– Et tilbakeslag for hele verdikjeden rundt musikkutdanning i Bergen

Et nytt bygg for å huse studentene på Griegakademiet, etter flere tiår med rapporter om uegnede fasiliteter, blir snart visualisert; en anbudsrunde skal avsluttes i midten av november.

Universitetet i Bergen (UiB) har brukt 32 millioner kroner på prosjektering med mål om å samlokalisere Griegakademiet med resten av fakultetet.

Men finansieringen av bygget som etter planen skulle ha byggestart i 2024, stoppet forrige uke brått opp etter et brev fra Kunnskapsdepartementet (KD).

Bygget som er ute på anbud blir muligens ikke noe av.

Studenter, ansatte og kulturaktører kaller det både ‘tragisk’ og ‘uholdbart’.

Definansieringen har samtidig skapt en fornyet følelse av nedprioritering i favør hovedstaden, og ulikhetene i kulturell infrastruktur blir omtalt som «et skrikende misforhold».

– Denne regjeringen vil redusere kostnadene, svarer KD.

Historien om et nytt bygg*

Musikakademiet ble opprettet av Torgrim Castberg i Bergen med entusiastisk støtte av Edvard Grieg i 1905. Akademiet fikk senere navnet Bergen musikkonservatorium, som ble overtatt av staten i 1981. Konservatoriet ble innlemmet i UiB i 1995 og Griegakademiet – Institutt for musikk ble opprettet.

Musikakademiet flyttet inn i landets første lydisolerte spesialbygg for musikkundervisning i 1913. Lokalene måtte forlates i 1946.

Griegakademiet har flyttet rundt i provisoriske arealløsninger siden 1946. Situasjonen bedret seg noe i 1987 da virksomheten flyttet inn i renoverte og delvis lydisolerte lokaler i Nygård skole, tilpasset 100 studenter. Griegakademiet har nå 300 studenter.

I en eksternevaluering bestilt av UiB-styret i 2011 betegnet komiteen lokalene til Griegakademiet [ …] «som svært mangelfulle og med akutt behov for opprusting og oppgradering.» .

Situasjonen er ikke vesentlig endret siden da:

Statsbyggs vurdering i 2017 var at «lokalene fremstår som lite hensiktsmessige og har karakter av improvisasjon med lav funksjonalitet og lite effektiv arealutnyttelse. Deler av bygningen har store vedlikeholds- og miljøproblemer.»

Griegakademiet er nå en del av Fakultet for kunst, musikk og design (KMD), som ble opprettet i 2017 ved UiB.

I 2019 anbefalte Statsbygg å samlokalisere Griegakademiet med kunst- og designfagene i Møllendal.

Kunnskapsdepartementet sa seg enig i anbefalingen, og sendte i mars 2021 oppdragsbrev til Statsbygg. Departementet ønsket da at Statsbygg viderefører prosjektet frem til ferdig forprosjekt.

Det tas i oppdragsbrevet sikte på at forprosjektet ferdigstilles i løpet av 2022 og at byggetiden vil være ca. to år.

Planlagt byggestart er 2024.

19. oktober i år mottok UiB et brev fra Kunnskapsdepartementet hvor det formidles «at det de nærmeste årene ikke er sannsynlig med startbevilgning til Griegakademiet.»

– Fullstendig uholdbart

– Universitetet har ingen mulighet i havet til å finansiere dette på egen hånd.

Dekan ved fakultet for kunst, musikk og design, UiB, Frode Thorsen, har vært involvert anskaffelse av nye lokaler til Griegakademiet siden 1999. Frem til 2017 i rollen som instituttleder på Griegakademiet.

I brevet som UiB fikk fra Kunnskapsdepartementet ble det skissert løsninger for hvordan UiB selv kunne finansiere et nytt Griegakademi.

– Det vil ikke gå. Det er ikke snakk om.

Dekanen, som mange andre Kontekst snakker med etter at nyheten om KDs definansiering ble kjent, beskriver fasilitetene ved Griegakademiet som særdeles dårlige.  

– Den har vært fullstendig uholdbar i lang tid.

