Trodde du sensur og fengsling av kunstnere var noe som foregikk i andre deler av verden? Da må du tro om igjen.

Den uavhengige organisasjonen Freemuse, som jobber for kunstneres ytringsfrihet, la i går fram rapporten «Security, Creativity, Tolerance and their Co-existence: The New European Agenda on Artistic Freedom of Expression».

380 brudd på kunstneres ytringsfrihet i 28 europeiske land dokumenteres i rapporten. Bruddene har foregått fra januar 2018 til oktober 2019, og dette er bare en liten del av det totale antallet saker, skriver Freemuse. Også Norge er nevnt. (Se faktaboks for flere tall fra rapporten.)

• Les også: Kvinnelige kunstnere er under press over hele verden

– Måtte korrigere min virkelighetsforståelse

Sverre Pedersen er den internasjonale organisasjonens kampanjeleder ved det nyetablerte norgeskontoret. Han karakteriserer det som et sjokk å oppdage at Vest-Europa ikke er noe bedre enn Øst-Europa når det gjelder trusler mot kunstneres ytringsfrihet.

– Da jeg for første gang satte meg inn i Freemuse sin årlige rapport, som dokumenterer situasjonen for kunstneres ytringsfrihet på verdensbasis, måtte jeg korrigere min egen virkelighetsforståelse. Når man snakker om brudd på kunstneres rett til å ytre seg i Europa, tenker man som regel på land som Russland, Tyrkia, Ungarn og Polen. Men bildet er dessverre mye mer nyansert, sier Sverre Pedersen.

• Les også: Jobber for at kunstnere skal engasjere seg i ytringsfrihet

Spania – Vest-Europas versting

Spania topper lista over land som har fengsla flest kunstnere – hele 14 kunstnere har fått fengselsstraff i løpet av nærmere to år, mens én er blitt fengsla i Storbritannia. Storbritannia og Spania er de vesteuropeiske landene som går igjen i den dystre statistikken. Ellers er Tyrkia, Russland, Hviterussland og Ukraina Europas verstinger når det kommer til land som har fengsla, tiltalt, anholdt eller gitt reiseforbud til kunstnere.

Musikerne er den mest utsatte gruppa.

Men hva er grunnen til opphopningen av saker i Europa? Freemuse sin daglige leder, Srirak Plipat, forklarer utviklingen slik:

– Europas kulturelle verdier blir utfordret av framveksten av populismen, og de nye, uregulerte offentlige plassene på nettet, som innskrenker kunstneres ytringsfrihet, uttaler han i en pressemelding.

• Les også: Antiterrorlover blir brukt for å kneble kustnere

Myndigheter og religion truer ytringsfriheten

Det er først og fremst myndigheter som truer kunstneres ytringsfrihet. Freemuse ser en økende tendens til at myndigheter straffeforfølger musikere, og særlig rapartister, med bakgrunn i terrorlovgivning. Musikerne blir straffeforfulgt på grunn av tekstene sine, som påstås å «forherlige» eller «lovprise» terrorisme. Dette skjer ofte til tross for svakt bevismateriale.

Religion er et annet vanlig argument for å kneble kunstnere. Å fornærme religion eller såre andres religiøse følelser er faktisk forbudt ved lov i 14 europeiske land. Og lovgivningen omfatter også kunst. Freemuse trekker i denne sammenhengen fram Norge som ett av flere land der det har skjedd en positiv utvikling. Her har blasfemilovene blitt fjerna. Samtidig har det i Norge foregått sensur av et kunstverk, på bakgrunn av at det såret religiøse følelser, leser vi i rapporten. Dette skjedde på voksenopplæringen på Helsfyr i Oslo, hvor et kunstverk av en student ble fjerna fordi det hadde brukt skrift og symbolikk fra en rekke religioner, inkludert hinduismen, kristendommen, jødedommen og islam. Kunstverket utløste protester fra det lokale muslimske miljøet. Rektor Torunn Thomassen og ledelsen bestemte seg for å ta ned kunstverket. De hengte det i stedet opp på Thomassens kontor.

• Les også: – Facebook må forholde seg til menneskerettighetene

Norge er ikke fristilt

Sverre Pedersen mener det ikke er noen grunn til å lene seg tilbake og tro at brudd på kunstneres ytringsfrihet ikke kan skje i Norge.

– Vi trenger absolutt å bekymre oss, sier han, og trekker fram teaterstykket Ways of seeing og Ulrik Imtiaz Rolfsen som fikk en del av opptakene til filmen Den norske islamisten beslaglagt av PST.

– Hvis vi graver, vil vi nok også finne mange eksempler på politikeres brudd på armlengdes avstand-prinsippet, sier Pedersen.

Han mener det er viktig å rette søkelys mot kunstneres ytringsfrihet, for å forebygge flere saker.

– Dette må mye høyere opp på agendaen, også blant kunstnerorganisasjonene, sier Pedersen.