En berettiget kritikk mot Trettebergstuen
– Vi ser at midlene styres til tiltak med et tydelig formål om hva midlene skal brukes på, skriver Tage Pettersen (H) i debatten rundt kulturbudsjettet og spillemidler.
La meg starte med å erkjenne at under Solberg-regjeringens tid ble enkelte utgiftsposter på kulturbudsjettet flyttet over på spillemidlene.
Det var Anette Trettebergstuen svært kritisk til ved en rekke anledninger. Senest i desember 2021 sa kulturminister Trettebergstuen «at det nå vil være slutt på å saldere statsbudsjettet ved å dytte tiltak over på tippemidlene». Men den lovnaden holdt hun ikke, og derfor blir også den tidligere kritikken ganske så hul.
• Les også: Trettebergstuen kritiseres for bruk av spillemidler
Spillemidlene som fordeles etter tippenøkkelen, som sier at kulturformål får 18 % av potten er anslått til å utgjøre i underkant av en milliard i 2023. Disse pengene er uavhengig av postene på statsbudsjettet og er i utgangspunktet ment å gå til den mange kaller den kulturelle grunnmuren over hele landet.
En pengebinge
Idrettsdelen av spillemidlene fordeles etter søknad og dialog mellom Norges idrettsforbund og Kulturdepartementet. Kulturdelen av potten er det departementet som detaljstyrer uten demokratisk påvirkning, og Stortinget har ingen innflytelse over disse midlene. Da blir det fort en pengebinge der statsråden selv kan prioritere hva hun selv mener er viktig.
Intensjonen er jo at disse midlene i størst mulig grad skal være friest mulig for kulturen.
Ett eksempel for å illustrere dette:
Trettebergstuen uttaler at det trolig blir over 100 millioner kroner ekstra til fordeling til ulike kulturformål fra spillemidlene i 2023. Litt av det tilskriver hun et forventet økt overskudd fra Norsk Tipping. Resten skyldes at regjeringen har avviklet gaveforsterkningsordningen.
Så sier hun at «vi ønsker å bruke disse midlene til kultur i hele landet – til brede ordninger for lokalt, regionalt og frivillig kulturliv».
Men det vi ser er at midlene styres til tiltak som for eksempel økt engangsstøtte til litteraturhus med et tydelig formål om hva midlene skal brukes på. Det er også flere eksempler på flytting av poster over til spillemidlene og tildelinger der det følger med tydelige signaler om hva midlene skal benyttes til.
Enighet om gjennomgang
Gaveforsterkningsordningen, som bidro med i snitt 80 millioner hvert år, var derimot 100 prosent frie midler som mottagerne fritt kunne disponere etter egne prioriteringer. 2452 mottagere over hele landet mottok penger fra denne ordningen i perioden 2014–2021.
I valgkampen i fjor sa alle partier at tiden var inne for en større gjennomgang av spillemidlene som fordeles til kultur. Det var en felles erkjennelse om at erfaringene gjennom mange år tilsa at vi var kommet for langt bort fra det som var intensjonen med denne delen av spilleoverskuddet. Jeg hadde både forventninger og forhåpninger til at dette ville komme i budsjettet for 2023, og er således like skuffet som de fleste andre.
