Forskningsprosjekt fra Kulturrådet skal gi innsikt i muligheter og hindringer for kunstnere med funksjonsnedsettelser

Et nytt forskningsprosjekt fra Kulturrådet skal gi viktige svar på hva som fremmer og hva som hindrer personer med funksjonsnedsettelser fra å jobbe som kunstnere.

Elen Øyen er dansekunster, og har vært medlem i dansekompaniet Danselaboratoriet siden 2005. Hun er også født med ryggmargsbrokk og sitter i rullestol.

– Kunstnere med funksjonsnedsettelser betraktes ofte gjennom brillene til folk uten funksjonsnedsettelser, og det fører ofte til et sensasjonspreg på kunsten som produseres. Det er i 2022 fortsatt ikke selvsagt at en kvinne i rullestol kan være dansekunstner. Jeg tror det er med på å føre til dårligere tilrettelegging av utdanningsinstitusjoner og arbeidsplasser, sier Øyen i en pressemelding fra Kulturrådet.

I Danselaboratoriet inviteres dansere, både med og uten funksjonsnedsettelser, til å utforske, improvisere og koreografere dans sammen. Danselaboratoriet er under sjangeren samtidsdans, og ble grunnlagt i 2003.

Øyen poengterer at det for mange personer med funksjonsnedsettelser ikke er mulig å utdanne seg til dansekunstner i Norge i dag, ettersom utdanningsinstitusjonene er ikke universelt utformet.

– Jeg betegner meg som dansekunstner, men jeg har ingen utdannelse innen dans. For skulle jeg ha utdanna meg, hadde jeg vært nødt til å flytte til utlandet, sier Øyen i meldingen.

Prosjektet er første i sitt slag i Norge

Et forskningsprosjekt som nå er i startfasen skal, med utgangspunkt i både kunstneres og kunst- og kulturinstitusjoners erfaringer, identifisere hva som fremmer og hindrer personer med funksjonsnedsettelser fra å virke som profesjonelle kunstnere innenfor visuell kunst, scenekunst, musikk og litteratur i Norge.

Forskningsprosjektet ledes av Fafo i samarbeid med NTNU på oppdrag fra Kulturrådet. Professor i kunstfagdidaktikk Tone Pernille Østern, som også grunnla nevnte Danselaboratoriet i sin tid, er med i prosjektet. Forskere fra NTNU skal intervjue et stort utvalg kunstnere med funksjonsnedsettelser, mens forskere fra Fafo skal intervjue flere kunst- og utdanningsinstitusjoner, organisasjoner og kunst- og kulturbyråkratiet. Temaer er blant annet likestillingsarbeidet i egen organisasjon, og hva som oppleves å være de største barrierene, og suksesskriteriene, for å likestille personer med funksjonsnedsettelser i kunst- og kulturfeltet.

Andre land har satt dette på agendaen for lenge siden, mens i Norge vil dette prosjektet gi dybdekunnskap og oversikt som vi ikke har fra før.

– Jeg kjenner ikke til forskning på akkurat det temaet i det hele tatt i Norge, og definitivt ikke som et kunnskapsprosjekt som er et bestillingsoppdrag fra et stort statlig forvaltningsorgan som Kulturrådet er. Norge er sent ute med å sette søkelyset på den ekskluderingen av mennesker med funksjonsnedsettelser som foregår i kunstutdanninger og på kunstnerfeltet, så prosjektet kommer ikke en dag for tidlig. Bare ved å fokusere på utilgjengeligheten til det å være kunstner, synliggjør man et stort kunnskapsbehov, sier Tone Pernille Østern i meldingen.

Elen Øyen har også en viktig rolle i dette prosjektet. Men det er ikke som undersøkelsesobjekt. Hun er med som medforsker.

– Det føles viktig å være deltakende i prosessen, både som forsker, kvinne med funksjonsnedsettelse og dansekunstner. I tillegg synes jeg det gir en god signaleffekt for prosjektet at jeg har en funksjonsnedsettelse selv. Aktivt deltakende, i stedet for passiv tilskuer, sier Øyen.

Professor Tone Pernille Østern mener ifølge meldingen at det er nettopp dette som gjør prosjektet helt unikt i Norge.

– Det er banebrytende, men samtidig på tide. At mennesker med funksjonsnedsettelser selv er med og forsker på seg selv og sin situasjon med sitt blikk. Ikke bare at vi andre skal definere og fortolke dem, sier Østern.

Håper på en større likestilling i kunstfeltet

Kulturrådet fikk i 2020 rollen som nasjonal koordinator for økt mangfold, inkludering og deltakelse i kultursektoren. Oppdragets forprosjekt og dialog med aktører i sektoren, ga en klar pekepinn på at behovene til personer med funksjonsnedsettelser ikke tas tilstrekkelig hensyn til i kunst- og kulturfeltet. Kunnskapsprosjektet som nå er i gang, er ett av flere tiltak som adresserer dette.

– Alt for ofte ser vi i samfunnet at folk med funksjonsnedsettelser fortsatt snakkes om og ikke med. Kunst som utøves av personer med funksjonsnedsettelser er fortsatt gjenstand for ekstra beundring fra folk uten funksjonsnedsettelser, uten at noen kommer på å tilrettelegge for at kunstnere kan leve av kunsten sin. Dette fører igjen til at mange personer med funksjonsnedsettelser blir holdt utenfor, og ikke kan leve av kunsten, sier Elen Øyen.

Forskingsprosjektet skal ferdigstilles høsten 2022 og munne ut i en rapport som skal gjøres tilgjengelig for et bredt publikum tidlig i 2023. Elen Øyen håper arbeidet kan bidra til en større bevissthet om at personer med ulike funksjonsnedsettelser slik at flere kan være seriøse kunstnere som lever av kunsten sin.

– Jeg håper kunnskapen prosjektet leder til kan føre til mer likestilling i kunstfeltet. At alle kropper skal få plass i kunsten, og at man i framtida ser mer mangfold i kunstfeltet. At det om noen år er mer vanlig med et funksjonsvariert mangfold i kunsten, og at det ikke kommer som en overraskelse om man ser en rullestolbruker på scenen, avslutter Øyen pressemeldingen.