Det har blitt foretatt akustikkmålinger av øvingsrommene som viste at forholdene er langt fra optimale. Det er også dokumentert av bedriftshelsetjenesten at lydnivået kan forårsake hørselsskader.

– Det store problemet er at det ikke er lydisolert og at det er veldig stort gjennomslag fra andre rom.

Thorsen presiserer at det alle slags lokaler kan være utfordringer med volum avhengig av hva slags instrument man spiller.

Men Griegakademiet har ifølge Thorsen vært nedprioritert i mange tiår, helt siden han selv øvde i en brakke.

– Og Leif Ove Andsnes hadde deler av sin studietid i et kondemnert hus, sier Thorsen.

Andsnes uttalte seg nylig til BT om den «uvirkelige og sjokkerende» nedprioriteringen.

– Men vi gir ikke opp enda. Vi kommer til å aksjonere og mobilisere bredt. Vi vil ha brevet trukket tilbake, sier Thorsen.

Kvalme og svimmelhet

Aksel Haukom er leder av studentparlamentet ved UiB. Han forteller om studenter som er svimle, kvalme og som opplever hørselsskader etter bruk av lokalene.

– Enkelte studenter melder at de ikke kan spille som vanlig på grunn av akustikken, sier han.

– Andre sier at de kun orker å øve i et kvarter, før dårlig lydisolering og gjennomslag fra andre rom gjør det umulig å fortsette.

Torsdag ble det arrangert en demonstrasjon mot definansieringen.

– Det var mange følelser i sving, sier Haukom.

– Studentene krever et nytt Griegakademi. Å fortsette å bruke de nåværende lokalene er potensielt helt uutholdelig.

Han anser de siste hendelsene som tragiske, og trekker frem en bygningsmasse som forfaller.

– Bygget lekker, og det er mugg i veggene. Lokalene har sakte, men veldig sikkert blitt neglisjert, sier Haukom.

Tidligere student: Kummerlige forhold

Også tidligere studenter reagerer med vantro.

Frode Skag Storheim, som tok en mastergrad ved akademiet og nå jobber som pianist, var en av appellantene under demonstrasjonen torsdag.

– Musikkutdanning er ikke den mest arealkrevende, men den krever arealtilpasning. Rommene må være tilpasset bruken.

Storheim var under sin egen studietid del av en plangruppe hvor arkitekter ble hyret inn for å utrede totalrehabilitering av det nåværende skolebygget. Vurderingen da var at bygget var for upassende for daværende bruk.

– Selv om det har kommet enkelte mindre endringer siden da, er det totalt sett fremdeles kummerlige forhold, sier Storheim.

Han trekker frem både musikkskoler i Europa og andre bygg som huser musikkstudenter i Norge som mye mer passende for musikkøving.

– Man skal ikke laste Grieg for at konservatoriet er oppkalt etter han, men både byen, studentene og Grieg fortjener noe som yter dem rettferdighet, sier Storheim.

Mye å si for rekruttering

Bernt Bauge, administrerende direktør i Musikkselskapet Harmonien/Bergen Filharmoniske Orkester, sier til Kontekst at definansieringen var «en sjokkartet nyhet».

– Det er virkelig uforståelig at man mer eller mindre skrinlegger hele prosjektet.

– Det er et tilbakeslag for hele verdikjeden rundt musikkutdanning i Bergen og på Vestlandet.

Bauge har sammen med Jon Raundalen, Petter Snare, Eivind Gullberg Jensen og Astrid Kvalbein skrevet et leserinnlegg som ble publisert i BT lørdag.

«Får vi ikke til en løsning i forbindelse med statsbudsjettet, er det en reell fare for akutt krise for musikkutdanningen her vest», skriver de i innlegget.

– Hva har dette å si for rekrutteringen til profesjonelle orkestre?

– Det har veldig mye å si. Vi samarbeider med musikkutdanningene på veldig mange plan.

– Men det viktigste er kanskje at det kan være mange som ikke søker seg til musikkutdanning i Bergen fordi lokalene er så dårlige. Da mister vi mange talenter og deres muligheter for kontakt opp mot det profesjonelle musikklivet her vest.

Et skrikende misforhold

Både Frode Thorsen, Frode Skag Storheim og Bernt Bauge mener at situasjonen ikke ville oppstått dersom Griegakademiet hadde vært i hovedstaden.

