En samtale om kulturhusenes fremtid

Bekymrede kulturhus

Selv om kulturtilbud til innbyggerne er en lovpålagt kommunal oppgave, betyr ikke dette at kulturhusdrift i seg selv er lovpålagt.
 
Norske kulturhus rapporterer om en tydelig tendens til utredninger av alternative driftsformer og konkurranseutsetting av kulturhuset.
 
Den politiske motivasjonen ser ut til å være et ønske om innsparing av kommunale midler, men lønner det seg egentlig å privatisere kulturhus?
 
Lier kulturscene er bare ett av mange kulturhus som har vært gjennom flere runder med forslag om nettopp privatisering. Ingen av disse rundene har imidlertid ført til mer enn kutt i budsjettene. Dette har medført mer enn frustrasjon for Bergsland og hennes kolleger over hele landet.
 
Faktisk utredes 1 av 10 kulturhus nå for konkurranseutsetting opplyser daglig leder for Norske kulturhus, Nina Hodneland.
 
– Det er bekymringsfullt, legger hun til.
 
Anders Tangen, daglig leder i Bærum kulturråd, frykter at de lokale aktørene blir priset ut om det kommer inn en privat aktør.
 
– Det er begrenset med scener i kommunen, det meste er under kulturhusets drift, så da står man rett og slett uten scener, sier Tangen.
 
Hodneland viser til det mandatet kommunene har når det gjelder kultur. Hun stiller spørsmål ved hvilke publikumsgrupper man når, dersom all virksomhet ved kulturhuset skal lønne seg:
 
– Barn og unge kjøper ikke øl under forestillinger. De er ikke spesielt inntjenende, påpeker hun, og fortsetter:
 
– Vi er også bekymret for innholdet; noen ting går veldig bra mens andre typer uttrykk harr vanskeligere for å fylle salene. Vi er redde for at det er en god del uttrykk som forsvinner.

Billigere eller ikke?

Torstein Tvedt er stortingsrepresentant fra Arbeiderpartietog sitter i familie- og kulturkomiteen. Han er tydelig:
 
– Vi er mot privatisering. Vi ser at dette går utover kulturfeltet, sier Tvedt.
 
Han tror likevel vi kommer til å se mer av dette fremover, og viser, lik kulturhusene selv, til en tendens i tiden.
 
– Vi tenger en større bevissthet om historiefortellingen om hvorfor kulturlivet er viktig. Vi ser dette tape terreng i den store diskusjonen, sier Tvedt.
 
Emma Lind fra Venstre er ikke like bekymret. Hun sier heller ikke like tydelig om hun mener det bør være privat eller kommunalt.
 
– Tror du en privat aktør kan verne om samfunnsoppdraget, spør moderator.
 
– Jeg tror det, hvis man har en god sparringpartner i det offentlige, sier Lind, og fortsetter:
 
– Det er ulike forhold i hele landet, så om man har gode planverk og reguleringer, tror jeg i hvert fall et privat tilbud kan funke.
 
Hun understreker at privat ikke nødvendigvis betyr kommersielt.
 
Argumentasjonen for eventuell privatisering handler ofte om å spare penger, men Tvedt på sin side tror ikke privatisering lønner seg.
 
– Det blir ikke billigere, hevder han.

Kostnad eller investering

Man kan ikke unngå å snakke om nettopp penger.
 
Kulturhusene står i dag overfor et dilemma: Mange opplever at de tvinges til å satse mer kommersielt for å tjene penger, samtidig som de da svikter mandatet om kultur til alle.
 
– Hvordan håndterer man denne spagaten, spør Norsk kulturhus.
 
– Det er eksepsjonelt vanskelig, hvis man ikke klarer å se kulturlivet under ett, sier Geir Grønnestad, nestleder i Creo.
 
Han poengterer at man ikke får suksessfulle, kommersielt vellykkede utøvere om man ikke legger til rette for grasrota og breddekulturen.
 
– De fleste er ikke Kygo. Man må ivareta grasroten for å i det hele tatt ha et kommersielt tilbud.
 
Dette støttes av daglig leder i Kulturrom, Karen Sofie Sørensen. Hun peker på kulturhusenes rolle som en viktig del av en infrastruktur i et lokalsamfunn:
 
– Man trenger de møteplassene som binder folk sammen.
 
Sørensen foreslår å snu på det:
 
– Kanskje man må slutte å se det som en kostnad og heller se det som en investering.
 
– Hvor er det kulturhuset som er konkurranseutsatt, som fortsatt gir et tilbud til barn og unge, og samtidig sparer kommunen for penger? Finnes det, spørres det fra salen.

Det er stille fra paneldeltakerne, så svarer Sørensen:
 
– Ikke blant våre medlemmer.