Cocktail Slippers: – Vi skjønte det kunne ta lang tid

Vokalist Silje Hope danser på et bord i enden av lokalet, og synger ut hjertet sitt. Astrid Waller og Stine Bendiksen, aka Sugar Cane og Rocket Queen, ligger begge på ryggen på scenegulvet, mens de hamrer ut musikken på instrumentene sine. Det er fredagskveld på Internasjonalen i Oslo i august 2021.

Rundt om i salen sitter gjestene, delt opp i såkalte kohorter, og med god plass mellom seg. Drik-ke må bestilles via mobilen, og blir servert ved bordene. Det er høy stemning i salen, selv om det ikke er lov til å forlate plassene. Slik har det vært i halvannet år i hovedstaden, med lange perioder der ingen steder fikk holde åpent.

Et drøyt år senere møter jeg Cocktail Slippers for å intervjue dem til denne boken. Jeg spør hva de husker av den første fasen av pandemien.

– I mars 2020 var jeg i Danmark og besøkte foreldrene mine, forteller gitarist Stine Bendiksen. – Først tenkte jeg vel at dette ikke kunne være så farlig. Men så ble nyhetene bare mer og mer alarmerende, nærmest fra time til time. Da skjønte jeg at jeg måtte komme meg hjem til Norge.

– Vi i Cocktail Slippers hadde masse planer. Vi holdt på å spille inn en ny plate, og hadde også folk som var i gang med å booke konserter for oss, sier Silje Hope. – Vi skulle først gjøre en litt mindre runde, og deretter legge ut på en større turné rundt albumslippet. Alt det ble skrinlagt, så det som ble igjen var på en måte det mellommenneskelige.

– Jeg husker jeg så Wuhan-dokumentaren på NRK. Jeg leste også mye om hvordan det var i Italia, der de etter hvert måtte velge hvem som skulle få respiratorer. Med andre ord hvem som fikk leve, og hvem som måtte dø. Det føltes som om vi ikke hadde kontroll mer. Samtidig var det jo masse praktisk som vi plutselig måtte forholde oss seg til her hjemme.

– Alt forandret seg den 12. mars, sier bassist Astrid Waller. – Jeg var ute på et fotooppdrag den dagen, og plutselig begynte alle telefonene å kime. Det var som om vi hadde befunnet oss i en tidskapsel, der verden der ute var blitt helt annerledes på et par timer. Det som var bra for oss i Cocktail Slippers, var at vi i hvert fall hadde et album å jobbe med.

– Selv om vi valgte å være i kohorten til hverandre, kom det en periode der vi ikke kunne møtes – verken for å øve eller gå i studio, kommenterer Stine. – For min del var nesten det verste at vi ikke engang kunne gi hverandre en klem. Vi er kanskje i ferd med å glemme det litt nå, men det var en supermerkelig periode.

– Etter sommeren 2020 skjønte vi for alvor at dette kunne komme til å ta lang tid. Det kom jo noen lettelser iblant, men snart ble det enda verre igjen. Da måtte vi innse at det heller ikke ble noe av USA-turneen vi hadde planlagt.

– Etter hvert ble det jo mulig å spille litt mellom nedstengningene. Da var det ganske rart å oppleve at det var forskjellige restriksjoner rundt om i landet. Oslo hadde nok noen av de strengeste tiltakene i Norge, minnes Astrid.

– Vi ble flinke til å spille konserter uten alkoholservering for 15 sittende mennesker, der det egentlig skulle vært 150, forteller Stine. – Og vi gjorde ferdig albumet vårt, Shout It Out Loud!, som vi ga ut i september i fjor. Det var nettopp med tanke på å få spillejobber nå i sommer. Det har vi klart, selv om alt var så godt som fullbooket.

– Ingen tenkte i starten på hvor lang tid dette kom til å ta. Alle konserter og turnéplaner ble forskjøvet, for deretter å bli skjøvet på igjen og igjen, sier Silje. – Vi har tjent mindre enn vi ellers hadde gjort, men hver eneste konsert har vært en glede å gjennomføre.

– Vår første ordentlige konsert under pandemien var på Svalbard, der vi ble veldig godt mottatt, forteller Astrid. – Det var kjempegøy. Ellers brukte vi en del tid på det visuelle uttrykket vårt, på å lage videoer og på å være til stede på sosiale medier.

Som så mange andre måtte Cocktail Slippers bruke mye tid på å søke forskjellige ordninger under pandemien.

– Det ble mest avslag, men vi fikk heldigvis litt, noe som var til stor hjelp. Spillestedene og arrangørene var i akkurat den samme situasjonen. Det var til og med stamgjester som samlet inn penger til steder som ble beordret nedstengt, bare for at de skulle overleve litt til.

– Mange hadde ellers nok med å klare seg selv. Vi kjenner flere i bransjen som måtte skifte beite under pandemien, og for øvrig ble møtt med liten forståelse hos NAV. Nå er det en stor mangel på lydpersoner, fordi folk har måttet finne seg andre ting å gjøre.

– I dag slutter publikum opp om artister og band de alt kjenner til, og bruker pengene sine på det. Folk er blitt mer selektive, og har fått en høyere terskel for å sjekke ut band de ikke vet om fra før. Det er kanskje den største utfordringen akkurat nå, mener Stine.

– Samtidig ser vi flere unge mennesker på spillejobbene enn før pandemien – ikke minst jenter. De står gjerne helt forrest på konsertene våre. Unge folk mistet et par år på grunn av pandemien, så vi vet ikke helt hvilket utslag det får på sikt. Folk trenger samhold, glede og opplevelser. Kultur gir håp og glede, når ting er litt tøffe, avslutter Cocktail Slippers.