Forstår ikke hvorfor entreprenørskap er et fyord

På ministerkontoret understreker kulturministeren at tøffe økonomiske tider og trange budsjetter vil sette sitt preg også på det norske kulturlivet.

– Vi går tøffe tider i møte, og det er viktig at kulturlivet får flere finansieringskilder. Dette vil jeg fortsette å arbeide med. Penger fra private bidragsytere vil jo åpne opp for at de offentlige pengene kan komme flere til gode, presiserer hun.

Høyres kulturpolitikk er blitt kritisert for å være altfor næringsrettet. Linda Hofstad Helleland understreker at private penger skal være et supplement til de offentlige midlene.

– Jeg forstår ikke hvorfor det er sånn at entreprenørskap er et fyord. Det trenger ikke være noen motsetning mellom det å være en kunstnersjel og samtidig tenke entreprenørskap. Vi må bort fra svart-hvitt-tenkning og se på hvordan andre land jobber. Her ligger vi milevis etter.

– Skal kunstnere få mer eller mindre støtte fra staten i fremtiden?

– Kunstnere skal få sterk offentlig støtte. Hvorvidt det blir mer enn dagens nivå er et budsjettspørsmål som jeg ikke kan svare på nå, sier kulturministeren.

Åndsverklov på høring

Ifølge kulturministeren vil den nye åndsverkloven, som nå er på høring, være et svært viktig virkemiddel for å skape og sikre kunstnerne bedre inntekter.

– Jeg er veldig glad for at en ny åndsverklov kommer, og jeg gleder meg til å få innspill. Når vi styrker opphavsrettighetene, vil de som skaper og formidler kunst kunne tjene mer penger, sier Hofstad Helleland.

MFO er blant dem som lenge har etterlyst en ny og oppdatert lov, og i mars ble høringsnotatet på 400 sider sendt ut på høring. Mens kulturministeren venter på at høringssvarene skal komme innen august, er hun opptatt med et bredt spekter av andre politiske saker: Integreringskonferanse i Selbu, Kirkemøte i Trondheim, Landsmøte i Høyre. Men først litt mer om åndsverkloven. For hvordan vil den sikre at musikere tjener penger?

– Den nye loven styrker rettighetshavernes posisjon i forhandlinger, og gir mulighet til å inngå bedre og klarere avtaler. Særlig viktig er det at den nye loven sier at det er straffbart å strømme fra en åpenbart ulovlig kilde. Jeg håper spesielt på oppslutning om denne lovformuleringen. Dette vil hindre at kulturens livsgrunnlag forsvinner i strømmingen. Det må utvikles bærekraftige lovlige tjenester, så kunstnerne får betalt for det de lager, sier hun.

Hun understreker at åndsverkloven er vår viktigste kulturlov, fordi den sikrer en sterk beskyttelse av åndsverk og formidlingen av dem.

– Publikum er villig til å betale for å høre god musikk. I vår digitale tidsalder vil det skje en rask utvikling, der de som produserer musikk også vil få større inntekter. På musikkfeltet har man faktisk fått bukt med ulovlig strømming, og musikkbransjen har fått til mye med gode, lovlige digitale tjenester. Jeg er glad for at musikken går foran og viser at det går an. Samtidig må bransjen fortsatt jobbe på rettighetssida, så vi beholder pengestrømmen i Norge, sier hun.

Kreativ næring

Selv ser kulturministeren for seg at kreativ næring skal ta over når oljen tar slutt. Hun venter på innspill fra Næringspolitisk råd for kulturelle og kreative næringer. Rådet utreder forretningsmodeller om hvordan kulturlivet kan bli næring for flere, hvordan arbeidsplasser kan skapes, og et internasjonalt marked erobres.

