De nominerte til Musikkteaterprisen for scenekunståret 2021 er klare

Musikkteaterforum i Creo inviterer til årets festaften 04. april kl. 19.00 på Chat Noir Teater                                                     

Musikkteaterprisen deles i år ut for ellevte gang, og tradisjonen tro byr vi på sprudlende show, musikalske godbiter, samt utdeling av heder og ære i kategoriene Årets Musikal, Årets musikalartist, og Åpen Klasse! Årets prisutdeling ledes av tre sterke scenepersonligheter, Mathias Luppichini, Siren Jørgensen, og Sigurd Marthinussen, som alle er klare for å lede publikum gjennom en storstilt feiring av fag og bransje, i rammen av vakre Chat Noir Teater. 

Juryen for 2021 består av: Juryens leder: Renate Stridh, regissør / pedagog. Juryens medlemmer: Tor Ingar Jakobsen, komponist, Per Christian Selmer Andersen, anmelder og journalist, Merete Lingjærde, Dosent jazzdans KHIO.

JURYENS BEGRUNNELSE FOR NOMINASJONER:

Årets Musikalartist, nominerte:ENSEMBLET I MUSIKALEN INGVAR! – En møbelsaga, Oslo Nye CentralteatretHvordan spiller man en IKEA-lampe? Hvordan få et kor til å syde i to timer? Og hva i alle dager skal du gjøre med Ingvar Kamprad som musikalrolle? Disse vanskelige spørsmålene besvarer Oslo Nye Teaters ensemble på seks – og band på to – på en helt fantastisk måte. Her er ikke en falsk tone. Og ikke en eneste kjedelig bevegelse. Ensemblet i Ingvar! makter å lage en helaftens musikal med nesten bare fysikalitet, musikalitet og ren spilleglede. Så lekent, så presist – og så innmari morsomt gjort. Ensemblet har svært godt samspill og samklang. De lytter til hverandre – og klarer med det også å bygge hverandre opp som individer på scenen. Aktørene er  likeverdige på scenen, slik at det er umulig å ikke nominere dem samlet. Ensemblet består av: Sindre Postholm, Ingvild Holthe Bygdnes, Gunnar Eiriksson, Henriette Faye-Schjøll, Anette Amelia Larsen og Kim Helge Strømmen, samt bandet ved Simon Revholt og Bibi Nerheim. 
SOLVEIG ANDSNES, Next to Normal, Lørenskog HusDiana i Next to Normal er en av musikallitteraturens svenneprøver. I Solveig Andsnes rollearbeid samspiller det vokale, emosjonelle og fysiske i en imponerende helhet. Andsnes får frem alle Dianas nyanser, fra det såre og søkende til det maniske, rasende og redde. Hun er rørende og totalt tilstedeværende i rollen, som for eksempel når Diana ikke holder ut å være i sin egen kropp. Eller da hun kapitulerer for sønnens sirenesang eller trår varsomt i møte med sin datter. Andsnes består svenneprøven med glans.
ULRIKKE BRANDSTORP, Mamma Mia!, Scenekvelder/FolketeateretSophie i Mamma Mia! er nok ikke den mest kjøttfulle musikalrollen i verden. Det er en uskyldig pike i 90-tallsbukser som skal gifte seg og som leter etter faren sin. Likevel klarer Ulrikke Brandstorp å være dønn troverdig i nesten tre timer til ende. Og ikke bare det. Hun er dønn sjarmerende, får taket til å løfte seg i sang- og dansenummerne – og hele salen til å engasjere seg i hvem som er faren hennes. I Mamma Mia! viser Brandstorp at hun har format til å fylle en hovedscene – og til å etterlate salen i euforisk musikalrus.
MONICA DYBWAD, Next to Normal, Lørenskog HusNatalie i Next to Normal er en kompleks karakter, og Monica Dybwad gjør henne til stykkets mest troverdige figur. Natalie er både sårbar og sterk, og Dybwad får godt frem nyansene i de ulike følelsene. Det er spennende å se hvordan hun klarer å uttrykke motstridende følelser samtidig. I samme replikk kan hun både være et sjenert og kjærlighetstørst barn – og en trassig tenåring. Hun beveger seg fort mellom overlevelsesmekanisme – og håpet om å få være viktig for noen. En prestasjon juryen ble sterkt grepet av.

