Dette er en artikkel som inngår i en større temapakke om instrumentalundervisning av små barn. Les hovedsaken her.

«Kulturskolen skal gi opplæring av høy faglig og pedagogisk kvalitet til alle barn og unge som ønsker det», står det i rammeplanen for kulturskolen. Men alle – det kan være så mangt.

– Ja, dette er et stort spørsmål, medgir Morten Christiansen, direktør i Norsk kulturskoleråd.

– Er det alle mellom 6 og 19 år, eller alle mellom 0 og 100? Vanskelig å svare på, og en kulturskole for alle er en krevende visjon. Vi jobber stadig med å definere hva vi mener når vi sier «en kulturskole for alle».

Forskjellene i kulturskoletilbudet i ulike kommuner er store, også når det kommer til hvilke aldersgrupper kulturskolene henvender seg til. Noen kommuner setter grenser for alder og inntak, mens andre har et tilbud til barn i førskolealder. Edvin Eriksen, som har ansvar for statistikk i Kulturskolerådet, forteller at 4946 av de om lag 100 000 elevene som går i kulturskolen, er barn under skolealder.

– De fleste av disse går nok på dans. Jeg vil tro at det er fint lite instrumentalundervisning under grunnskolealder, sier Eriksen, som har lang fartstid i Kulturskolerådet.

Han forteller at det ikke finnes statistikk og dokumentasjon på hvilke disipliner elevene i kulturskolen tar del i. Derfor er det også vanskelig å si noe sikkert om tilbudet til de yngste barna.

Christiansen påpeker at det er mange meninger om tidlig start når det kommer til instrumentalundervisning.

– I talentutviklingsarbeid sier mange at det er lurt å starte tidlig, og det ser vi jo på resultatene, spesielt innafor stryk. Men om dette strides de lærde, sier Christiansen, som blant annet viser til eksempler på unge som har starta på fagott som 16-åringer, og nådd et svært høyt nivå.

– Dette har litt å gjøre med hva slags instrument man spiller. Vi vil ikke være negative til kulturskoler som ønsker å sette i gang et tilbud på for eksempel minitrompet for barn i førskolealder. Men da må det finnes kompetanse, og man må legge til rette for det, sier Christiansen.

Kulturskolerådet kan ikke bestemme hvordan kulturskolene skal drives.

– Likevel, rammeplanen «Mangfold og fordypning» er et viktig og sentralt dokument som bør være retningsgivende for kommunene, påpeker Christiansen, og lirker en oppfordring opp av ermet:

– Det å tenke at kulturskolen skal være noe mer enn én time og så stikke av igjen, at det er et sosialt apparat rundt – der har kulturskolene litt å gå på i alle aldersgrupper, mener direktøren, og tar fram et eksempel fra hjemkommunen Verdal:

– Der har vi Verdal junior-spellemannslag som samarbeider med kulturskolen. De lar de yngste elevene få delta i samspill. Barna blir dermed del av et sosialt fellesskap fra dag én, kombinert med individuell oppfølging på instrumentet.