For Norges eneste profesjonelle barokkdanser er det historie også i veggene til øvingslokalet

Solkongens stil

– Barokkdans ble utviklet av Ludvig 14s dansemestere. De satte dansen i system med steg og posisjoner. Faktisk var kongen selv en dyktig danser som fikk daglig undervisning med en privat dansemester og opptrådte selv på ball og i forestillinger, forteller Svarstad.

Hun har spesialisert seg på såkalte stilhistoriske danser. Det er barokkdans som står hennes hjerte nærmest.

– Selv om jeg har studert andre tidsepoker og er generelt opptatt av dans, så er barokkdans noe for seg selv. Forestillingen som jeg har laget er en utforskning av dansen sarabandes kvaliteter, derav tittelen. Den er stringent, virtuos og følsom.

For et utrent øye er dansen både lavmælt og storslagen på en gang. Benne og Svarstad danser med dyp konsentrasjon mens celloens lyd, som for øvingens skyld spilles fra en bluetooth-høyttaler, farges av de gamle veggene.

– Jeg danser mest alene, så det er fint med en dansepartner, sier Svarstad.

Selv om dansene leses fra historiske kilder og kostymene har tydelig inspirasjon fra 1700-tallet, så er det en forestilling i moderne forstand.

– Jeg har laget en forestilling som går inn og ut av det barokke, og selv om vi beveger oss gjennom ulike sider av dansen, så har jeg valgt å holde meg til en barokk estetikk.

Et historisk øvingsrom

– Vi skal fremføre dans fra 1700-tallet; fra samme tid som da kammerherre Bernt Anker bodde på Frogner hovedgård. Det er gøy, sier hun og tørker litt svette i en pause.

Bernt Anker var i sin tid Norges rikeste mann og eide flere av datidens flotteste bygninger rundt om i landet.

Veggene i ballsalen hvor de øver, har spor av at konservatorene har trukket fram ulike epokers fargevalg og stil. Forskjellige lag av maling er eksponert, og man kan se tegn på at vinduene har vært større og hatt annen form.

Nede i første etasje er det skåret ut utsmykning i takbjelkene som kler bedre en bredbremmet hatt med fjær enn dongeri og joggesko. Eller dansetøy til øving.

– Egentlig har øvingslokalet ikke så mye å si, så lenge det er en dansesal, men det føles så riktig å være her, sier Svarstad.

– Her har man danset slike danser før. Det sitter i veggene. Dessuten får vi være i fred her og øve så lenge vi har behov. Det er deilig å ikke måtte avbryte eksakt klokken fire, fordi det da vil myldre inn et støyende danseparti med ivrige seksåringer, sier hun.

Fordypet seg i historisk dans

Svarstad er utdannet ved Balletthøgskolen. Der ble hun introdusert for barokkdans, men det tok litt tid før hun startet å fordype seg i historiske danser.

– Etter å ha jobbet en del med samtidsdans fikk jeg problemer med ryggen og vurderte en tid å omskolere meg til fysioterapeut.

Men samtidig fikk hun et tilbud om å ta over undervisning av menuetter og lignende.

– Selv om jeg på ingen måte var kvalifisert for det.

Nysgjerrigheten ble trigget. Hun tok privattimer og kurs med engelske Mary Collins som underviste på Ringve internasjonale sommerkurs i Trondheim.

Det satte i gang en prosess resulterte i at hun har kunnet livnære seg som barokkdanser i tjue år. Hun har også skrevet en doktorgradsavhandling om dans som sosial dannelse i Norge på 1700-tallet.

– Det er jeg stolt av, sier hun.

I doktorgradsarbeidet sitt studerte hun dansebøker i norske arkiver og oppdaget at man også i Norge danset de samme dansene som var populære i Frankrike.

Det er selvsagt en forbindelse mellom historisk dans og historisk musikk. Menuett, bourrée og gavotte er ikke bare musikkstiler, men de har opprinnelig akkompagnert dans.

– I likhet med musikken, så skrev de tidligere nevnte dansemesterne ned sine koreografier i såkalt dansenotasjon. Det er et tegnsystem som viser dansens trinn, dansernes plasseringer i rommet og forholdet til musikken.

Men akkurat som i musikken, er det også her et tolkningsrom som er stort.

– Det er et spennende arbeid å gjenskape dans fra historiske kilder og dessuten studere hvordan tidens etikette og samværsformer henger sammen med dansepraksisene. Man danset disse dansene på ball, men også på scene, gjerne en opera, men da i mer avansert og virtuos utgave.

Svarstad beklager seg over at det ikke finnes et studium for historisk dans Norge.

– Faktisk finnes det ikke noen utdanning for å bli barokkdanser i det hele tatt i verden, så i motsetning til musikere som kan studere tidligmusikk, må dansere sørge for sin egen spesialisering gjennom kurs og privattimer. Det krever pågangsmot og utholdenhet.