Derfor er kunstnermeldingen på nynorsk

Den lenge etterlengtede kunstnermeldingen blir omsider lansert denne uken.

Fredag vil kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen presentere stortingsmeldingen «Kunstnarkår», som skal bygge på overordnede politiske mål i Hurdalsplattformen, og hvor dagens tiltak og virkemidler skal gjennomgås. Det skal legges frem forslag til en helhetlig kunstnerpolitikk.

Før den tid tok Kontekst seg bryet med å spørre Kultur- og likestillingsdepartementet (Kud) hvorfor kunstermeldingen har fått navnet «Kunstnarkår» og ikke «Kunstnerkår». Altså: kvifor nynorsk?

– Alle departementene skal etter loven veksle mellom målformene nynorsk og bokmål i publikasjonene de utgir, og ingen av målformene skal være mindre enn 25 prosent. Kud skriver derfor alle stortingsmeldinger på nynorsk, svarer seniorrådgiver John Olav Kroken.

Han viser også til at prosentfordelingen for proposisjoner, meldinger og andre publikasjoner regnes på grunnlag av samlet antall tekstsider på henholdsvis nynorsk og bokmål.

Kunstnermeldingen har vore i kjømda siden 2017, og skal ifølge Trettebergstuen svare på «alle» presserende spørsmål kulturfeltet har hatt om arbeidsforhold og kunstnerøkonomi.

Forsidefoto: Sven-Erik Knoff