Einar Eidsvåg håper han har fått noen flere fiender nå

– Kult. Hva var det som gjorde at begeret rant over overfor Tono, egentlig?

– Da var det påskeferie, og siden jeg totalrenoverer en leilighet måtte jeg ned og hente posten der hvor vi egentlig bor. Der hadde jeg fått en Kredinorregning, en skjønnsregning fra Tono, på 197 000 med veldig kort betalingsfrist. Og da var det egentlig bare faen heller, liksom, det her gidder jeg ikke. Så skrev jeg sikkert det innlegget på jeg tipper to minutter.

– Hvor så du for deg at det innlegget skulle ta veien egentlig?

– Ingen plan, ingen plan. Det var bare ren affeksjon. De sendte bare Kredinorregning til feil fyr på feil tidspunkt, ref at du spurte hvordan jeg har det.

Oppdratt på Tonopenger

– Men det koker i kommentarfeltet, skjønner jeg?

– Ja det gjør det. Det er mye meninger om Tono, det skulle bare mangle. Men det virker som jeg har truffet en nerve hva små og store spillesteder angår. At vi rett og slett betaler mye høyere sats enn det de store gjør. Så vil jeg samtidig si at jeg er 100 % for Tono, jeg er oppdratt på Tonopenger, men jeg vil at alle i næringskjeden skal ha det likt.

– Har du fått flere uvenner siste uka også?

– He he, jeg håper det. Blir balanse i tilværelsen med noen fiender.

– Nå skal jeg stille deg et dumt spørsmål, jeg har tatt det rett fra Dagsnytt 18. En tier per hundrings til de som har skrevet låtene som spilles på småscener. Er det så ille da?

– Nei, ikke hvis du legger det frem sånn. Men la oss si at en som har dårlig råd, må betale mer for et brød enn en som har god råd … det går ikke opp i mitt hue.

– Ble du irritert når jeg spurte deg om det nå?

– Nei nei, overhodet ikke. Jeg ble bare engasjert, jeg. Du er jo journalist, du er ikke ute etter å ta meg du.

– Men journalister stiller jo veldig mange dumme spørsmål.

– Men det der var helt innafor.

– For meg så den debatten i Dagsnytt-studioet ganske så myk og ålreit ut. Hvordan var det på bakrommet?

– Det var helt fint på bakrommet, jeg var nervøs liksom, verken jeg eller Willy Martinsen fra Tono har vært på Dagsnytt 18 før. Men det er klart det er litt trykket stemning, vi har jo hver vår posisjon. Også det der med hver vår grasrot – jeg kjøper ikke den helt, for du kan godt ta en ekstern analyse og se det ovenfra, men samme det, vi tilhører jo alle samme næring.

– Jo, men samtidig, det hjelper jo ikke at det er spillesteder hvis artistene ikke har noen inntekt.

– Nei, det er jeg helt enig i. Men de får jo hyre for å spille og, da.

Skal ruste opp kulturtilbudet på Holmlia

– Du har hatt litt annet å gjøre enn å debattere Tonopenger i det siste, for eksempel arrangert en enkel 70-årsfeiring for pappa Bjørn i spektrum.

– He-he.

– Hvordan synes du det gikk?

– Over all forventning! Det var fantastisk å se pappas reaksjoner og hvor bra det gikk, samtidig som jeg er glad for at det er over, for det er jo altoppslukende når man setter så store ting i spill.

– Har du oversikt over Tonofordelingen der, forresten?

– Haha, nei det har jeg ikke.

– Det er fristende å spørre hvordan det var å vokse opp med Bjørn som far, men vi skal ikke gå dit. La oss prate litt om Holmlia i stedet, du nevnte at du gjerne ville det.

– Ja, det er deilig!

– Hva skjer der?

– Jeg jobber for en stiftelse som heter Holmlia Kulturhavn, der målet er å få opp en permanent kulturarena. Holmlia ligger jo 10–12 minutter med tog utenfor Oslo S, det er en bydel med 40 000 innbyggere, som ikke har en kulturarena av en viss størrelse hvor man kan møtes. Det er stor grad av utenforskap, og de havner på bunnen på alle undersøkelser om tilfredshet med kulturtilbudet. Jeg har jo jobbet rundt på masse kulturarenaer, men det å jobbe et sted der kultur virkelig mangler, det er givende. Også mener jeg at det er Søndre Nordstrand sin tur til å bli prioritert hva kulturarenaer angår. I denne tiden vi lever i, så er det viktig å ha samlingsplasser.

– Herlig, jeg ønsker deg lykke til.

– Takk, i like måte du. Er vi ferdige?

– En ting til. Nå inviterer Tono til dialog, da. Blir det en dialog, tror du?

– Eh, jeg vet ikke. Jo, jeg vil ikke si at det ikke blir dialog, men nå tror jeg det viktigste for Blå og andre kulturhus (Blårock, Drammen kulturhus, Cosmopolite, Bastard bar, m.m.) er at vi går via NKA (Norske Kulturarrangører) og begynner å se på tall. Og juss. Så kan vi begynne å ha dialog.