– De trengte en som kunne danse i høye hæler

Sunset Boulevard, Evita, Jesus Christ Superstar, Guys & Dolls. Dette er bare noen eksempler på musikaler Erik Høiby har spilt i. Og det stopper nok ikke her.

– Nå er det blitt tjue år i Sverige. Det er helt crazy.

Høiby er opprinnelig fra ei bygd som heter Lundersæter i Kongsvinger kommune. Dette er i skogene mot grensen til Sverige. Faktisk har Kongsvinger et knøttlite, men levende musikkteatermiljø.

– Hva brakte deg til Sverige?

– Det hele begynte på Kongsvinger hvor to lokale, profesjonelle dansere sa til meg at jeg burde søke Balettakademien Göteborg når jeg ble eldre. Jeg var fjorten år da, sier Høiby.

Danserne hadde selv erfaring fra skolen og visste at den var god.

– Jeg tenkte ikke så mye på det da, min drøm var å bli popstjerne. På den tiden var ikke musikaler helt innafor for meg, forklarer han.

Finne utdanning

Høibys første mål var Liverpool Institute for Performing Arts (LIPA) i Liverpool, for å bli popstjerne. Der fikk han klar beskjed: «Du passer bedre til musikal».

– Da ble det veldig mye som dyttet meg i den retningen. Jeg tok kontakt med Bårdar. Det var et naturlig sted å begynne, men auditionvinduet hadde akkurat lukket seg. Så jeg løy til dem.

– Løy du?

– Ja.

Høiby sa at han ikke hadde hatt tid til å komme på audition. Kunne han komme alene litt senere?

– Og de sa ja! Jeg dro til Oslo og kom inn på Bårdar. Da skjønte jeg at jeg hadde anlegg som musikalartist.

Bårdar er toårs studium hvor man må kvalifisere seg for andre året. Det var ikke Høiby så komfortabel med, selv om han kvalifiserte.

– Samtidig hadde jeg søkt og kommet inn på Balettakademien i Göteborg. Det er treårs studium og det passet meg godt. Jeg hadde behov for å spisse en del ting og det fikk jeg gjort der.

Jobbet lite i Norge

– Hvordan opplevde du forskjellen mellom det å studere i Sverige kontra Norge?

– Det er ikke til å komme ifra at nivået er høyere i Sverige. Konkurransen er hardere, og det presser nivået opp. Dessuten har de flere studietilbud, sier Høiby.

Samtidig som han gjorde de siste forestillingene på studiet, ble Høiby forespurt om å hoppe inn i en ensemblerolle på My Fair Lady på Göteborgsoperaen. Dette fylte et tomrom den første sommeren etter utdannelsen.

– Etter sommeren hadde jeg nemlig fått jobb i Jesus Christ Superstar i Malmö. Og siden har jeg klart å være i jobb som frilanser.

– Du har ingen faste ansettelser? Kun frilans?

– Ja! Kun prosjektbasert jobbing.

– Det har åpenbart fungert siden du har blitt i Sverige?

– Det kan man si. Tida har gått, man har hatt jobb. Det er fantastisk at det har blitt slik.

– Hva er den største produksjonen du har gjort?

– Det var hovedrollen i Priscilla, Queen of the Desert. Den produksjonen etablerte meg som et navn her. Det var 2013/14.

Sverige: proffere og mer internasjonalt

– Kan du si noe om forskjellene mellom å jobbe i Norge kontra Sverige? Eller, du har kanskje ikke så mye erfaring med det?

– Nei, det har jeg faktisk ikke. Eneste jobbing i Norge er mindre ting, knyttet opp mot MGP. Så, nei, sier Høiby, før han legger til:

– Men rent generelt er mitt inntrykk at Sverige har et mer internasjonalt fokus. Norge er kanskje mer folkelig?

– Hva med den svenske musikalscenen? Kan du utdype litt om hvordan du opplever den?

– Den er selvsagt større enn den norske. Her gikk produksjonene i ett år, mens i Norge spilte man kortere, sier Høiby.

Likevel:

– Men jeg ser jo også her at produksjonene spiller kortere og kortere.

Høiby mener at dette skyldes at det er flere aktører som slåss om samme publikum og at bransjen fortsatt er preget av etterdønninger fra pandemien.

Popmusikk og MGP

– Hva driver du med mest nå? Du er jo ikke bare musikalartist, mener jeg.

– Nå er det mest sang. Det er jo der drømmene startet. Drømmen om å bli popstjerne.

Høiby prøver å holde jobbingen mest til Stockholm, der han bor.

– Da er det noen jobber som forsvinner, men jeg har hele nettverket mitt her. Låtskrivere og produsenter og lignende. Min siste produksjon var David Bowies Lazarus. Det var fantastisk å få dykke ned i hans musikk. Nå skal jeg på call-back den 2. april på en nyskrevet produksjon.

– Kan du si hva det er for noe?

– Nei. Det kan jeg ikke. Det er fortsatt hemmelig, sier Høiby og ler hjertelig.

– Jeg har gått videre og skal gjøre en gjennomlesing med regissør nå i dag, faktisk.

– Du er og låtskriver. Hvor mye tid tar det?

– Nå tar det mer tid enn før. Jeg er nemlig del av et lite team bestående av Rick Sloboda fra Canada, og produsent Viktor Grimon.

Høiby møtte Sloboda på Facebook under pandemien. Nå jobber de med å selge inn låter til internasjonale artister.

– Du var med i MGP-finalen i Lisboa i 2018. Hvordan fikk du til det?

– Kort fortalt, så er regiassistenten på Priscilla en viktig person inne i svensk MGP og han anbefalte meg til Moldova.

– Moldova?

– Ja. De trengte en som kunne synge, hadde en viss høyde og som kunne danse med høye hæler. Jeg hadde gjort det en del, kan du si.

Låten My Lucky Day med DoReDoS endte på tiende plass i finalen.