Det er visst umulig å definere hva som er det frie feltet

– Men hva er det frie feltet egentlig?

Magnhild Tafjord, pensjonert orkestermusiker, korpsdirigent og musikklærer i videregående skole, sier:

– En vanlig definisjon som ofte blir brukt er at «det frie feltet er det motsatte av institusjonsfeltet». Dette er likevel en litt for enkel måte å definere det på, sier:

Lisbeth Wathne Svinø, universitetslektor ved NMH og tidligere frilans slagverker, sier:

– En ting er å definere det frie feltet som en slags motpol til institusjonene, men noe annet er å forstå de forskjellige variablene innen det frie feltet.

… mens Creo forbundsleder Hans Ole Rian sier:

– Det er egentlig helt umulig å definere det frie feltet på en slik måte at det gir mening i forhandlinger og rammefastsettelser.

Det frie feltet: som kulturskolen og trønderrock

Vi går til Rian først:

– For å være litt uhøytidelig: Det som blir sagt om kulturskolen, gjelder gjerne for det frie feltet og: «man vet ikke helt hva det er, men man kjenner det igjen når man ser det».

– Utfordringene ved å skulle definere det frie feltet er mange. Tenk bare på forskjellene ved en artist som spiller inn plater med egne penger og spiller sin egen musikk på klubber kontra en musiker med enkeltmannsforetak (ENK) som sitter i grava på eksempelvis Folketeatret. Sistnevnte er også en del av frie feltet, men denne spiller strengt arrangert musikk som i en stor grad kan sammenlignes med en ansatt orkestermusiker. Og orkestermusikere er ansatt, altså ikke i det frie feltet.

Rian sier at det blir som definisjonen av trønderrock:

– Er all rock fra Trøndelag trønderrock, eller er det kun de tre første platene til Prudence?

Rian trekker også alle danseensemblene og teatergruppene som ikke er tilknyttet noen institusjon.

– De må og inkluderes i dette. En kunstner kan både ha ENK, ha en liten fast stilling og frilanse i et orkester/danseensemble – samtidig!

– Hva er, i din oppfatning, den største utfordringen for det frie feltet?

– Den største utfordringen er mangelen på offentlige overføringer av en størrelsesorden som sikrer både langsiktighet, profesjonalitet og at honorarene til den enkelte kunstner er på et høyt nok nivå, svarer Rian.

Er institusjonene egentlig friere?

– Jeg stiller meg spørsmål om hvor fri det frie feltet egentlig er når man er så avhengig av å forstå og forholde seg til føringene til både institusjoner og private aktører som har søkbare midler, sier Magnhild Tafjord.

På spørsmål om hva det frie feltet er, svarer hun at det ikke nødvendigvis er et skille mellom det og institusjoner.

– Noen aktører, både frie grupper og enkeltpersoner, som opererer i det frie feltet kan også oppfattes som en «institusjon» i kraft av å vise langvarig og kontinuerlig produksjon av høy kvalitet. De driver likevel uten fast offentlig støtte, slik de store institusjonene har.

Tafjord opplever at kravet om å være nyskapende, som ofte er et sentralt kriterium for å beholde offentlig støtte, kan være i veien for også å kunne være en tradisjonsbærende aktør i det frie feltet.

– Sånn sett er kanskje institusjonene «friere» enn de fleste aktører i det frie feltet? Institusjonene opplever å ha forutsigbare økonomiske rammer og har muligheter for langsiktig planlegging, noe svært få i det frie feltet opplever.

– Lønna i det frie feltet er ikke tariffregulert. Timelønna, regnet ut fra antall timer som er investert i et prosjekt, er som oftest så lav at det ikke er mulig å leve av den. Flere jeg kjenner i det frie feltet har jobber ved siden av, slik at de kan ha en forsørgerinntekt.

Tafjord håper at det frie feltet kan få mer anerkjennelse og bedre rammevilkår.

– Jeg tror også det er viktig at de som utvikler støtteordninger ser hvilken enorm innsats som blir gjort utenfor institusjonene, sier hun.

Manglende forståelse for hvor skoen trykker

Lisbeth Wathne Svinø, som altså er universitetslektor ved Norges musikkhøgskole (NMH) og tidligere frilans slagverker med eget ENK, har jobbet mye med å analysere det frie feltet gjennom samlingsbasert videreutdanningsstudium som heter Kulturelt entreprenørskap.

Slik hun ser det er den største utfordringen for det frie feltet
at de som bestemmer rammene, altfor ofte ikke selv har følt hvor skoen trykker som frilans, ENK, eller AS innen kunst og kultur.

– Man bør ha erfaring med det å stå uten oppdrag, vente på oppgjør, forhandle honorarer og lønn når man legger et regelverk.

I tillegg mener hun at mange ikke ser forskjellen mellom ‘frilans’ og ‘selvstendig næringsdrivende’, noe som ble tydelig under pandemien, og som utgjør ulike variabler for hva som faller under ‘det frie feltet’.