Telemarksforskings anbefaler at musikklivet på Innlandet organiseres etter modell av Teater Innlandet, med en kunstnerisk leder, fire administrative stillinger og et kunstnerisk råd – alle på åremål. Modellen er tenkt organisert som et fylkeskommunalt foretak uten faste musikerstillinger, men det foreslås å opprette en frilanspool der musikere kan leies inn til enkeltproduksjoner.

20 millioner

Det går fram av rapporten «En høysang for Innlandet – Ny fylkeskommunal satsing på musikk i Oppland og Hedmark», som ble offentlig i slutten av juni. Som Musikkultur har omtalt tidligere, var rapporten bestilt av Hedmark og Oppland fylkeskommuner for å utarbeide en modell for felles musikksatsing i nye Innlandet fylke fra 2020.

Den økonomiske rammen for produksjon er satt til 20 millioner kroner i året, der fylkeskommunen dekker 70 prosent og resten foreslås dekket av vertskommunene.

Den nye modellen for musikksatsing på Innlandet skal vedtas i både Hedmark og Oppland fylkeskommuner til høsten.

Les også: Ny musikksatsing i Hedmark og Oppland

– For ensidig

Magnus Mulligan i MFO Oppland og Hedmark er positiv til at det er kommet en utredning og at Hedmark og Oppland ser ut til å samles om felles ideer. Samtidig ser han utfordringer.

– Rapporten slår fast et beløp på 20 millioner. Det er ganske lite i en så stor region. Jeg skulle ønske de turte å satse mer på musikk, og at de hadde startet i en annen ende. Hadde de først spurt hva man ønsker seg, så hvordan det kan realiseres, og til slutt hva det vil koste, ville kanskje rapporten fått et annet utfall, sier Mulligan. Han synes også lite om at det anbefales en ordning uten fast ansatte musikere.

– Sett fra et musikerperspektiv er en fast stab viktig for samspill, samhandling og kollegialitet. For å få folk til å bosette seg i regionen og bli en del av samfunnet for øvrig, må det skapes et livsgrunnlag. Med denne modellen er du avhengig av å frilanse mye andre steder. Jeg har mer tro på en kombinasjon av en fast ansatt kjerne med frilansere rundt, sier Mulligan. Han viser til Musikk i Nordland, som kombinerer ulike nivåer i kretsløpet.

– I Nordland satses det både på et ensemble og en distriktsmusikerordning, samtidig som frilansere spiller en viktig rolle. Rapporten til Telemarkforsking legger kun an til et frilansnivå. Det blir for ensidig. Jeg etterlyser en mer langsiktig og helhetlig tankegang, sier Mulligan.

– Må spisses

Rapporten nevner også tre andre mulige modeller kalt orkestermodellen, fondsmodellen og arrangørmodellen, men disse anbefales av ulike grunner ikke. Daglig leder Aagot Stoltz Meyer i Sinfonietta Innlandet legger ikke skjul på at hun gjerne skulle sett en satsing på et ensemble. Likevel er hun positiv til den anbefalte modellen, og viser til at en frilansbasert prosjektform har fungert bra for sinfoniettaen i en årrekke.

– Vi har hatt en god utvikling både i kvalitet og sjangerbredde på tross av frilansorganisering. Det vi har savnet har bl.a. vært en administrativ ressurs. Hvis politikerne vil gå inn for denne modellen, tror jeg det er gode muligheter til å få til noe bra – og jeg ser også muligheter for sinfoniettaen i dette bildet. Kanskje kan en andel av en produsentstilling brukes til å administrere et frilansbasert ensemble, foreslår Stoltz Meyer. Også hun er skeptisk til kostnadsrammen.

– Det sier seg selv at bred formidling til 48 kommuner for 20 millioner kroner i året er en krevende oppgave for en liten administrasjon. Alle kommuner skal få oppleve noe årlig, arrangørsteder skal utvikles, i tillegg til at det skal jobbes med kvalitet. Jeg ser en fare for utvanning både geografisk og sjangermessig med mindre tankegangen spisses. Nå trengs en faglig diskusjon fram mot et eventuelt vedtak for å sikre at det skjer, sier Stoltz Meyer.

Les også: Orkester lagt på is

– Spenstig modell

Daglig leder Trond Eklund Johansen i Hedmark og Oppland musikkråd er optimistisk til en modell à la Teater Innlandet.

– Jeg synes dette er en spenstig modell som åpner for å bygge mange gode relasjoner og prosjekter. At samhandling med det lokale kulturlivet i hele regionen er et av kriteriene, er selvsagt noe vi i musikkrådet er positive til. I tillegg tror jeg det som foreslås er oppnåelig selv uten et kraftig statlig bidrag, sier Eklund Johansen.

– Hva synes du om den foreslåtte kostnadsrammen på 20 millioner?

– Det er ikke mye, men det matcher landsdelsmusikerordningen i noen fylker. Jeg håper på mer penger i potten, både fra regionalt og statlig hold. Kanskje er sjansene for statlige midler større med en formidlingsaktør framfor et ensemble, siden denne modellen stimulerer flere musikkmiljøer parallelt, sier han.

Også daglig leder Trond Grovane Moe i MØST (Musikknettverk Østlandet) er positiv den anbefalte modellen.

– Rapporten diskuterer mange aspekter ved musikklivet i vår region, og det er positivt at det legges vekt på et arrangørperspektiv og at modellen kan bli en oppdragsgiver for utøvere i det frie musikkfeltet. Jeg skulle gjerne sett at de frie prosjektmidlene var høyere, men jeg synes rapporten og anbefalingene er et godt utgangspunkt for videre arbeid, sier han.

Behandles til høsten

Ifølge Randi Langøigjelten, fylkessjef for Kultur, bibliotek og kompetanse i Hedmark, skal rapporten til politisk behandling i både Hedmark og Oppland fylkeskommuner til høsten.

– Når politikerne har gått inn for en modell, vil det vi legge opp til en prosess for å samle innspill fra musikkfeltet, som del av et grunnlag for å gjennomgå og justere modellen som skal utvikles. Vi håper at den anbefalte modellen kan bli et fyrtårn, og en banebrytende måte å jobbe på som regional utviklingsaktør i musikkfeltet, sier hun.

– Hvorfor frilansmusikere framfor faste ansettelser?

– Det er fordeler og ulemper ved begge deler. I feltarbeidet til Telemarkforsking mener overraskende mange informanter at ansettelser ikke er nødvendig. De ser faste ansettelser som en sementerende ordning uten mulighet for samme sjangerbredde som en prosjektbasert modell gir. Til sjuende og sist handler det om hva man vil, og det blir det en politisk oppgave å beslutte, sier Langøigjelten.