Valg 2021

I forkant av stortingsvalget 13. september har Musikkultur stilt ett spørsmål til et utvalg forskere innen kulturpolitikk:

Fører et regjeringsskifte til betydelige endringer for kulturlivet?

Ole Marius Hylland, seniorforsker ved Telemarksforsking og medforfatter av Kulturpolitikk – Organisering, legitimering og praksis, ga et utfyllende svar ved forrige stortingsvalg. Utdrag av det har blitt inkludert her:

Skillelinjene i norsk kulturpolitikk har eksistert en stund, og de handler om inkludering på den ene siden og inntjening på den andre. Men det er et betydelig område, midt mellom høyre- og venstresiden, der det er konsensus på tvers av alle partier.

Det er bred enighet om at det skal være statlig finansiering av kultur og at offentlig finansiering av kultur er et politisk område. Det er utvilsomt at man skal sørge for at det blir produsert norsk kultur som distribueres til norske borgere. Så er det graden av offentlig finansiering og styring det er uenighet om.

Det viktigste for sosialdemokratene er demokratisering og at alle har tilgang; de kollektive eller samfunnsbyggende verdiene ved kulturen. Mens den blå siden legger større vekt på frihet fra statlig finansiering og styring, det næringsmessige og økonomiske potensialet.

Men hvis du ser på Frp, det mest blå alternativet, vil heller ikke de at kulturbudsjettet skal kuttes totalt. Frp er nok mer pragmatiske enn det kan se ut som, mye mer ansvarlige enn kritikken av dem skulle tilsi. Både i opposisjon og posisjon er de ikke så ulike andre partier.

• Les også: Arbeiderpartiets kulturministre griper mer inn i kulturlivet

Her utfordrer Musikkultur Hylland ørlite. For hans kollega Per Mangset sa noe litt annet: «Når det kommer til stykket, er det i grunnen bare Frp som – iallfall retorisk – står for en helt annen politikk».

Hylland svarer:

Jeg tror egentlig ikke jeg og Per er så uenig her. Poenget er jo at Frp på den ene siden må tekkes sin velgerbase (og ideelt sett utvide den, selvfølgelig), og kulturfeltet er et velkomment område å gjøre det på. Dersom man ønsker populistisk argumentasjon rundt misbruk av statlige midler og skattebetalernes penger; dersom man ønsker å sette vanlige folk opp mot en eller annen form for elite, og dersom man må sette nødvendige prioriteringer opp mot noe man mener er helt unødvendige ting å bruke penger på, er kulturfeltet et velkomment område.