Ny veileder skal gjøre det enklere å lage lokal og regional kulturpolitikk

Kommunesektorens organisasjon (KS) lanserte forrige uke veilederen og refleksjonsheftet Hvordan utvikle lokal og regional kulturpolitikk?

Heftet gir i korte trekk en gjennomgang av hva ‘kultur’ er i denne sammenhengen, hvordan kulturlandskapet ser ut, hvilken betydning kulturfeltet har i seg selv – og i sammenheng med andre deler av samfunnet.

Med andre ord er veilederen en forklaring på hvorfor kulturpolitikk er viktig, og hvorfor kulturfeltet er viktig å forstå for politikerne som utformer politikken.

Alt er lokalt

Men hvorfor kommer KS med en slik veileder?

– Formålet med veilederen er at det skal være en ressurs for å utvikle lokal og regional kulturpolitikk. Nasjonal kulturpolitikk er summen av lokal, regional og statlig kulturpolitikk. Det fordrer en tydelig stemme fra kommuner og fylkeskommuner, sier spesialrådgiver Line Anni Solbakken i KS.

Solbakken har skrevet og utformet heftet, i samarbeid med en referansegruppe av aktører i både kommuner og fylkeskommuner rundt i landet.

– Vi trenger en styrket stemme fra fylkes- og kommunepolitikken for at den nasjonale politikken faktisk skal bli nasjonal. For all kultur finner jo sted lokalt, et eller annet sted i landet.

– Alle kulturpolitiske tiltak lander lokalt, uansett hvor tiltaket kommer fra. Da vil vi jo at tiltaket skal treffe best mulig, og da må man ha dialog mellom de ulike forvaltningsorganene, slik at vi kan løfte kulturfeltet best mulig.

– Har en tydelig lokal- og regionalpolitisk stemme vært savnet?

– Jeg har hørt ferske politikere si at kulturfeltet er stort, omfattende, og det er vanskelig å vite hvor man skal begynne arbeidet. Jeg opplever et genuint engasjement for kulturen. Men at de ikke helt vet hvor de skal begynne. Det er forståelig.

Det er rom for å løfte kulturpolitikken mer, på alle forvaltningsledd i det offentlige.

– Vår oppgave i KS er å bistå politikerne slik at de kan få realisert sine ambisjoner på best mulig måte. Det kan enten være gjennom å styrke kunnskapsgrunnlaget for å ta gode beslutninger, eller rent interessepolitisk – å si ifra at det ved oppgaver må medfølge midler.

Ønske fra medlemmer

– Er det ekstra behov for en slik veileder på kulturfeltet?

– Kulturpolitikken er litt yngre enn en del andre politiske områder. Den første kulturmeldingen kom på 70-tallet, mens andre områder har holdt på mye lenger. Jeg tror det er rom for å løfte kulturpolitikken mer, på alle forvaltningsledd i det offentlige.

– Akkurat det er nok også årsaken til KS sine medlemmer har bedt oss spesielt om å styrke innsatsen på kulturfeltet.

Egenverdi og merverdi

Dette refleksjonsheftet er det riktig nok ingen som konkret har bedt om. Men tilbakemeldingene har, ifølge Solbakken, vært gode. Hun understreker at det at KS har en overordnet strategi for et fagfelt, slik de har for kulturfeltet, også skyldes trykk fra medlemmene i KS.

– Kulturfeltet er viktig. Det har en egenverdi, og det har en større samfunnsverdi. Det så vi for eksempel under pandemien. Fraværet av kunst og kultur gjorde noe med oss. Det synliggjorde hvor viktig kultur er for oss mennesker.

– Vi trenger å ta med oss alle verdiene kulturlivet har, også i tverrfaglige prioriteringer.

Kunne gitt annen pandemihåndtering

Målet, slik Solbakken ser det, er at kunnskapen om synergieffekter mellom kulturlivet og samfunnet for øvrig skal bli styrket. Hun tror det kunne ha gjort håndteringen av pandemien annerledes.

– Ut fra veldig strenge helsefaglige vurderinger kan jeg forstå at man ikke ser kultur som det første og høyeste man skal prioritere. Men hvis vi hadde vært flinkere, gjennom mange år, på å synliggjøre hvilken effekt kultur har på helse, så ville kanskje også et helsedepartement i større grad sett viktigheten av kultur.

