Jeg traff en musiker på flyplassen i Nice, en ung jente med fiolin. Hun var veldig fortvilet og nervøs. Hun hadde vært i Italia og kjøpt seg ny fiolin til 150 000 kroner og fikk den ikke med ut av landet. Jeg snakker fransk og forsto at hun hadde problemer, så jeg hjalp til med papirer som måtte stemples og underskrives. Jeg sa jeg kom fra MFO. Hun så ut som hun hadde falt ned fra himmelen: «Vi har vår mann i Nice!», liksom. Og jammen ordnet det seg.

Historien tilhører Tom Harry Halvorsen, regionlagsleder i Hordaland, Sogn og Fjordane.

Han er blant MFO-mannskapet som verver medlemmer, som ordner opp i personalsaker, som jobber for å få på plass tillitsvalgte, som bistår i lønnsoppgjør, og som svarer kulturskolelæreren som spør hvor på timelista hun skal sette de to timene hun jobbet søndag kveld.

Det siste året har en komité arbeidet med å finne ut hvordan MFO kan bli en bedre og mer effektiv organisasjon. Før jul leverte komiteen sin innstilling. Der foreslår de å oppløse dagens ti regionlag og i stedet danne seks nye regioner: MFO nord, midt, øst, vest, sør og Oslo. Tanken er at de skal være like store i styrke, målt i antall medlemmer.

– Regionlagene skal både serve medlemmene og være en samfunnsaktør. Et overordnet mål er å slanke organisasjonen og at de regionale lederne knyttes tettere opp mot forbundsstyret. Håpet er at dette også vil frigjøre økonomiske midler, sier nestleder Anders Hovind, som har ledet komitéarbeidet.

Komiteen orienterte forbundsstyret i slutten av januar. Forslaget er nå ute på høring.

– Vi har funnet ut at det er vanskelig å beholde demokrati uten regional representasjon, men foreslår en modell med noen sammenslåtte lag. Jeg forventer en blandet mottakelse og vil følge opp dette personlig, sier Hovind.

Undersøkelsene som er gjort av komiteen under arbeidet med ny organisasjonsstruktur, har avdekket at ikke alle medlemmer kjenner sin organisasjon like godt. Bli med Norge rundt og møt dem som i dag er MFOs ansikt der du bor!

Hordaland, Sogn og Fjordane, Tom Harry Halvorsen

– Regionlaget i Bergen har kontor midt i Bergen by, et kontor musikerforeningen har leid siden før krigen. Tradisjoner og krav sitter i veggene kan du si. Vi er nærmest når det brenner og MFO bør styrke regionlagene i stedet for å gå andre veien.

– Hva er du stolt over å ha fått til?

– Jeg har vært behjelpelig i noen saker der folk åpenbart har vært dårlig behandlet. Følelsen av å gjøre verden lettere for noen, den er god. Dessuten er jeg stolt av aksjoner og skriverier i avisene mot kulturskoler som har vært nedleggingstruet og der politikerne har snudd. Ellers er det jo stadig strid om hvem som skal drive med opera i byen. Vi har to kompanier, så vi passer på at utøvernes interesser blir ivaretatt. Med Rikskonsertenes fravær ser vi nå også behov for å ordne opp i konsertavtaler med fylkeskommunen.

Hedmark og Oppland, Birgitte Rosenberg

– Da jeg tok over som leder for to år siden, hadde det ikke vært så mye fart på ting, så vi bestemte oss for å ha en tone og arbeidsmåte på styremøtene som gjør at det blir moro. Vi er derfor ikke så gode på formell møteledelse. Vi merker nå at medlemsmassen har funnet ut at regionlaget finnes, det er faktisk ikke en dag uten en henvendelse! Det er ikke så mange rare spørsmål, men det er noen underlige arbeidsgivere. Én tillater ikke at ansatte i stillinger mindre enn 50 prosent er med på personalmøter.

Vår musikerregion omfatter et kjempestort geografisk område. Hedmark og Oppland er to av fem fylker i landet som ikke har et profesjonelt ensemble, og vi jobber politisk for å få opprettet en profesjonell orkesterstamme som blant annet kan serve Peer Gynt-stemnet og Ringsakeroperaen.

– Vil du beholde regionlagene, eller er MFO bedre tjent med en mer sentralisert modell?

– Det er vanskelig å serve alle så godt som vi har lyst til. Jeg er frikjøpt i ti prosent, men anslår at jeg har MFO-jobb to-tre dager i uka. Hvis regionleddet skal beholdes, må det styrkes med mer ressurser, ellers har det ikke noe for seg. Om det bør avvikles helt er jeg usikker på. Uansett, en endring må til.

