Vi tør ikke hevde at Norsk kulturfond ikke tjener distriktene. Men vi registrerer at både Nordvestlandet og andre regioner er underrepresentert blant søkere og tildelinger i kulturfondets ensemblestøtteordning, og at Kulturrådets vedtaksprosesser mangler transparens. Vi ønsker å tydeliggjøre behovet for mer bevisste strategier for hvordan et regionalt kulturliv kan dyrkes fram.

Det profesjonelle musikklivet har ulike finansieringskilder, både private og offentlige. Norsk kulturfond disponeres av Kulturrådet, etter kunstneriske vurderinger i de ulike utvalgene. I desember 2015 fikk The Brazz Brothers melding fra Kulturrådet om at de ikke innvilges ensemblestøtte for 2016, noe som representerer et brudd i en kontinuerlig rekke siden 1999. Vedtaket gir oss anledning til på generelt grunnlag å kommentere saksbehandling og kriterier for tildeling, samt forholdet mellom Statsbudsjettets faste bevilgninger til musikk og avsetninger til Kulturfondets frie grupper.

Geografisk fordeling

Et av hovedkriteriene for tildeling av fondets støtte til de frie ensemblene er geografisk fordeling. I underkant av halvparten søkerne til ensemblestøtte for 2016 har tilhørighet i Oslo, og Oslo-baserte prosjekter representerer nærmere 60 prosent av antall søkere som har fått støtte. Størsteparten av søkerne er samlet rundt Oslo, Trondheim, Stavanger og Bergen. Møre og Romsdal er ikke oppført med søkere for 2016. The Brazz Brothers er feilaktig oppført som søker fra Sør-Trøndelag, men hører hjemme i Møre og Romsdal, og de knytter sin identitet til denne regionen. Vi ønsker et offentlig innsyn i hvilke vurderinger utvalget har gjort i fordeling av ensemblestøtten totalt sett, i lys av både geografisk balanse og fondets andre hovedkriterier: å nå flest publikum, ha et høyt aktivitetsnivå, vise god kunstnerisk kvalitet og nyskaping.

Faste tildelinger til distriktene

Ensemblestøtten skal bidra til å sikre forutsigbare driftsrammer for virksomheter som har høyt kunst- og kulturfaglig kvalitetsnivå, langsiktige mål og relevans ut over sitt lokale nedslagsfelt. Søkere må vise til høy fagkompetanse, kontinuerlig aktivitetsnivå og profesjonell drift. De fleste tildelingene er knyttet til regionene rundt de største byene, der også de store institusjonsorkestrene og mange frilansere befinner seg. Tildelingene til frie grupper utgjør bare rundt fire prosent av det totale beløpet som bevilges til musikkformål over statsbudsjettet. Dette er kulturstøtte i dråpeform, og det viser smertelig at avsetningen av midler til Norsk kulturfonds ensemblestøtte til frie grupper må mangedobles.

I 2015 ble statsbudsjettets post 74, Ymse faste tiltak, lagt ned, og midlene er nå lagt inn i Kulturfondet. Noen av ensemblene som tidligere var knyttet til post 74, har i dag fast støtte gjennom Kulturfondets ensemblestøtte. Også disse ensemblene er sentrert rundt de største byene. De perifere regionene blir igjen tapere, både når det gjelder kulturkroner og utvikling av fagmiljøer. Hvilke argumenter er lagt til grunn for de ensemblene som har fast tildeling gjennom Norsk kulturfond? Dette vet vi ikke. Vi mener det bør utredes om balansen i tildelingene til faste institusjoner og frie grupper tilfredsstiller distriktenes muligheter til et selvstendig kulturliv. Vi krever en gjennomgang av tolkning og praktisering av regelverket, og vi ønsker en debatt om hvordan Kulturrådets fordelingspolitikk for frie ensembler kan styrke kulturlivet i vårt fylke.

Kunstneres levekår

Kulturrådets statutter for ensemblestøtte fordrer at det i hovedsak skal prioriteres prosjekter der profesjonelle kunstnere er involverte, prosjekter som finner sted utenom de store kulturinstitusjonene og prosjekter som kan ha overføringsverdi til andre aktører. Møre og Romsdal mottar marginalt med offentlige midler til prosjekter på høyt kunstnerisk nivå. Regjeringen hevder å videreføre en målrettet satsing på regionene i 2016, gjennom blant annet å antyde muligheten for at Kulturrådets administrative oppgaver kan legges utenfor Oslo, noe som ikke i seg selv genererer musikerarbeidsplasser i distriktene. Dessverre.

Er det en sammenheng mellom Regjeringens distriktsprofil for kulturlivet og Kulturrådets (mangel på) støtte til regionene? Kanskje kan kulturministeren gi et svar her. Vi mener at Regjeringens kulturpolitikk og Kulturrådets praksis må ses i relasjon til to utredninger om kunstneres levekår i Norge, og vi mener det må være et mål at kulturlivet skal ha levelige kår over hele landet. For å bygge robuste fagmiljøer er det viktig at distriktene kan utvikle flere muligheter for frilansere og flere faste ensembler, og det er viktig å se hvilken sammenheng Kulturrådets politikk har med den nasjonale kulturpolitikken. Dette betyr at distriktene må stimuleres mer enn i dag, også gjennom offentlige satsingsområder.

Saksbehandling og klageadgang

Utvalgets vurderinger for avslag eller innvilgelse blir ikke gjort kjent for søkerne. De kvalitative argumentene forblir dermed en intern saksbehandling, og ikke et offentlig tilgjengelig vedtak. Vedtak kan påklages bare dersom det kan påvises feil i saksbehandling, feil i faktagrunnlag eller rettsgrunnlag. Å bestride et vedtak er vanskelig, fordi søkerne ikke får innsyn i selve prosessen og argumentene for avslag, og dermed er forhindret fra å imøtegå argumenter knyttet til avgjørelsen. Vi mener det er betenkelig at de faglige begrunnelsene ikke offentliggjøres. Med henvisning til forvaltningslovens kapittel 5 har Kulturrådet etter vår oppfatning plikt til å begrunne sine vedtak for søkerne, selv om vedtaket er fattet med bakgrunn i skjønnsutøvelse.

Oppsummering

Vi mener det er på høy tid at Kulturrådets agenda i den regionale kulturpolitikken settes til debatt, både lokalt og nasjonalt. Skal musikere og kunstnere for øvrig kunne utvikle sitt fag til næringsvirksomhet, må det legges en grobunn for dette fra et overordnet politisk hold. Fylket har mange dyktige musikere, og vi burde ønske enda flere «velkommen heimatt» slik at Møre og Romsdal skal stå fram som et kulturfylke med høyt faglig og kunstnerisk nivå.

Musikernes fellesorganisasjon i Møre og Romsdal: Magnhild Tafjord, Ola Eide, Siri Hummelsund, Bjørnar Myhr, Øyvind Aspenes Robak, Matthew Thomas Barry, Trond Harald Saltnes.