– Det er jo åpenbart at kulturen er i førstelinja mot det nye været

– Først, to ord om hva du driver med om dagen?

– Nå har jeg blitt ansvarlig for klimaendringer og klimatilpasninger i Lillestrøm kommune.

– Nemlig! Hvordan ligger Lillestrøm an per dags dato synes du?

– Under Arendalsuka i fjor ble det presentert en liste over hvilke kommuner som er hardest rammet av klimaendringene, flom og ekstremvær og sånt, og da var Lillestrøm på tredje plass. Det var ikke så kult.

– Du har gitt ut plate om økosorg. Hva er økosorg, egentlig?

– For å illustrere det så ga Den Norske Turistforening (DNT) ut ei liste over naturopplevelser som vi står i fare for å miste på grunn av klimaendringene og ødelagt natur, og det illustrerer det veldig godt for meg. Ting som at stillheten blir borte, snøen og det som definerer stemninga på vinteren blir borte, de opplevelsene man har hatt i barndommen rundt dette med friluftsliv, det blir borte.

– Det er økosorg for meg. Jeg klarer ikke helt å relatere til at én flaggermusart eller en billetype blir borte, liksom, det er mer den helheten vi ser ut av vinduet.

– Det jeg tenker er så vakkert med kultur, er at det ikke er så klimaskadelig. Kulturforbruk er bærekraftig forbruk, liksom?

– Jo. Men det kan være mange måter å se det på. Når jeg og Marte Wulff gjennom Spillerommet hadde fokus på det som het klimatilpasning, tok det ikke så lang tid før Øyafestivalen tok kontakt. De har opplevd dette tett på kroppen de siste åra, med kjempetørke som gjorde at de måtte tenke på folks helse på en annen måte.

– Og i fjor når det var Hans, holdt jo festivalen på å regne bort. Det var elver i gatene i Oslo. Så det er jo åpenbart at kulturen er i førstelinja mot det nye været. Og det har det ikke vært så mye fokus på. Alle andre sektorer har begynt å jobbe med klimatilpasning, men kulturen henger liksom litt etter.

– Mens vi er inne på festivaler og gigakonserter og sånt. Vi har jo for lengst byttet ut éngangsglassene. Hvor mye klimasamvittighet bør vi ha som publikummere?

– Det er absolutt viktig å feie for egen dør og fly mindre og tenke på materialene i instrumentene man bruker og sånt, men hvis artistene selv begynner å produsere kunst som handler om dette, kan det har mye større påvirkning.

– Du mener å lage innhold som kommuniserer budskapet?

– Ja, eller å løfte tematikken i sosiale medier, at kunstnere og artister får mer kunnskap om dette temaet. Det å stå på en scene foran et stort publikum, det er liksom helt upolitisk. Der står jo hele bredden av mennesker, og man treffer liksom rett inn i følelsene på folk uavhengig om man er FRP eller Rødt-velger, på en måte. Det har vært Spillerom sin kjerne, at det er der vi skal inn, og påvirke følelsene til folk.

– Apropos følelser. Er du typen som går og klemmer trær i skogen?

– Jeg er nok ikke det, hehe. Det er nok det som er forskjellen på Marte Wulff og meg, jeg har den naturvitenskapelige bakgrunnen og jobber med klimaforskning. Så det som gir meg motivasjon nå, er alle de skumle rapportene som kommer fra FN om at isbreene smelter og havet stiger. Jeg er nok ikke der at jeg løper rundt og klemmer trær, nei.

– Nå hørtes det ut som jeg skulle gjøre narr, men tvert imot. Jeg kan finne på å klemme trær, det er jo kjempedeilig. Man trenger ikke klemme dem engang, bare studere trestammen på nært hold.

– Ja, jeg synes jo det er fantastisk deilig å ligge ute og kjenne våren og sola og føle på alle inntrykkene altså.

– Jeg antar at jeg vet svaret, men synes du artister og kulturfolk bryr seg nok om klimaet, på generell basis?

– Mange begynner å tenke på hvordan de kan turnere mer miljøvennlig og sånt. Men artister, fattige artister som de fleste er, de bidrar jo med ikke noe særlig utslipp i utgangspunktet. Det som betyr noe er hvilke holdninger de har sjøl, og hvordan de løfter dette budskapet til publikummet sitt. Der er det en lang vei å gå.

18. april arrangerer Creo frilansfrokost med klimatema, der Einar Flaa og Marte Wulff fra Spillerommet legger kulturbransjen under klimalupen.