«Et løftebrudd»: Trettebergstuen kritiseres for bruk av spillemidler

Under en muntlig spørretime i Stortinget desember 2021, ble Trettebergstuen sådan oppfordret av SVs Kathy Lie til å rydde opp i kulturens andel av spillemidlene.

«Jeg kan også love representanten at det nå vil være slutt på å saldere statsbudsjettet ved å dytte tiltak over på tippemidlene», sa Trettebergstuen da.

I forslaget til kulturbudsjettet for 2023 er det imidlertid flere poster som blir foreslått flyttet til spillemidlene.

Daglig leder i Kulturalliansen, Marianne Ween, reagerer:

– Dette vil jeg si er et løftebrudd fra statsråden, sier Ween.

Trenger en oppmuntring

Kulturalliansen er en sammenslutning for frivillige kulturorganisasjoner. Ween presiserer at de var «kjempeglade» for å få Trettebergstuen som kulturminister, og har forståelse for at neste års budsjett er preget av stramme tider.

Like fullt mener hun at statsråden burde holde løftet fra Stortingets talerstol.

– Vi ser noe som vi også tenker at departementet burde se, at når de bruker spillemidlene på flere tiltak, så blir det det mindre til resten.

Ween er bekymret for midlene som går til regionale kulturhus og påpeker at potten for dette har sunket fra 135 millioner i 2013 til 65 millioner i 2022.

– Det virker som om myndighetene ser mindre og mindre av verdiene som skapes den kulturelle grunnmuren, sier Ween.

– Vi mener at kulturlivet lokalt trenger en oppmuntring, og at de ser at de har ministeren bak seg.

Forskrift ønskes

Ween etterlyser en forskrift som konkretiserer hvordan kulturdelen av spillemidlene fordeles, slik det er for idrett og samfunnsnyttige formål.

– For kulturdelen av potten er det departementet som detaljstyrer. Det er uheldig både for fordelingen av midlene, men også for armlengdes avstand-prinsippet, sier Ween.

Kulturalliansen har foreslått flere endringer for familie- og kulturkomiteen på Stortinget, blant annet at kulturfrivilligheten selv får ‘medvirke i beslutninger om disponering’ av spillemidlene.

Trettebergstuen: Ikke mindre til kultur

Kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen skriver i en e-post til Kontekst at det ikke er riktig at det blir mindre til kultur fra spillemidlene.

– Tvert imot er det trolig over 100 millioner kroner ekstra til fordeling til ulike kulturformål fra spillemidlene i 2023. Det skyldes at vi har avviklet gaveforsterkningsordningen og utfaset andre engangstilskudd – kombinert med et forventet økt spilloverskudd. Vi ønsker å bruke disse midlene til kultur i hele landet – til brede ordninger for lokalt, regionalt og frivillig kulturliv.

– For oss er det nettopp et viktig prinsipp at spillemidlene skal fordeles til beste for kulturfrivilligheten slik at de kommer det lokale kulturlivet i hele landet til gode, skriver Trettebergstuen.

Les ytterligere svar fra statsråden lenger ned i artikkelen.

En ekstra kasse penger

Også generalsekretær i Norsk musikkråd, Bjarne Dæhli, mener at det burde være en forskrift som regulerer kulturandelen av spillemidlene:

– Stortinget har nå ikke innflytelse over spillemidlene. Det fører til lav forutsigbarhet, og det er vanskelig å se hva kulturdepartementet vil prioritere.

– Om jeg satt i familie- og kulturkomiteen, ville jeg vært bekymret over at statsråden hadde en ekstra kasse med penger å bruke på ting hun synes er morsomt, sier Dæhli.

Dæhli påpeker at flere tilskudd til offentlige institusjoner, for eksempel til Nasjonalbiblioteket, er foreslått flyttet fra statsbudsjettet til spillemidlene.

– Offentlige kulturformål skal ikke finansieres over spillemidler. Disse skal være på statsbudsjettet.

– Dette er på grunn av enerettsmodellen [at Norsk Tipping har enerett til å tilby pengespill]. Som alle vet, skal man unngå spilleavhengighet.

– Kritikerne fikk rett

I tillegg gjør denne salderingen ifølge Dæhli at legitimiteten til tippenøkkelen kommer under press.

– Det vil være i konflikt med premissene som ble lagt da tippenøkkelen ble bestemt endret på Arbeiderpartiets landsmøte i 2012.

– Over 25 000 signerte et opprop mot endringen, nettopp fordi de ikke ønsket at økte midler til idretten skulle gå på bekostning av kulturformålene. Ti år senere viser det seg at kritikerne fikk rett. Selv om det er kulturministerens forgjengere som har skapt problemet, ligger det et særskilt ansvar på en kulturminister fra Arbeiderpartiet til å rydde opp i dette, sier Dæhli.

Han mener imidlertid at Trettebergstuen kjenner til disse problemstillingene bedre enn de fleste andre.

– Jeg vil gi henne et år til. Men om hun ikke får gjort noe med dette i sin tid som kulturminister, vil det være en stor brist med hva hun tidligere har sagt hun skal gjøre.

Virke: Behov for gjennomgang

Også Rhiannon Hovden Edwards i Virke mener det er behov for en gjennomgang av spillemidlene som fordeles til kultur.

I en e-post til Kontekst skriver hun:

– Spillemiddelfordelingen bærer preg av å over tid ha blitt brukt som salderingspost for kulturbudsjettet, og også i dette budsjettet flyttes poster.

– Dette spiser opp handlingsrommet som vi mener blant annet burde brukes på en målrettet satsing på arenaer for lokal kultur i hele landet på samme måte som det satses på lokale idrettsarenaer gjennom idrettens andel av spillemidlene.

Ikke en salderingspost

– Regjeringa har ikke brukt spillemidlene som salderingspost for kulturbudsjettet, skriver Trettebergstuen.

Hun legger til:

– Den eneste posten på statsbudsjettet som er foreslått overført til spillemidlene er kulturstøtten til nye kulturprosjekter for barn og unge som LNU fordeler. Med det er tilskuddene til kulturfrivilligheten samlet under spillemidlene – noe som er med på å øke andelen av spillemidlene til kultur som går til frivillig aktivitet, og det har aktørene i feltet tatt til orde for.

Trettebergstuen påpeker i tillegg at det «kanskje aller viktigste» er at departementet nå går i gang med en kulturfrivillighetsstrategi der rammene for kulturfrivilligheten skal gjennomgås.

– Å sikre muligheten for deltagelse er en av regjeringens viktigste kulturpolitiske mål. Da trenger vi god informasjon om hvem som faller utenfor, tilrettelagte lokaler som kan brukes både på dag og kveld, treffsikre tilskuddsordninger og tilrettelegging av samspillet mellom profesjonelle og frivillige, skriver statsråden.