Det absurde ved å komponere Hamsun på engelsk
Richard Nygård fant ingen engelske oversettelser av Knut Hamsun. Derfor gjorde han det selv, og ga ut et album.
Men han ble det til slutt. Vi møter Nygård på skolen han jobber som lærer. Her er det flere lydstudioer med topp utstyr, fylt av elever. Ett studio er ledig. Der finner vi en plass.
Hvorfor Hamsun på engelsk?
– For ti år siden hadde vi gitt ut en plate og vi, eller rettere sagt jeg, satt med en idé om å tonesette Hamsuns dikt. Vi fikk til én låt den gangen.
– Hamsun på engelsk. Hvilken oversettelse?
– Det er min egen. Jeg fant ingen oversettelser. Derfor gjorde jeg det selv.
– De fleste romanene hans er oversatt. I hvert fall fra og med Sult. Det er vanskeligere å oversette dikt og få rim og versefot til å stemme.
– Men det er da merkelig at Hamsuns dikt ikke er oversatt til engelsk?
– Da jeg begynte fant jeg ingen, men det er kommet noen nå.
Jeg fant en oversettelse fra 2019 av Peter Dahlstrand. Jeg spilte Nygårds versjon av Om hundrede aar er allting glemt. «All is forgotten in a hundred years», kaller Nygård den. I den andre oversettelsen heter den «In One hundred years all is forgotten». Bare denne lille forskjellen endrer rimene fullstendig.
Jeg spiller Nygård og leser Dahlstrand. Det er fascinerende å se hvor forskjellig det er og samtidig er meningen den samme.
Nygård har lest Det Vilde Kor, Hamsuns eneste diktsamling, flere ganger.
– Det er kanskje ikke alle diktene som er like interessante? Enkelte dikt virker gammelmodige, i hvert fall i forhold til romanene hans. Jeg har oversatt elleve dikt til engelsk.
Opprinnelig en tekstøvelse
Et spørsmål tvinger seg frem:
– Hvorfor engelsk? Kunne du ikke gjort det på norsk?
– Egentlig var det en tekstøvelse i å oversette fordi jeg ville skrive sanger på engelsk. Tanken var å nå ut til et større publikum. Hamsun har jo tross alt en internasjonal appell.
Nygård var under arbeidet med oversettelsen opptatt av Leonard Cohen og Nick Cave samt en del amerikanske låtskrivere som Tom Waits, Joni Mitchell og Neil Young.
– Men jeg kjenner hele tiden på absurditeten i å skrive på engelsk her i Norge. Jeg liker jo norsk hiphop, jeg liker at det skrives på norsk. På konsert treffer det norske språk meg bedre enn engelsk. Det er en dualitet her.
Nygård gjør dette ut fra ren personlig interesse. Han har ingen litteraturstudier, men han har kunstfaglig bakgrunn. Nygårds hovedinstrument er gitar, men sangen er også viktig for ham.
– Det var slik jeg begynte å skrive låter. Ved å lære meg låter jeg likte.
Fascinert av ambivalens
– Hva var det som trigget deg til å oversette Hamsun til engelsk?
– Det er litt tilfeldig, men jeg likte Det Vilde Kor svært godt. Det trigget meg til å lese Sult, Pan, Victoria … Jeg ble veldig fascinert av Hamsun. Spesielt ambivalensen i hvordan han er med mennesker.
– Hva mener du med det?
– Karakterene i bøkene hans skifter meninger og ståsted. Det er gjerne en ensom person som kommer til en by og prøver å posisjonere seg, finne ut hvem han er. Han forelsker seg og prøver å forstå kvinnen han forelsker seg i. Først er personen ganske gira, og så kommer tvilen. Det fascinerer meg.
– Et dikt kan stå på egne ben. Hva er det som trigger musikk i diktene?
– Bra spørsmål! Når jeg skriver selv, er det gjerne tekstene som kommer først. Så har jeg kanskje en melodi liggende som jeg prøver om kan passe til teksten. Men i de senere år har jeg mer hørt etter musikken i teksten.