Årets Musikal, nominerte:Musikalen Ingvar! – En møbelsaga, Oslo Nye Centralteatret/Det Andre Teatret.Tekst og musikk: Erik Gedeon Og Klas AbrahamssonDenne møbelmusikalen ble først satt opp på skuespillernes egen MusikalLab, før den fant veien inn i repertoaret. Det merkes at Ingvar er et resultat av purt engasjement og ren spilleglede. På Centralteatret er Ingvar blitt til en fri og gæren teaterlek. Hver enkelt utøver klarer å både være et møbelkor som forteller historien sammen, men også å ha egne personligheter i ensemblet. Sjelden har vel en IKEA-lampe blitt tolket bedre enn av Ingvild Holthe Bygdnes. Juryen har også merket seg Sindre Postholms lekne og presise tolkning av Ingvar selv. Selv om forestillingen ble satt opp midt i en pandemi – og en teaterstreik – og således mangler både kulisser og full sal, er det blitt et herlig overskuddsprosjekt. Ekstra ros til lysdesigner Henrik Stoltz Vernegg, scenograf Monica Valsø, koreograf Thea Bay og regissør Mats Eldøen for å få et nesten tomt scenerom til å virke stort og grenseløst.
Mamma Mia!, Scenekvelder/FolketeateretTekst og musikk: Benny Andersson og Björn Ulvaeus, og Stig Andersson. Ingen kan beskylde Mamma Mia! for å være en fornyelse. Denne musikalen har vært den samme i over 20 år, og Scenekvelder har ikke gjort noe for å endre på suksessformelen. Men jommen så den svinger! På Folketeatret er Mamma Mia! en skikkelig konsertopplevelse, som strutter av energi fra første takt til siste scene. Orkesteret låter helstøpt og solid, og overbeviser med sin profesjonalitet. Det groover, det er tight, og soundet er stilmessig korrekt. Ensemblet består av vokalt sterke musikalartister fra øverste hylle. De puster liv og friskhet inn i materialet, for eksempel i den effektive koreografien som får taket til å løfte seg i nummer som “Voulez vous” eller svømmenummeret i “Lay all your love on me.” Gode skuespillere som Ingar Helge Gimle, Siren Jørgensen og Siw Anita Andersen får selskap av Super Trouper Karoline Krüger og en yndig og sterk Ulrikke Brandstorp. Folketeatret leverer på internasjonalt nivå. 
Next to Normal, Lørenskog HusTekst og musikk: Brian Yorkey og Tom Kitt.Det er et stykke fra Lørenskog til Broadway, men likevel klarer Lørenskog Hus å lage en nedpå, naken og svært troverdig versjon av denne moderne klassikeren. Musikalen er nedskrelt uten særlig med kulisser eller påfunn som skuespillerne kan gjemme seg bak. Det er heller ikke fokus på at det er en bipolar lidelse som forestillingen kretser rundt. Isteden har regissør Ola Beskow laget en høyst menneskelig forestilling om å være i en familie. Orkesteret under Peder Varkøys ledelse lyder delikat og fint, og det er gjort gode valg i orkestreringen. Juryen har også merket seg prestasjonene til Solveig Andsnes og Monica Dybwad, som spiller mor og datter i kammermusikalen, samt oversettelsen til Aleksander Engevik. 
Tolvskillingsoperaen, Det Norske TeatretTekst og Musikk: Bertolt Brecht og Kurt Weill.Når du tror du har sett alt, kommer Tore Vagn Lids versjon av Tolvskillingsoperaen inn fra venstre. Denne krevende – og svært vellykkede – moderniseringen av Bertolt Brecht og Kurt Weills ironiske operette blåser oss av banen. Her er det syngende roboter (som juryen gjerne vil gi en egen pris), dyreavatarer og så mange samtidsreferanser, at man bør se den mange ganger for å få fullt utbytte. Aller sterkest står imidlertid de musikalske prestasjonene. Bandet spiller presist, og sangerne følger opp. Kjersti Dalseide som Polly mestrer både operetten og de rølpete passasjene i Weills musikk. Hun klarer også å lage en karakter som spenner mellom plump og elegant. Det samme kan sies om Kristoffer Olsens beinharde Mackie Kniven og Gina Bernhoft Gørvells resignerte Bule-Jenny. Tolvskillingsoperaen er blitt en musikal som ikke etterlater noen likegyldig – og som føles både sterk og aktuell i 2022.

