– Ved siden av de store operarollene verden over hadde Kirsten Flagstad et bemerkelsesverdig romanserepertoar med viktige sanger som er i ferd med å gå tapt, sier frilanssanger Isa Katharina Gericke.

Søndag 3. september presenterer hun dette repertoaret i konserten Jeg reiser ikke alene! i Operaen, sammen med pianist Bengt Forsberg. Forestillingen, som er regissert av Kristen Grøding, fabulerer rundt nye sider av Flagstad som romansetolker.

– Dette nordiske romanserepertoaret sang hun for verden når hun hadde muligheten. Det er sanger av datidens unge nordiske komponister, et veldig flott materiale, sier Gericke.

Hun forteller at mange komponister lot seg inspirere av Flagstad, og at hun gjennom hele karrieren sin fremførte sanger av blant andre Arne Dørumsgaard, Sverre Jordan, Alf Hurum og Hjalmar Borgstrøm i utlandet.

– Det korte, men intense vennskapet med den svenske komponisten Knut Håkansson inspirerte også til en helt spesiell sangskatt som hun ivaretok hele sitt liv, forteller Gericke.

Likte også slagere

Det var pianisten ved The Metropolitan Opera House i New York, Edwin McArthur, som anmodet Flagstad om å synge et nordisk repertoar ved siden av operarollene. Da hun kom dit i 1935, gjorde han henne oppmerksom på at operasesongen der borte var kort og at hun derfor måtte synge konserter. Og han insisterte på at hun måtte synge nordisk repertoar.

– McArthur var hennes akkompagnatør og ble en nær venn. Flagstad ville ikke ha noen rundt seg før og under sine opptredener ved The Met, men han var den eneste som fikk være i garderoben hennes før oppsetningene. Der pleide han å spille slagere for henne som oppvarming! Han lærte henne å like slik musikk, og Flagstad lærte ham å røyke sigar og åpne champagne, forteller Gericke.

Ble overrasket

Det var da hun og Minken Fossheim forberedte en forestilling om Kirsten Flagstad til 100-årsjubileet for hennes debut på Nationaltheatret i 1913, at Gericke oppdaget romansene som var skrevet spesielt til Flagstad, eller inspirert av henne.

– For de fleste er Flagstad kjent som «århundrets stemme» innen det tyske operafaget og ikke som romansesanger, så det overrasket meg at dette var et repertoar hun ofte sang, sier Gericke.

– Og i dag er sangene i ferd med å glemmes mener du, hvorfor?

– Det kan skyldes at sangutdannelsen mer og mer er rettet mot opera og hvordan effektivt tjene penger. Mange sier at romansetradisjonen er død, men nei, den er slett ikke død, vi må bare fornye formen. Og vi må synge Halfdan Kjerulf og Agathe Backer-Grøndahl, som banet vei for Grieg og så mange andre. Det er så mye repertoar å være stolt av, sangene er virkelig bortgjemte skatter.

Les hele intervjuet med Isa Gericke i papirutgaven til Musikkultur nr 5/2016