Er dette fremtiden til scenekunst?

Ved det norske teateret foregår det noe spennende.

Når vi kommer inn i salen blir vi tildelt en glowstick, før vi møtes av en skjerm der to animerte karakterer sykler i en uendelig solnedgang.

Dette er «Unlimited Void» den første oppsetningen ved Det norske teaterets Scene 3.

Stykket sentreres rundt kjærlighetshistorien mellom Tobi (Tobi Pfeil) og AI-jenta Omaru-chan (Claudia Cox). Vi introduseres også for Mohammed (Mohammed Aden Ali), Tord (Tord Kinge), Tani (Tani Dibasey) og Mona (Mona Huang Høivik). Sammen navigerer alle karakterene de skiftende skillene i digital virkelighet, og spørsmålene om hva som egentlig føles ekte.

Gjennom erkjennende monologer, brutale konfrontasjoner, teknologiske virkemidler og grandios hyperpop spilles «Unlimited Void» ut over flere dimensjoner.

– Hvordan fungerer det egentlig?

– Det er mye som skjer, medgir Claudia.

Kort forklart: Det er en PC bak lerretet som har et kamera rettet mot Claudia, som fanger hennes bevegelser og når hun prater. «Litt som et dukketeater». Samtidig er det et annet kamera rettet mot Tord som sitter foran en «greenscreen».

– Jeg er semidigital, flirer han.

Ensomhet og kjærlighet

«Unlimited Void» ble først laget og fremført under pandemien. I en tid der digital virkelighet i større grad erstattet den virkeligheten vi lever i dag til dag.

– Under pandemien var vi nok alle ensomme, så vi snakket veldig mye, forklarer Tobi.

– Det føltes naturlig å lage noe om hvordan vi opplevde virkeligheten. Den tiden handlet mye om ensomhet for oss. Da ble også kjærlighet en stor del av samtalen, legger Tani til.

Pandemien gjorde også sitt for å løfte de eksistensielle spørsmålene fram i lyset. De samme spørsmålene om senere dannet grunnlaget for «Unlimited Void».

Tobi og Claudia, for noen bedre kjent som kunstnerduoen Only Slime, begynte også sin romanse online.

• Les også: Kunstnerduo lagde spillforestilling etter skrekk-ulykke

Denne romansen reflekteres i relasjonen mellom karakterene Tobi og Omaru.

– Mye av reisen til Omaru og Tobi handler om å oppdage seg selv i forhold til verden, gjennom å bli kjent hverandre, sier Tobi, og fortsetter:

– Det skjedde også på ekte. Min verden ble snudd på hodet av å møte Claudia. Jeg skjønte ingenting plutselig, og ble veldig eksistensiell.

– Det var sprøtt, legger Claudia til.

Forholdet deres startet med å sende hverandre lange talemeldinger, og eskalerte gradvis til videochat.

– Det føltes som å være ruset, beskriver Claudia.

– Stykket føles også sånn ut, legger Tobi til.

Går enda dypere

Selv om «Unlimited Void» var både personlig og viktig, var det overraskende at det ble en ny runde med forestillingen.

– Det var heftig første gang. Kanskje litt for heftig, sier Tani.

– Jeg hadde egentlig lovet meg selv å aldri gjøre stykket igjen, sier Tobi.

De innrømmer at første runde var så slitsom at de trodde det var en vits da Tani foreslo å sette opp stykket på nytt:

– Nå er jeg helt utrolig glad for at vi gjør det, fortsetter Tobi.

Da Tobi, Claudia og Tani skulle få jobbe med å utvikle Scene 3, føltes det naturlig å gjøre oppsetningen på ny.

Denne gangen er det andre skuespillere med, noe som også påvirker stykkets dynamikk:

– Det handler om menneskene som er med i stykket på ekte, sier Tord, og legger til:

– Det endrer mye.

– Det er litt mer ekte denne runden. Vi har nok gått dypere, sier Claudia.

– Dypere, lengre, drøyere i alle retninger, legger Tobi til.

«Unlimited Void» har både en idémessig og estetisk forankring i spill- og animekultur. Stykket spiller både på dynamikken rundt AI og hvordan man forstår en virtuell virkelighet som ikke er ekte. Samtidig som det utfordrer de relasjonene som skapes mellom ekte mennesker over digitale plattformer.

– Det er en vakker ting der folk møtes gjennom den digitale verden, sier Claudia.

Om det er mye å forstå, fortvil ikke. Det er poenget:

– Det er et poeng i å overstimulere hjernen din. Det er intensjonelt at du ikke skal skjønne alt, sier Tani.

Leker med forventninger

Siden alle spiller versjoner av seg selv, og under eget navn, så er kan det være vanskelig å navigere hva som er «ekte» og hva som er «spill».

– Jeg spør meg selv om folk kommer til å tenke at de tingene jeg gjør er meg, sier Mohammed, og forklarer:

– Folk har forventninger når de kommer inn i et teater, så de spør heller: «Er det ekte eller er det spill».

Denne forventningen om hva teater er og hvilke konvensjoner og forventninger som følger med, er noe gruppen gjerne vil utfordre.

– Det er gøy å leke med, sier Tord.

– Det er ikke noe poeng for oss å spille etter de reglene. Det er ikke noe spennende. Hvis man ikke følger reglene så kan man leke med dem, fortsetter Tobi.

I bunn og grunn vil de vende spørsmålet publikum stiller seg selv fra «Var det bra teater» til «Var det teater».

 – Hva kan man vise som ellers ikke ville blitt vist

Etableringen av Scene 3 har skjedd i tett samarbeid med teatersjef Kjersti Horn, som har vært pådriver for prosjektet.

– Kjersti er en jeg har enormt respekt for, både som menneske og kreativt. Hun vil endre ting, ikke for seg selv, men for andre, sier Tani.

Hun tok inn Tani, som igjen tok med seg Only Slime.

Og stykkets visjon viser også den overordnede kreative visjonen for hele Scene 3 som prosjekt:

De vil utfordre.

– Hvis vi kan få de som føler seg fremmedgjort i teateret til å komme og glede seg over å være der, så har vi gjort noe rett, sier Claudia.

Hun forteller at noe av det som er viktig for dem er å bringe forskjellige folk fra forskjellige bakgrunner og disipliner sammen.

– Når du får denne typen privilegium, så må man dele, sier hun. – Hvem kan man invitere inn, som ellers ikke føler seg invitert, og hva kan man vise som ellers ikke ville blitt vist.