– Det føyer seg til etterslepet som Bergen har for utbygging av infrastruktur rundt byens kulturtilbud. Vi kan ikke akseptere at denne stadige nedprioriteringen rammer enda et prosjekt, sier Bauge.

– Jeg vet ikke hvor mye Ola Borten Moe har satt sine ben i Bergen, det kan kanskje ikke ha vært spesielt mye. Han er jo trønder som meg, men han burde likevel være klar over denne problemstillingen.

Bauge legger til at Oslo som hovedstad har hatt behov for de kulturbyggene som de har fått de siste årene, men at Bergen er viktig som landets nummer to-by.

– Nå er det et skrikende misforhold i infrastruktur mellom Oslo og Bergen. Det må rettes opp, sier han.

Frode Thorsen stusser over hvorfor det skal være en permanent situasjon at Musikkhøgskolen skal ha så gode forhold sammenlignet med sin egen arbeidsplass.

– Alle de andre musikkutdanningsinstitusjonene i landet har akseptable forhold. Nå er det Griegakademiet sin tur!

Creo: Setter vår lit til Stortinget

Creos forbundsleder Hans Ole Rian mener at definansieringen av Griegakademiet kan bli endret av Stortinget i budsjettforhandlingene:

– Det har lenge vært kjent at lokalene ved Griegakademiet ikke egner seg for det formålet Griegakademiet har fått i oppdrag av Kulturdepartementet å fylle: å utdanne morgendagens fremste musikere, dirigenter, sangere og musikkpedagoger.

– Vi var derfor svært glade for at den forrige regjeringen initierte en sårt tiltrengt oppgradering av øverom og andre lokaler. Og vi er nå både overrasket og skuffet over at sittende regjeringen nå ser ut til å stanse dette høyst nødvendige prosjektet, men setter vår litt til at Stortinget kan gjøre om på dette under statsbudsjettsforhandlingene, skriver Rian til Kontekst.

Kunnskapsdepartementet: Det handler ikke om å nedprioritere Bergen

Statssekretær i Kunnskapsdepartemenet Oddmund Løkensgard Hoel skriver i en e-post til Kontekst at de var forberedte på at UiB ville bli skuffet, men at de i en stram budsjettsituasjon var nødt til å prioritere.

– Dette handler ikke om å nedprioritere Bergen, men om å sikre trygg økonomisk styring av store, offentlige byggeprosjekter. Denne regjeringen vil redusere kostnadene, få bedre kostnadskontroll og unngå ytterligere press i norsk økonomi. Etter Solberg-regjeringens pengebruk på nye universitetsbygg, er det behov for en opprydding. Flere av prosjektene har blitt uforholdsmessig store og kostbare. Derfor må Universitetet i Bergen, slik som alle andre universitet og høgskoler, forvente at byggene i fremtiden både blir mer nøkterne og at bare de mest nødvendige prosjektene blir igangsatt.

Løkensgard Hoel påpeker videre at det er Universitetet i Bergen som har ansvaret for å sørge for at byggene deres tilfredsstiller krav til helse, miljø og sikkerhet.

– UiB har selv ønsket å beholde forvaltningsansvaret for byggene. Departementet er kjent med at lokalene som Griegakademiet disponerer i dag er nedslitte og lite funksjonelle. Vi har derfor bedt UiB om en tilbakemelding på om det er ønskelig å gå videre med det planlagte prosjektet som et brukerfinansiert prosjekt innenfor egne budsjettrammer, eller om UiB heller mener det bør utredes alternative gjennomførings- og finansieringsmodeller eller mer nøkterne alternativer for å løse lokalbehovet til Griegakademiet.

– KD viser til Stortingets anmodningsvedtak om å legge til rette for at UiB selv kan finansiere forprosjektet for Griegakademiet. Forprosjektet skulle være ferdig våren 2023, så en eventuell oppstartsbevilgning ville tidligst kunne komme i 2024-budsjettet, skriver Løkensgard Hoel.

*Historien til Griegakademiet er en forkortet versjon av et notat skrevet til intern bruk av dekan Frode Thorsen. Gjengitt med tillatelse.