hverdagen med hjemmeskole. Nå har rutinene satt seg, og behovet for å møtes digitalt er ikke like stort. Men både spilletimer og forelesninger foregår via Zoom. Det funker overraskende godt, mener Johanna, til tross for noen små utfordringer.

– På spilletimene spiller jeg med læreren på skjerm ved siden av meg. Det er litt rart, og blir ofte veldig intenst og effektivt. Man går glipp av småpraten som foregår når man fysisk kommer inn på en time. Nå står man klar, skrur på og så «ha det bra» når vi er ferdige, forklarer Johanna, som har fått erfare at Zoom ikke er en optimal formidlingsplattform for musikk.

– Programmet justerer for eksempel for dynamikkforskjeller, sier hun og illustrerer:

– Kommunikasjonen kan bli litt sånn: «Spill så svakt du kan.» «Jeg hørte ikke hva du gjorde nå, men jeg tror kanskje at …» Ha ha ha!

• Les også: Arrangøren Frank Nes: «2020 blir et økonomisk blodbad»

Håper på varige digitale takter

Den nye studiehverdagen kan se ut til å ha hatt en oppdragende effekt på lærerne også. Johanna håper de fortsetter å ta opp forelesninger og legge dem ut på nett. Sjøl har hun lært mye av å følge undervisningen fra studentleiligheten på Sogn.

– Jeg har lært mye av de digitale forelesningene, om hvordan vi kan bruke digitale arbeidsformer for eksempel. Jeg håper dette kommer mer inn i studiehverdagen når vi er tilbake til normalen. Og det gjelder ikke bare oss, men alle studenter, sier Johanna.

Hun mener lærerutdanningene ligger bakpå når det kommer til bruk av teknologi i undervisningen.

– Vi er kommet langt lengre teknologisk enn det vi bruker på høyskolene. Det snakkes om digitalisering av skolen, men man gjør ikke så mye.

Johanna håper koronakrisa kan ha gitt en digital dytt både til grunnskoler og høyskoler.

• Les også: Spiller for tomme saler

– Savner samspill

Men nedstengningen av Norge har selvsagt ikke bare hatt positive ringvirkninger – noe er også gått tapt for alle landets musikkstudenter. Samspill for eksempel. Det savner Johanna.

– Kammermusikk og band mister vi nå. Jeg veit at mange gjør det digitalt også, men jeg har ikke hatt kapasitet til det. Det å spille i samme rom, være sammen musikalsk, det savner jeg jo. Nå åpnes det mer for kor og korps, men man må ikke slippe opp for mye heller. Det er en balansegang. Jeg må ikke spille i band nå. Det kan vente, sier Johanna.

• Musikkultur følger Johanna fra første til siste dag på Musikkhøgskolen. Les de andre sakene i denne serien her:

• Å være eller ikke være musikkstudent – det er spørsmålet

• Kjærlighet ved første spilletime

• Å være sin egen lærer

• Studier og jobb – den vanskelige balansen

• Statusoppdatering etter ett år med musikkstudier

• «Dette halvåret har krevd mye av meg – det største krafttaket jeg har tatt»