Fire sterke stemmer valgt ut i konkurranse om nye scenetekster om Sapmi
Nå har juryen gjort sitt valg i utlysningen «Sápmi forteller», der man lette etter nye scenetekster om Sápmi – og fant fire nye stemmer.
«Sápmi forteller» er et samarbeid mellom Det Samiske Nasjonalteatret Beaivváš og Dramatikkens hus, utlyst tidligere i år. Nå er fire manusutkast valgt for videre utvikling. Lørdag presenteres de fire dramatikerne Sarakka Gaup, Anne Berit Anti, Ole Henrik Lifjell og Terje Andre Wollmann på Dramatikkens hus i Oslo.
«Det spesifikke for scenetekstene er at de evner å gå i dialog med og utfordre de samiske kjerneverdiene. Tekstene forsøker å favne noe av det som opptar mennesker i Sápmi i vår samtid», sier juryen i sin begrunnelse.
– Jeg har skrevet et teaterstykke jeg selv kunne tenkt meg å se, og forhåpentligvis kan stykket vise for et ungt publikum at teater er kult, og gøy. Teksten er proppet med interne, samiske referanser. Samtidig syns jeg det er severdig for det norske publikummet, som kan få et innblikk i hva som rører seg i samisk populærkultur og blant unge samer i dag, sier Sarakka Gaup, fra Oslo og Kautokeino, om sitt manus «Sámi bucketlistu».
Anne Berit Anti (f. 1974) fra Karasjok ønsker med sitt stykke» Gavdnjejuvvon/Jaget» å vise hvordan tradisjoner og gammeldags tankesett kan påvirke det moderne livet på en negativ måte.
– Jeg ønsker å vise majoriteten i reindriftsmiljøets holdninger til homofili og det å være annerledes og hvor tabu det kan være, sier Anti.
Også Ole Henrik Lifjell (f. 1994) fra Bleikvassli i Nordland tar fatt i et LHBT-tema i sitt manus «Jakseme mieresne/Innen rekkevidde», som tar utgangspunkt i «et utopisk samfunn der det å være åpent skeiv og samisk ikke byr på noen utfordringer eller problemer». Han sier om handlingen:
– Gjennom et år blir forholdet til et samisk søskenpar satt på prøve flere ganger. Plikt, arv og respekt blir satt opp mot frihet, fremtid og forsoning.
Terje Andre Wollmann (f. 1981) fra Sør-Varanger liker å fortelle historier han håper noen kan kjenne seg igjen i. Om sitt manus «Byttingen» uttaler han:
– Min skriving blir nesten uten unntak utløst av grublerier. Gjerne over vaner, selvfølgeligheter og vedtatte «sannheter» vi forholder oss til i hverdagen. Hva om vi rører ved dem?
