I nettserien Kulturvalget lar vi de politiske partiene slippe til med egne ord for å gjøre rede for sin kulturpolitikk.

Musikkultur har gått gjennom partienes valgprogram, og funnet få konkrete ambisjoner på kulturområdet. Her er et forsøk på å bøte på det, ved å la partiene selv konkretisere og forklare hvorfor du bør stemme på dem.

I dag: Fremskrittspartiet, ved kulturpolitisk talsmann Ib Thomsen.

Her finner du det vi fant i Fremskrittspartiets valgprogram om kulturpolitikk.

• Hva er den første kulturpolitiske saken Fremskrittspartiet vil ta grep om hvis dere kommer i regjering?

– Fremskrittspartiet har to viktige prioriteringer i kulturpolitikken inn mot neste periode. Det første handler om å fortsatt styrke frivillig sektor. Siden 2013 har Frp fokusert på å sikre rammevilkårene for frivillig sektor i Norge. Frivillig sektor er avgjørende for å sikre et levende kultur- og idrettsliv i Norge. Verdien av frivilligheten er uvurderlig i en tid der kultur- og idrettsaktiviteter for barn og unge blir stadig viktigere. De talløse timer av frivillig innsats er bærebjelken i norsk kultur- og idrettsliv. Uten de tusenvis av frivillige, som hver eneste dag legger ned en innsats for andre, ville det ikke vært mulig å opprettholde et så rikt kultur- og idrettstilbud, særlig for barn og unge, i hele landet.

Siden 2013 har vi styrket frivillig sektor gjennom å vedta Frivillighetserklæringen, styrke momskompensasjonsordningen, innføre en gaveforsterkningsordning og øke grensen for når frivillige organisasjoner må betale arbeidsgiveravgift. Gode tiltak som bidrar til å styrke frivillig sektor, og tiltak som vi ønsker å styrke ytterligere i kommende periode.

Videre så er vi av den oppfatning at god kulturpolitikk også kan være god næringspolitikk. Problemet er at det i dag er for lite kunnskap om og forståelse av potensialet for verdiskaping innen den kulturelle og kreative næringen. De kreative næringene har et enormt potensial for verdiskaping. Vi har allerede sikret etableringen av Kreativt Norge, som er tuftet på samarbeid mellom det offentlige og aktører innen kunstsektor, næringsliv, teknologimiljøer og akademia. Dette er en retning vi ønsker å fortsette i kulturpolitikken. Det beste kulturlivet er det som slipper politisk innblanding. Å bidra til at flere institusjoner og enkeltkunstnere i større grad klarer å stå på egne ben, vil være en styrking av kulturlivet.

• Hvorfor skal frilansmusikere, orkestermusikere eller kulturskolelærere stemme på Fremskrittspartiet?

– Kulturarbeidere skal stemme på Fremskrittspartiet av akkurat samme grunner som alle andre. Hvis man er enig at vi skal føre en streng og rettferdig innvandringspolitikk i årene som kommer, fortsette å satse på bygging av infrastruktur, styrke kommuneøkonomien og kutte i skatter og avgifter for folk flest, så bør man stemme Frp.

Alle mennesker, uavhengig av bakgrunn, opphav eller yrkesstatus, er opptatt av trygghet i egen hverdag. Enten det er snakk om trygghet for at barna går på en god skole, trygghet for egen økonomi og arbeidsplass eller trygghet for at foreldre og besteforeldre får en sykehjemsplass når de trenger det. Dette er et viktig verdiord for Fremskrittspartiet ved årets valg. Vi går til valg på å sikre et trygt samfunn for alle, uavhengig av om man arbeider i industrien, landbruket eller som kulturarbeider.

• I partiprogrammet sier dere at dere vil at «kulturinstitusjoner i størst mulig grad vekker engasjement og bidrar til større egenfinansiering.» Hva vil dere konkret gjøre politisk for å oppnå dette?

– Opprettelsen av Kreativt Norge er et godt eksempel på dette. Gjennom samarbeid mellom det offentlige, aktører innen kunstsektor, næringsliv, teknologimiljøer og akademia gir man kulturindustien en større flate. Dette er et viktig politisk tiltak for å bidra til at kunst- og kulturindustrien skal kunne treffe en større andel av befolkningen. Det skaper engasjement, og bidrar til å videreutvikle næringen. Dette er også viktig av hensyn til å løfte norsk kulturindustri inn i fremtiden og ut i verden.

Vårt utgangspunkt er at Kultur-Norge er på sitt beste når det i størst mulig grad får stå på egne ben, uten politisk innblanding. Ved å bidra til et bedre kommersielt grunnlag, vil man kunne redusere offentlige overføringer, samtidig som næringen får et løft. Både gjennom en større grad av brukerbetaling, men også gjennom at kunstnæringen i større grad får utvikle seg på egne premisser uten statlig innblanding.

——-

Alle partiene svarer for seg i dagene fram til valget:

Rødt: «Ved å øke støtten til kulturarenaer, kunstnere og utøvere vil vi få styrket økonomien og utjevnet de sosiale forskjellene»

Fremskrittspartiet: «Det beste kulturlivet er det som slipper politisk innblanding»

Høyre: «Frihetsreform for kulturfeltet, desentralisering og flere private penger»

Miljøpartiet De Grønne: «Kulturlivets profesjonelle utøvere må få tilstrekkelige og mer forutsigbare bevilgninger»

Kristelig Folkeparti: «Elever og ansatte i kulturskolen bør ha like gode arbeidsvilkår som i barnehage og grunnskole»

Sosialistisk Venstreparti: «Det første vi vil gjøre er å sørge for at budsjettene faktisk styrkes»

Venstre: «Den viktigste satsingsskaen nasjonalt er å løfte det frie feltet»

Senterpartiet: «Vi vil sikre et likeverdig profesjonelt kuturtilbud over hele landet»

Arbeiderpartiet: «Det første vi vil gjøre er å gjennomføre et nytt kulturløft.»