– Jeg tror flere begynner å tenke annerledes om finansiering av kulturlivet. Selv om musikken er hovedbeskjeftigelsen for en musiker, skader det ikke om vi legger inn mer kunnskap i utdanningen om hvordan man kan øke inntektene sine, ivareta opphavsrettigheter og selge seg best mulig. Man kan vel kombinere de tingene, uten at musikere trenger å bli rene forretningsfolk. Vi har vært veldig gode på lære folk å skrive søknader. Nå må vi lære opp den kommende generasjonen til å se verdien i selv å skape verdier, sier hun.

– Hvordan skal vi gjøre det?

– Vi kan ikke tenke på Norge som det eneste markedet. I vår globale verden må vi tenke internasjonalt hele veien. Det er ingen grenser, ingen hindringer. Og staten skal bidra med støtteordninger for å løfte og hjelpe dem som trenger det. Mange er allerede vant til å tenke business, nå må vi bare sette det i system, profesjonalisere det. Kreativ næring er et ben jeg vil at Norge skal stå på når oljen tar slutt, sier Hofstad Helleland, og snakker så engasjert at hun nærmest intervjuer seg selv.

Hverdagsintegreringen

Kulturlivet er inne i en omstilling som resten av det norske samfunnet, poengterer hun, og sier at vi særlig har en utfordring med alle de nye asylsøkerne og flyktningene som skal integreres.

– Det norske samfunnet blir satt på prøve nå, og kulturen skal bidra som best den kan. Det er jeg veldig opptatt av. Musikk spesielt har et eget språk for at mennesker kan bli kjent og trygge på hverandre. Mine sterkeste opplevelser etter at jeg ble kulturminister er de tre gangene jeg har opplevd å se Fargespill der 50-60 barn fra ulike nasjoner er sammen på en scene. Det sier alt om hvordan musikken knytter bånd og skaper trygghet. Dette er mer enn noe annet hva det norske samfunnet trenger. Jeg vil se kor og kulturskoler ta fatt i integreringsarbeidet og bygge ned barrierer for deltakelse, sier hun

– Hvis kulturpolitikk er nøkkelen til integrering og inkludering av nye innvandrere, hva slags føringer vil du legge for Kulturrådets tildelingspolitikk på dette feltet?

– Jeg praktiserer armlengdes avstand og skal ikke på noen måte instruere Kulturrådet. Samtidig er det viktig for meg at kulturlivet forholder seg til situasjonen, og gjør en innsats for hverdagsintegrering. Jeg har kommunisert tydelig til Kulturrådet at dette er viktig. Jeg reiser også rundt i landet og vil løfte frem de gode eksemplene på god integrering. Og det kan godt være at noen tiltak er så bra at jeg vil gi ekstra midler, sier Hofstad Helleland.

Et flerstemt kulturliv

– Hva mer er viktig for deg å få til mens du er på post?

– At vi skal få et flerstemt kulturliv som skinner av kvalitet og kunstnerisk mangfold. Vi skal ha flere stemmer inn i kulturlivet når det kommer til kjønn, etnisitet, og kunstarter.

– Og hvordan kan du legge bedre til rette for det frie feltet?

– Det er Kulturrådet som bevilger midler til det frie feltet, og de som tar beslutningene. Det kan være nyttig at departementet tar en gjennomgang av sine egne bevilgninger under statsbudsjettet, og at vi ser på fordelingen av hvem som får midler, for dette handler om flerstemthet. Det er en fare for at man kun bevilger til de tradisjonelle kunstmiljøene og institusjonene. Samtidig kan institusjonene også være med å generere penger til andre kunstmiljøer som ikke når like lett ut.

– Hvordan?

– Den digitale tidsalderen gir oss mange muligheter for å tjene og fordele penger. Bergen filharmoniske orkester (BFO) strømmer for eksempel konserter uten å ta betalt. Jeg tenker at slik strømming bør kunne generere penger. Hvis et publikum i Alta betaler for å høre en konsert fra Grieghallen, så kan kanskje pengene komme andre prosjekter til gode.

Saken ble først publisert i Musikkultur på papir, utgave 3-2016.