Om armlengdes avstand

I veilederen fremgår det også at det skal komme et eget drøftingshefte om armlengdes-avstands-prinsippet. Dette er arbeidet er, ifølge Solbakken, bare på tegneblokka.

– Vi ønsker å sette dette temaet på dagsorden. På samme måte som andre overordnede politiske tema.

– Er kunnskapen om dette prinsippet god nok ute i kommuner og fylker i dag?

– Ja, jeg vil si det, sier Solbakken, og viser til rapporten Kulturfeltet i kommunesektoren.

– Vi fant at prinsippet om armlengdes avstand ikke er kontroversielt i kommunesektoren. Det er noe alle ønsker å ivareta. Det er også viktig å poengtere at vi trenger også kulturpolitikk. Ytringsfriheten i kulturlivet er grunnleggende. Men vi trenger en legitim politikk.

– Også fordi den legger til rette for ytringsfriheten. I hele landet. Og for at det skal være rom for mer enn den kulturen som er kommersielt styrt. Vi skal ha forskjellige ulike stemmer.

– Trengs det en felles forståelse her?

– Vi får tro at hva armlengdes avstand betyr er relativt godt kjent. Men det som er viktig her å bistå i vurderingene rundt hva som skal være fritt fra politisk styring og hva som er legitim politikk. Den balansen mener jeg vi kan bistå i å vurdere gjennom å lage et slikt hefte.

– Utgangspunktet er å møte prinsippet med spørsmålet: Hva trenger vi av virkemidler for å ivareta prinsippet? Dette skal bidra til det.

Innføring, ikke gjennomgang

Solbakken understreker at dette heftet ikke er ment å gi en grundig gjennomgang. Det er ment å være en innføring i hvilke områder kulturpolitikken dekker. Så har da også veilederen flere refleksjonsoppgaver til de respektive politikerne – noe som også kanskje kan være en ressurs for fylkes- og kommunalt ansatte.

– Har KS tenkt å ta en tydeligere kulturpolitisk rolle fremover?

– KS utvikler ikke kulturpolitikk. Det er det kommuner, fylkeskommune og stat som gjør. Vi er en interesseorganisasjon. Men vi har begynt å jobbe mer aktivt med kulturfeltet. Vår rolle er å være utviklingspartner og en interessepolitisk stemme for kommunesektoren. Det handler nettopp om å utvide kunnskapsgrunnlaget, gjennomføre forskning og utvikle ulike verktøy som kan bistå kommunesektoren.

Creo: Mye bra, men også noen mangler

Forbundsleder Hans Ole Rian i Creo mener det er svært positivt er at KS faktisk anerkjenner at de også har et ansvar for kulturlivet og kulturpolitikken i den enkelte kommune og fylkeskommune. Slik har det ikke alltid vært.

– Det er mye bra i heftet. Det gir en god oversikt som enhver kulturbyråkrat – spesielt i kommunal tjeneste – behøver. Og for våre tillitsvalgte og medlemmer i sektoren vil dette være viktig og interessant lesing. Jeg synes også det legges opp til – og oppfordres til – gode lokale prosesser og utviklingsarbeid, sier Rian.

Udelt positiv er han imidlertid ikke.

– Det er litt merkelig at det frie feltet ikke får større oppmerksomhet. All kultur er lokal, også den ikke-institusjonalisert kulturen, og den er i stort monn avhengig av den infrastrukturen den enkelte kommune kan tilby.

– Jeg synes også at de praktiske og estetiske fagene i skolen skulle fått større oppmerksomhet. Om ikke de fagene fungerer godt i en kommune vil kulturlivet langsomt forvitre og forsvinne.

I tillegg savner Rian et større fokus på kunstnerne i den kulturelle skolesekken. Dette ettersom det er kommuner og fylkeskommunene som er oppdragsgiver for de neste 5000 kunstnerne og utøverne som hvert år er ute på turne.

– Her burde KS hatt en tydelig mening og tanke rundt hvordan disse best kan ivaretas. Det er ingen hemmelighet at jeg og Creo helst skulle sett at de var (midlertidig) ansatte, og ikke tvunget til å ta oppdragene som selvstendig næringsdrivende, sier Rian.