– Er det noen dikt det er vanskeligere å meisle ut en melodi enn andre?
Nygård drar litt på det.
– Ja? Kanskje de som er lange, med komplisert versefot. Det har med følelser å gjøre. Et bestemt dikt handler for eksempel om lengsel, lidenskap, kåtskap, sinne eller noe, også vil man få frem det i melodien. Omtrent som å synge en besvergelse, eller en serenade. Enkel oppbygging av dikt gjør det lettere å finne melodier.
Nygård forteller at hans oversettelser er ganske frie, men har prøvd å gjenskape vers og rim.
– Det er jo et poeng at det skal fungere som sangtekst. Da kan det hende man må ta seg noen friheter. For eksempel finne noen linjer i diktet som kan bli et refreng hvis det mangler.
– Du har altså tatt deg store friheter?
– Ja, men det viktigste er at jeg har beholdt meningen, intensjonen med diktet.
Surt svar fra forlaget
Selv om Hamsuns tekster nå er i det fri, så valgte Nygård å ta kontakt med forlaget som gir ut Hamsun for å ha rettighetene på det tørre.
– Jeg mistet nesten motet, for de ga meg et surt svar og sa nei. Men så tok jeg kontakt med Hamsun-selskapet og de fikk en slektning av ham til å lese mine oversettelser. Da fikk jeg klarsignal. Men dette er noen år siden.
– Kan du huske hva forlaget sa til deg?
– Det jeg husker av mailen fra Gyldendal var bare at de ikke virket interessert, og at mine oversettelser ikke så lett kunne godkjennes av forlaget. De kunne altså ikke hjelpe meg videre i å få de godkjent, hverken oversettelsene eller at jeg satte musikk til diktene.
– Som romanforfatter er Hamsun udiskutabelt en av de store. Hva er hans posisjon som poet?
– Noen av diktene appellerer til meg fordi de er kule, unge, han er forelsket, han er i nuet. Andre er mer pinlige for han viser et dårlig menneskesyn. Jeg vet jeg tråkker meg selv på tærne her.
Vi snakker om Hamsuns interesse for blant annet Østen og folks forhold til religion, vi kommer innpå Ole Paus og Ketil Bjørnstads tonesettinger på albumet Bjørnstad/Paus/Hamsun fra 1982.
– Det er de samme diktene som går igjen hos dem som hos meg. Det er Gravsted, Røde Roser, Om Hundrede år er allting glemt, Skjærgårdsø, Lina.
– Hamsun ga bare ut én diktsamling så utvalget er litt snevert, kan du si.
Den usikre mannen og kjærlighet
– Må man være poesinerd for å oversette dikt? Kan man ha en friere inngang hvis man ikke «kan så mye»?
– Er det ikke det man sier når man er usikker, sier Nygård og ler.
– Seriøst håper jeg det ikke er en ulempe. Jeg har jo tenkt at oversettelsen må ha en Hamsunsk ånd over seg. Være tro mot følelsene hans. Rett og slett sette seg inn i hans verden og prøve se det fra det ståstedet.
– Kan man ta diktene ut sin samtid og inn i nåtiden? Hvilke grep kan man bruke?
– Diktene jeg har valgt er ganske tidløse. Det er den unge mannen usikre forhold til kjærlighet og sitt eget liv. Det er jo universelt. Diktene hans har jo en ganske stram verseform, men de oppleves ikke gammeldagse.
– Hvor lenge har du jobbet med dette prosjektet?
– Den første oversettelsen gjorde jeg i 2001. Det er lenge siden. Men det er ikke 22 effektive år, da. Mye av jobben er gjort i puljer. Dette er mitt andre album, men det første med Hamsun-dikt. Har ikke tenkt å lage flere. Det er litt tungt å jobbe med denne materien, så jeg får se. Kanskje velge en annen dikter?