Dette er Kontekst

Kulturnæring, kulturfelt, kulturindustri, kulturbransje, hør kulturlivets stemme: Kontekst.

Var ikke den fin, da? 

Hva du enn ønsker å kalle oss, kulturen gir seg ikke så lett. 

Det er fremdeles usikre tider, disse tider. Inntrykkene vi får fra myndigheter og utland kan skape usikkerhet, for hvem kan vel egentlig si hvor og når ting er åpent om noen måneder eller uker? Vi belager oss i hvert fall på at det verste er forbi, gjør vi ikke?

Denne tiden krever mye av oss. Både handling og refleksjon på samme tid. Om kulturøkonomien skal gå rundt, må vi jobbe. Om kulturnæringen skal gjenfinne publikum, må vi reflektere over hva publikum vil ha, hvor pengestrømmene går, hvilke politiske beslutninger som er betydningsfulle, hvorfor kulturaktørene gjør som de gjør, hvilken plass den kreative næringen har i folks liv. 

Kontekst er et heldigitalt tidsskrift fra Creo som (forsøksvis) skal belyse alt dette. Vi skal sette kulturlivet i Kontekst – og ved det sette Kontekst i kulturlivet.

Var ikke den også fin, da? 

Kontekst markerer i alle fall et skille fra det som het Musikkultur i form, men ikke i formål. Vi skal drive opplysningsarbeid. Og vi skal «avspeile og påvirke den kultur-, kunst- og utdanningspolitiske utviklingen i Norge og bidra til å utvide forståelsen for kulturen, kunsten, kunstnernes betydning for den enkelte og samfunnet», som det heter i formålsparagrafen. 

Vår målgruppe er som tidligere Creos medlemmer og de som jobber innenfor de kreative næringene. I tillegg henvender vi oss til politikere, beslutningstagere og publikum for øvrig. Det ene utelukker ikke det andre.

Kontekst er åpent for alle. Det er ingen innlogging, og det er ingen annonser – bortsett fra jobbutlysninger. 

For det er greit å jobbe. Kulturaktører vil jobbe – men for veldig mange er jobb i kulturnæringen fremdeles komplisert. Og det er en fordel å stå samlet om noen grunnleggende ting i arbeidslivet. Det har vært sentralt i oppbyggingen av den kreative næringen vi har i dag.  

Ved lansering retter vi derfor fokus mot et forbilledlig initiativ fra Solveig Slettahjell og hennes tankesmie. Kulturfeltet har nå stor nytte av å tenke på fellesskapet. For det er på høy tid med hagearbeid i kultursektoren. Useriøse aktører skal lukes bort. Vi må skape grobunn for en sunn kulturøkonomi – en som er forberedt på kriser. Og vi må være tolerante for at den kreative næringen rommer polariserende stemmer – som alle har rett til å bli hørt. 

Forhåpentlig er det kulturpolitiske friminuttet som er Kontekst både inspirerende og informativt.

Litt historie

Det går i 110 hos Creo for tiden. Og med det mener jeg at det er 110 år siden Creos forgjengers forgjenger – Norske Musikeres Landsforbund (senere Norsk musikerforbund) – ble stiftet.

For dem tok det tre år å stable et blad, skjønt de kalte det heller et ‘organ’, på bena. «Sammenslutning er tidens sociale løsen», var åpningsreplikken i Norsk musikerblad. Og like etter: «Som kunstnere er musikere ofte upraktisk anlagte og godlidende naturer, de tar ikke alltid til motværge, hvor de burde gjøre det, men lar det ofte skure og svælger de krænkelser, som tilføies dem i deres rettigheter».

Så der.

Norsk musikerblad holdt det gående resten av århundret. 

Samtidig, det vil si i 1997, i Sandnes av alle steder, dannet en gjeng Musikk-Kultur – en uavhengig redaksjon eid av Norsk musiker- og musikkpedagogforening, Norsk musikkråd og Media Bergen.

I 2001 sammensmeltet Norsk musikerforbund med Norsk musiker- og musikkpedagogforening (og Norsk kantor- og organistforbund) og ble til MFO. To medlemsblad var litt i overkant. Norsk musikerblad opphørte, og Musikk-kultur (som senere ble bindestreksløs) fikk heller ‘et blad i bladet’ – MFO-bladet – som var forbundets egne sider. Dette ble videreført med Creo, som nå ikke bare hadde musikere i sin fold.

Musikkultur opphørte i papirversjon i desember 2020.

Og nå: Kontekst.  

Kontekst er det første heldigitale tidsskriftet i denne fagforeningens historie. Det er et tidsskrift fra Creo, til Creos medlemmer og andre kulturinteresserte. Og selv om Creo nå har strukket seg utover ‘musikk’ og ‘musikere’ i navnetrekk, er det likevel denne eklektiske gruppen som utgjør kjernen av foreningen – uten at scenekunstnere, pedagoger, designere eller andre kreative yrkesgrupper skal føle seg nedprioritert. Creo er for alle skapende, og det er også Kontekst.