Agder, Tarjei Fjørtoft

– Agder er en region med stor spredning i tariffområder, fra symfoniorkester til små kulturskoler med én til to organiserte medlemmer. Behov for bistand har økt de senere årene, særlig fra medlemmer på arbeidsplasser uten plasstillitsvalgt. Vi er derfor opptatt av å gjøre MFO synlig i regionen. Særlig ønsker vi å verve nye medlemmer ved Universitetet i Agder. Her fikk vi tolv nye medlemmer på én dag ved studiestart.

– Hva er den underligste henvendelsen du har fått?

– En arbeidsgiver kontaktet meg fordi han ønsket å ha en tillitsvalgt på arbeidsplassen. Det er hyggelig at det også går den veien.

Jeg tror regionlag på en eller annen måte er viktig, men jeg ser at det er behov for mer tid, ressurser og kompetanse, dersom vi skal beholde dagens struktur.

Nordland, Øyvind Bakken

– Den mest utfordrende saken er å få gjennomført et årsmøte. Problemet er å få samlet nok folk. Sist møtte det ett medlem! Denne våren legger vi derfor årsmøtet til orgelfestivalen i Bodø, i håp om at flere deltar. Musikerne i vår region er faktisk veldig flinke til å arrangere festivaler. Vi har mange ivrige kantorer.

– Har dere noen spesielle tradisjoner i regionlaget?

– Nei! Det er lange avstander mellom styremedlemmene, og vi har ikke hatt et fysisk styremøte på to år. Nå diskuter­er vi å få til møter via videokonferanse, og vi prøver å knytte forbindelser og skape nettverk og møteplasser. Vi ønsker jo å styrke Nordland som et sterkt musikalsk senter. Etter at vi fikk symfoniorkester er Nord-Norge blitt et kraftsenter. Men vi i regionlaget må stadig håndtere konflikter og personalsaker. Nå prioriterer vi å skolere tillitsvalgte i arbeidsrett.

Den nærheten regionlaget har til medlemmene er viktig. Jeg er stolt av å ha funnet gode løsninger på problemer mellom arbeidstakere og arbeidsgivere og går inn for å beholde noen regionlag. Vi trenger høy kompetanse samlet noen steder.

Rogaland, Rønnaug Bakke

– Vår region er preget av fjorden som deler fylket i to, Stavanger og Jæren på den ene siden, og Karmøy og Haugesund på den andre. Det er utfordrende å holde kontakten med medlemmene på begge sider. Det er en stor begeistring for miljøet i Bjergsted, der orkesteret, kulturskolen, universitetet, og det nye konserthuset er. Det er nordfylket sin tur neste gang.

– Hva er de store sakene dere er opptatt av?

– Vi er glad MFO har nådd fram i saken om pensjonsrettigheter, selv om vi ikke er i mål. Regionlaget jobber generelt mye for frilansere, og vi er opptatt av arbeidstidsavtalen i kulturskolen. Vi følger rett og slett med på lokale forhold og frie kunstneres kår i byene.

Ellers er jeg stolt av studentvervingen, vi fikk 27 nye medlemmer i den siste kampanjen. Regionlaget har også et høyt aktivitetsnivå: pensjonisttreff, studenttreff og faglige kurs. Vi tror det må være regionlag i dagens størrelse, den lokale forankringen har ikke godt av å bli oppløst. Men vi må få til en ny fordeling av oppgaver mellom regionen og det sentrale leddet, og naboregioner bør kunne samarbeide bedre. Vi får jo økonomisk støtte etter antall medlemmer, men jeg synes det burde skjeles mer til aktiviteten i regionlaget.

Møre og Romsdal, Magnhild Tafjord

– Mange av medlemmene våre er enslige på sine arbeidsplasser, spredd mellom fjorder, fjell og ferger. Det er en utfordring å få på plass tillitsvalgte, og vi ser på om det kan være en bedre løsning å ha én felles tillitsvalgt for kommunalt ansatte. Det går enormt mye tid under lokale lønnsforhandlinger, med reisetid til drøftingsmøter, med bil og ferge. Nå bor styret i Ålesund. Det gjør at vi kan møtes jevnlig. At styret flytter seg mellom sør og nord i fylket er nok lurt.

– Hva er de store sakene regionlaget jobber med?

– Vi ønsker oss flere musikerstillinger og håper å bidra til at Møremusikerordningen utvikles videre. Vi deler ut prosjektstøtte til medlemmer på 20 000 kroner to ganger i året, som skal komme regionen til gode. Vi har også et sterkt fokus på skole. Fire byer har videregående skoler med musikk-, dans- og dramalinje, og vi er opptatt av strukturen i fagsammensetning­en.

– Hvis vi vil at forbundet skal være en samfunnsaktør, i tillegg til å være forhandlingspart, bør regionlagene opprettholdes. Kanskje vi heller bør ha flere lag enn færre?