Åpen kategori, nominerte:Gisle Kverndokk & Øystein Wiik, for musikk og tekst til musikalen Jorden rundt på 80 dagerMed scoret til musikalversjonen av Jorden rundt på 80 dager har Gisle Kverndokk og Øystein Wiik nok en gang bevist at det lages musikkteater på høyt internasjonalt nivå i Norge.

Kverndokk stadfester at han er en erfaren og allsidig komponist. Han skriver gode melodier, uten at de blir banale, og med en kompleksitet uten at de mister nerven. Musikkdramaturgien er formidabel, og bidrar til å fortelle historien på en mesterlig måte. Musikken og teksten sitter godt sammen, så den gode librettoen til Wiik kommer godt frem. En libretto som er leken der den skal være det, og svulstig der det er påkrevd. Et godt stykke håndverk på internasjonalt nivå. 

LENA KRISTIN ELLINGSEN, for rollen som Tilda Trubadura Floppfenstrasse i En julenattsdrøm på Nationaltheatret

Lena Kristin Ellingsen har fått en vanskelig skuespilleroppgave i “En julenattsdrøm”. Hun spiller i en barneforestilling, men rollen er en “tysk barneteaterekspert” med sadistiske trekk. Ellingsen løser det ved å bruke alle fagets disipliner. Hun er brå og kantete i bevegelsene, slik at figuren blir redselsfull for barn og hysterisk morsom for voksne. Hun har en nyanse av utenforskap i spillet, og klarer å være både slem og gøy ved å spille en karakter totalt blottet for humor. Tilda er god på sang og tango, men grusom på barneteater. Ellingsen beviser atter en gang at hun er en skuespiller av stort format – også i de små rollene.

GJERMUND ANDRESEN, for scenografi til En julenattsdrøm/Nationaltheatret og Kristina fra Duvemåla/Bømlo Teater.

I 2021 har juryen lagt merke til to helt ulike univers som scenograf Gjermund Andresen har skapt.  Med scenografien på En julenattsdrøm har Andresen tatt noen modige valg. Istedenfor å lage en maksimalistisk barneforestilling, har han snudd hele scenografien.

Vi som sitter i salen ser alt som skjer backstage – og også et speilbilde av Nationaltheatrets sal. Det er visuelt, spennende – og får barna til å skape egne bilder. Det blir som et slags omvendt Trollmannen fra Oz, der det som er bak gardinen er enda mer magisk enn du trodde. I Kristina fra Duvemåla bruker Andresen et rent og symbolsk språk. Her skapes scenografien ut av fjellets og steinens hardhet. Andresen forankrer menneskene til marken gjennom jord, vann og ild.

Bortgjemte små, røde hussiluetter forteller om utvandrernes harde kår i det gamle landet. I andre akt vokser det frem kornstrå gjennom scenegulvet: Et poetisk og sterkt symbol på håp og livskraft. Ofte kan musikalscenografi virke generisk og innkjøpt. Det er den aldri hos Gjermund Andresen. Han tar makten over scenerommet, og minner oss om at scenografi er en essensiell medspiller i en hver forestilling. Noen ganger kan den fortelle hele historien. 

Årets musikalartist deles ut til en person, som gjennom artistiske kvaliteter, egenart/originalitet, og særlig kunstnerisk innsats har utmerket seg spesielt innen profesjonelt musikkteater i Norge i inneværende år.

Årets Musikal deles ut til en musikkdramatisk produksjon med høy kunstnerisk kvalitet, egenart/originalitet, og som har utmerket seg i inneværende år.

Åpen Kategori går til særlig kunstnerisk innsats og/eller utvikling av musikalsjangeren i året som har gått. De nominerte kan komme fra alle teaterets kunstneriske felt, som ikke passer inn under «årets musikal» eller «årets musikalartist».