Dette ønsker kunstutdanningene fra den nye ministeren

Denne uken ble Sigrun Aasland presentert som ny forskning- og høyere utdanningsminister. Oddmund Løkensgard Hoel gikk av da Senterpartiet nylig forlot regjeringen.

Kontekst stilte et enkelt spørsmål til noen utvalgte kunstutdanningsinstitusjoner:

Hva håper dere ny forskning- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland vil prioritere fram mot valget i høst?

Dette svarte universitetene:

NTNU: Finansieringskategorier og studieavgift

Instituttleder ved NTNU Musikk, Nora Bilalovic Kulset, trekker fram fire saker den nye statsråden burde prioritere:

1. Konsekvensene av endringen av finansieringskategoriene

– Dette rammet utøvende kunstutdanning svært hardt. I den nye modellen mottar vi en tredjedel av finansieringen sammenlignet med tidligere, sier Kulset.

– Dette umuliggjør endringer og nytenkning.

Kulset sier videre:

– Det rammer også eksisterende studietilbud siden studenttallet som er satt som referansepunkt for det man regner som eksisterende studietilbud, og som altså skal motta «gammel» finansiering, ikke er opptaksrammen, men det faktisk opptatte studenttallet et gitt kalenderår.

– Når dette kalenderåret er satt til et post-covid-studieår, hvor mange hadde nedgang i sine studenttall, så rammer det altså utøvende kunstutdanning også innenfor eksisterende studietilbud.

For NTNU Musikk betyr det blant annet at de måtte legge ned årsstudiet i kirkemusikk.

– Dette i en tid der vi vet at arbeidsmarkedet for kirkemusikere framover blir stadig økende.

2. Kunstnerisk utviklingsarbeid

– Prosjektprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid burde inn i Forskningsrådet etter at det ble flyttet ut av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) og gitt litt tilfeldig til kun enkelte av institusjonene som driver med kunstnerisk utviklingsarbeid, sier Kulset. 

3. Studieavgift for internasjonale studenter

– Studieavgiften for studenter utenfor EU er med på å bygge ned kunstens rolle i å bidra til at det finnes velfungerende utveksling av informasjon og meningsytring i samfunnet, noe regjeringens Totalberedskapsmelding fastslår at den gjør.

– Kunstfag er en arena hvor vi nettopp kan bygge forståelse og meningsutveksling på tvers av kulturer, i et demokratisk samfunn som Norge er. Dette er bra både for norske studenter, og for internasjonale studenter.

4. Det var aldri en fest

Avslutningsvis sier Kulset:

– Statsråden må innse at festen i høyere utdanning overhodet ikke er over, det har aldri vært en fest, og innse at mens Sverige bruker 3,6 % av sitt BNP på forskning, så bruker Norge 1,6 %.

NMH: Ønsker en nasjonal konkurransearena

– Vi ser optimistisk på samarbeidet med Sigrun Aasland som ny minister for forskning og høyere utdanning, skriver rektor ved Norges musikkhøgskole Astrid Kvalbein.

– Blant annet forventer vi at hun snarlig følger opp arbeidet med å gjenopprette en nasjonal konkurransearena for kunstnerisk utviklingsarbeid.

– Etter at Program for kunstnerisk utviklingsarbeid (PKU) ble lagt ned som følge av den såkalte tillitsreformen, har vi sammen med alle kunstutdanningene utredet mulige nye ordninger, og konkludert med at det enkleste og beste er å legge kunstnerisk utviklingsarbeid – som er lovfestet på lik linje med forskning – inn under Norges forskningsråd. Signalene derfra er positive, nå det trengs det en politisk beslutning og handlekraft. 

– I tillegg håper vi at den nye ministeren følger våkent med på hvordan det nye finansieringssystemet slår ut for musikkutdanningene i hele landet, og ser dette i sammenheng med den økte satsingen på praktiske og estetiske fag i skolen. Kunst og kultur er en del av beredskapen vår i møte med samfunnsutfordringene, og vi snakker gjerne med ministeren om hvordan vi kan styrke denne.

UiA: Ønsker nasjonal infrastruktur

Marit Wergeland, dekan ved Fakultet for kunstfag, UiA, sier at de har «et håp og en forventning om at Aasland vil prioritere å styrke rammevilkårene for kunstnerisk utviklingsarbeid».

– Det gjelder både en opptrapping av forskningsmidler og å få på plass en nødvendig nasjonal infrastruktur, sier Wergeland.

– Vi som tilbyr kunstfaglig utdanning, er virkelig bekymret for konsekvensene av endring i finansieringskategoriene. Det oppleves som en nedprioritering av kunstfagene, og vi håper at Aasland ser viktigheten av følge dette opp.

– For i stramme økonomiske tider risikerer vi at dette kan ses som et insitament for å omdisponere fra kostbare utdanninger til rimeligere utdanninger.

Dette vil være kritisk for kunstutdanningene, mener Aasland.

– Dette håper vi den nye forskning- og høyere utdanningsministeren vår ser, og at hun vil prioritere klokt for å gi kunstfagsutdanningene de nødvendige vilkårene for å kunne ta vår del av samfunnsansvaret.

Skrinlegge gjennomgang av doktorgradsprogrammer

UiA-rektor Sunniva Whittaker har også noen ønsker til den nye statsråden, som også har vært styremedlem i UiAs universitetsstyre.

– Våre forventninger er at Aasland fremsnakker viktigheten av å satse på forskning og høyere utdanning. Dette er nøkkelen for den omstillingen Norge skal igjennom, sier Whittaker.

– Videre håper vi at den varslede gjennomgangen av doktorgradsprogrammene legges på is, og at beslutningen om norskkrav for internasjonale ph.d. studenter reverseres. Både gjennomføringen og konsekvensene hefter det stor usikkerhet med.

Kristiania: Gjenoppliving av SFU-ordningen

Også Høyskolen Kristiania ønsket å komme med sine kommentarer. Kristin Arnesen, Dekan på School of Arts, Design and Media, skriver til Kontekst:

– Aasland har trukket fram forskningens betydning for å håndtere de store samfunnsutfordringene. Vi har registrert at kultur er innlemmet som en viktig del av Norges totalberedskap i Totalberedskapsmeldingen, samtidig registrerer vi at kunstnerisk utviklingsarbeid ikke var nevnt i førsteutkastet til partiprogrammet, noe vi antar er en ren forglemmelse.

– Vår ønskeliste til statsråd Aasland er derfor:

• Vi håper på en god konkurranseutsatt arena for finansiering av kunstnerisk utviklingsarbeid etter nedleggelsen av PKU-ordningen.

• Vi håper videre på en gjenoppliving av SFU-ordningen, slik at også kunstfagenes fremragende pedagogikk både anerkjennes nasjonalt og de undervisningsmetodene innen kunstfagene kan deles til andre typer utdanning.

• Reversering av skolepenger for internasjonale studenter.

• Søknadsbaserte finansieringsordninger for nødvendig infrastruktur for kunststudenter som har behov for tilstrekkelige lokaler og utstyr for å være relevante i arbeidsmarkedet står også på ønskelisten.

Ministeren svarer

Kontekst la fram uttalelsene fra universitetene for den nye statsråden.

Aasland svarte kort:

– Jeg gleder meg til å bli bedre kjent med gode kunstfagmiljøer i landet, og lytte til deres innspill.