Vestfold, Buskerud og Telemark, Geir-Otto Nilsson

– Jeg er mest opptatt av å få et tillitsvalgtapparat opp og stå. Særlig kantorene i vår region er sløve til å organisere en tillitsvalgt og er stadig på telefonen til meg med kinkige spørsmål. Det kan være problemstillinger om turnus i kirken og rett til permisjon. Jeg må alltid sjekke nøye om den som ringer inn har dekning for det han forteller om. Jeg har reagert på at det særlig i Hallingdal er en del kirkeverger med rare ideer som ikke er forenlig med lovverket. Jeg er stolt av de sakene jeg har vært med på å løse. Dessuten er jeg stolt av at vi har klart å få på plass en hovedtillitsvalgt i Buskerud fylkeskommune, det har vært et sorgens kapittel. Man må jo ha en tillitsvalgt for å kunne være med i forhandlinger.

– Deler regionlaget ut stipend?

– Vi har et stipend på 50 000 kroner som vi lyser ut. Styret er nøkterne med pengebruk, men spanderer på seg en lett lunsj av og til. Det er viktig med et godt klima i styret. Jeg synes det er en fordel om regionlaget består. De som er ansatt på kontor­et i Oslo har tid til å orientere om paragrafer, men vi i regionene må effektuere dem. Legges regionlagene ned, må det ansettes flere sentralt.

Trøndelag, Tollef Østvang

– Mange flytter fra Trondheim etter endt utdannelse, blant annet på grunn av den prekære mangelen på egnede øvingslokal­er. Jeg ønsker å samle byens frilansere under ett tak og regionlaget har det siste halvåret jobbet aktivt opp mot Trondheim kommune. Nylig foreslo rådmannen en rammeøkning på budsjettet for 2013 til øvingslokaler.

Vi jobber også for at MFO skal være mer til stede for sine studentmedlemmer, både på og utenfor skolen. Man går ikke fra å være student til proff musiker bare fordi man gjør ferdig siste eksamen. Men mye av systemet er lagt opp til nettopp det. Vi må få til flere støtteordninger som åpner for at student­er kan søke.

– Hva er den minste saken akkurat nå?

– Det er å gå til innkjøp av presskanne til regionlagets kontor. Vi tar steget opp fra pulverkaffe til ferskpresset kaffe. Vi har troen på at det skal gi oss litt ekstra energi i vårt meningsfylte arbeid. Vi har forresten nettopp fått oss nytt og større kontor. Her er vi glade for at medlemmene tar kontakt og ikke er redde for dumme spørsmål. Lav terskel skaper mindre forvirring. Jeg er stolt av et velfungerende regionlag med engasjerte representanter fra mange av medlemsgruppene, med god aldersspredning. Det er en god forutsetning for å fange opp hva som rører seg i vår region. Jeg går absolutt inn for å beholde regionlag. MFO vil ikke kunne klare å være til stede på samme måte hvis alt foregår sentralt. Det er utrolig viktig å ha noen som kan holde seg oppdatert på hva som skjer i det lokale miljøet.

Oslo, Akershus og Østfold, Ellen Harlem

– En av de store sakene vi har jobbet med er rett til tjenestepensjon. Jeg er veldig stolt av at vi endelig fikk til det! Den store saken nå er tidsressurs for lærere i kulturskolen. Når 80 prosent av kulturskoleansatte svarer at de ikke får gjort jobben de er satt til å gjøre, så er det alvorlig. Det må lages en minste­standard for hva arbeidet skal innebære. Vi har to i styret som jobber med frilanssaker, men vi savner tettere kontakt med frilansere.

– Har dere noen tradisjoner i regionlaget?

– Vi deler ut julepenger til eldre pensjonister. Hjelpekassen stammer fra Oslo musikerforening, som var den første foreningen i Norge. Vi arrangerer også julebord for våre eldre pensjonister, noen har vært medlem siden 1947.

Personlig mener jeg det vil skape kaos om regionlagene legges ned. Det vil bli dyrt hvis virksomheten sentraliseres, når vi tenker på avstandene i dette landet. Men det kan jo hende vi kan bli mer effektive om noen regioner slås sammen?

Troms, Finnmark og Svalbard, Silje Ryeng

– Kulturarbeid i distriktet kan være en ensom tilværelse, og regionlaget er derfor opptatt av å skape møteplasser. Det blir fort dyrt, men vi gir økonomisk støtte til reiseutgifter.

– Hva er du stolt over å ha fått til?

– Medlemsrekrutteringen. Vi hadde besøk av MFOs rekrutteringsturné i høst og fikk vervet nye medlemmer. Støtte til fagsamlinger og kurs har også gitt flere medlemmer. For ett år siden hadde vi 352 medlemmer, nå er vi 30 flere.

Det er kjempeviktig med en god organisasjonsstruktur og viktigst av alt: Hvordan være en god organisasjon for alle medlemmene? At man ser på forbedringspotensialet, det synes jeg er fint. Det er viktig at MFO har et ansikt i regionene og en føler ute i lokalpolitikken. Det er nok en forutsetning for å få gjennomslag for en del av de sakene MFO jobber med!