Christer Falck: Artister må være engasjerte og ydmyke

Falck er kanskje verdensmester – i hvert fall norsk popkulturbransjemester – i folkefinansiering av musikk, film og bøker.

Med seriene Norske Albumklassikere på CD, LP og i bokform, samt Norske Filmklassikere (film og også bøker), har han samlet rundt 30 000 entusiaster som har vekket nokså kjente, mindre familiære og noenlunde glemte utgivelser opp fra dvalen.

– Hvor sært kan et tema være for en bok om musikk?

– Så lenge minst 150 personer har skrevet seg på listen, kan det være så sært det bare vil, sier Christer Falck.

– Noe går nesten av seg selv, som for eksempel alt som involverer Jokke, men vi har finansiert bøker om rockabilly fra Bærum, om bandet Onkel Tuka fra Halden, Colours Turned Red fra Haugesund for å nevne noen. Jeg må få si at de folka som er med i gruppene representerer en unik kunnskapsbank som vi drar veksler på.

– Kan man se noen fellesnevnere for de som klarer å oppnå fullfinansiering?

– Artistene selv må engasjere seg. Derfor er det en fordel med nålevende artister. Men man må også formulere innleggene på sosiale medier riktig. «Løp og kjøp» funker ikke. Artisten må synes det er stas at det kommer en bok og de må være ydmyke. Det må ligge en sult for prosjektet i bunnen og samtidig appellere til spleisfølelsen.

– Forfatterne derimot, må ofte jobbe mer med sitt publikum enn artistene. Men det er mange unntak: For eksempel Charlotte Myrbråten som skrev om Razika, har et vanvittig nettverk. Det samme gjelder Hannah Wozene Kvam som skrev om Einmal Kommt die Liebe.

– Hva slags type bøker skrives det?

– Det er opp til forfatterne. Vi har hatt alt: ren sakprosa, intervjubaserte bøker, hardcore nerdetekst, miljøbeskrivelser, noen har bakt inn seg selv … Cornelius Jakhelln skrev eksempelvis en poetisk bok om Backstreet Girls som hadde helt annen vinkling enn det harde rockelivet.

– Hvor stor andel av prosjektene går inn?

– Størst suksess har CD-ene hvor 97 prosent av alle prosjektene har gått inn. Når det gjelder bøker og LP-plater, så ligger de på rundt 85 prosent.

– Får du noe hjelp utenfra? Burde ikke onkel stat være med?

– Godt spørsmål. For å si det slik: Hadde noen gått inn med 20 000 kroner pr. bok, så hadde alle bøker gått inn. Staten kan godt bruke millioner av kroner på enkeltfilmer, men bruker fryktelig lite på å bevare det som allerede finnes.

– For all del: Kulturdirektoratet har gitt 500 000 kroner i prosjektstøtte i deres tilskuddsordning for kulturvern, og det er bra. Men dette bruker vi opp på noen uker. Og da kan ikke de støtte oss mer. Det er bare slik systemet fungerer.

– Hva er ditt beste folkefinansieringstips?

– Det må bety noe for den har prosjektet! Og man må bygge nettverk. Det er flere av bøkene som er såpass smale at det ikke hadde vært liv laga uten et nettverk. Men på denne måten har vi fått fortalt om en del av norsk musikkhistorie som ikke er beskrevet før. De store forlagene skriver kun om de største, og i leksikon er artistene bare tørt beskrevet.

– Jeg tenker dette som et puslespill: Tenk deg et bilde av by som er delt opp i 500 biter. Vi skriver musikkhistorien om hver enkelt bit. Leksikon blir et ti-biters puslespill til sammenligning.

Det nyeste tilskuddet til Norske albumklassikere – bokserien er Magnus Anderssons bok om Håkon Austbøs Messiaen-album Vingt Regards sur l’Enfant-Jésus.