Dette svarer Anette Trettebergstuen om DKS

«Gjeldende mål for den kulturelle skolesekken, som Stortinget har sluttet seg til, er følgende: Den kulturelle skolesekken skal på denne bakgrunn:

a. være et gratis tilbud for alle barn og unge i grunnskolen og videregående skole og skal tilbys jevnlig.

b. sikre at barn og unge får et likeverdig og profesjonelt kunst- og kulturtilbud av høy kvalitet, uavhengig av hvor de bor, slik at de kan gjøre seg kjent med og utvikle forståelse for et variert spekter av kulturuttrykk.

c. bidra til barn og unges danning og utdanning, slik dette er formulert i overordnet del og læreplaner i fag.

d. formidle et kulturtilbud som blir opplevd som relevant, og som representerer et kulturelt mangfold av tilbud og utøvere.

e. være et samarbeid mellom kultursektoren og utdanningssektoren på alle nivå for å sikre god planlegging, forankring og tilrettelegging.

f. bidra til å styrke norsk språk, de samiske språkene, de nasjonale minoritetsspråkene og norsk tegnspråk som grunnleggende kulturbærere.

g. bidra til å formidle kunst- og kulturtilbud til barnehagebarn.

Den statlige bevilgningen fra spillemidler til kulturformål til Den kulturelle skolesekken skal bidra til å bygge opp under disse målsettingene. Regjeringen økte disse med 20 millioner kroner i spillemiddelfordelingen mai 2023.

Rapporten som Oxford Research leverte 31. mars 2023 på oppdrag fra Kultur- og likestillingsdepartementet og Kunnskapsdepartementet anbefaler, slik jeg leser den, ikke å gi slipp på målet om at tilbudet i Den kulturelle skolesekken skal holde høy kunstnerisk og kulturfaglig kvalitet. Jeg kan betrygge representanten om at dette fremdeles vil være et sentralt mål som legges til grunn for videre utvikling av tilbudet i Den kulturelle skolesekken. Rapporten anbefaler imidlertid at flere kvalitetsforståelser bør legges til grunn i den videre utviklingen av ordningen, og at kvalitetsmangfold er en styrke.

«Jeg oppfatter at rapportens anbefaling om å styrke Kulturtanken primært dreier seg om å styrke den juridiske kompetansen i virksomheten.»

Basert på en noe unyansert fremstilling i spørsmålsstillingen til representanten vil jeg også benytte anledningen til å gi noen saksopplysninger. Rapporten viser til at Kulturtanken er en liten statlig etat, med om lag 40 ansatte. Antall statlige årsverk er redusert betydelig etter omlegging av Rikskonsertene til Kulturtanken i 2016, og i perioden 2016-2019 ble driftsbudsjettet halvert. Besparelsen er overført til spillemidlene og fordeles nå uavkortet til fylkeskommunene og kommunene med krav om at midlene ikke skal gå til administrative kostnader som drift og lønn, men utelukkende til aktivitet i DKS.

Evalueringen konkluderer med at Kulturtanken har høy måloppnåelse, driver relevant utviklingsarbeid og løser viktige fellesoppgaver i DKS-ordningen på en god måte. Jeg oppfatter at rapportens anbefaling om å styrke Kulturtanken primært dreier seg om å styrke den juridiske kompetansen i virksomheten. Bakgrunnen for anbefalingen er at Kulturtanken på etterspørsel fra fylkeskommunene og kommunene har tatt ansvar for stadig flere fellesfunksjoner som krever juridisk kompetanse, blant annet knyttet til utvikling av det nasjonale fagsystemet DKS-portalen og inngåelse av kollektive vederlagsavtaler. Kultur- og likestillingsdepartementet og Kunnskapsdepartementet er allerede i dialog med Kulturtanken om hvordan organisasjonen kan styrkes på det juridiske området innenfor gjeldende budsjettrammer.

Når det gjelder utviklingen i antall kunstmøter, viser rapporten til at nedgangen som skjedde under forrige regjering primært skyldes økte kostnader knyttet til honorarsatser og reisekostnader uten at bevilgningene over spillemidlene økte i takt med kostnadsveksten. Regjeringen har derfor prioritert DKS i årets fordeling av spillemidler til kulturformål ved å øke tilskuddet med 20 millioner kroner til 330 mill. kroner i 2023. Årsrapporten for DKS 2022 var ikke klar da Oxford-rapporten ble levert, men foreløpige tall tyder på at antall kunstmøter har økt fra et landsgjennomsnitt på om lag 1,8 årlige DKS-tilbud per elev i 2021, til om lag 3 årlige DKS-tilbud per elev i 2022. Det vurderer jeg som positivt, og regjeringen vil se på hvordan ordningen kan styrkes ytterligere i årene fremover for å komme barn og unge over hele landet til gode.

Rapporten inneholder en rekke anbefalinger som Kunnskapsdepartementet og Kultur- og likestillingsdepartementet vil vurdere nærmere i fellesskap. Jeg mener at kartleggingen av DKS og evalueringen av Kulturtanken legger et godt grunnlag for konstruktive diskusjoner for å gjøre en viktig ordning enda bedre. Eventuelle endringer i nasjonale mål og prinsipper som skal legges til grunn for den videre utformingen av DKS vil bli forelagt Stortinget på egnet måte.»