Fremtidens arbeid er kartlagt. Passer dagens kultursektor inn?
– Det føles som om det er en slags ansettelsestvang, at det drives en kampanje for et generelt forbud mot frilansere i arbeidslivet.
Sa opp fast stilling i protest
Kjetil Falkum har jobbet frilans – stort sett – med scenekunstproduksjon i 25 år. Etter endt utdanning har han jobbet som teaterinspisient og produsent. Kun halvannet år som fast ansatt, ellers frilans. Og det med vilje: Han sa opp en fast stilling ved et teater, men fortsatte å jobbe en periode ved det samme teateret i en prosjektstilling – på frilansbasis. – Jeg sa opp i protest mot hvordan teateret var organisert, sier Falkum på telefon fra Tromsø. Han understreker behovet for å være selvstendig i yrket sitt. – Det gir meg frihet til å jobbe med de prosjektene jeg engasjerer meg for, sier han. Falkum mener at behovet for fast ansettelse i andre yrker, for eksempel innen helsesektoren, «spiller over» i den brede kulturnæringen, hvor behovene ofte er annerledes. Han refererer til blant annet Rødts uttalte kamp mot bruk av frilansere til ordinær drift.Selvråderett
Falkum sier at han ser nødvendigheten av faste stillinger i deler av kulturnæringen, men samtidig et behov for midlertidige arbeidsforhold i mange prosjekter. – Det er mange som ønsker en selvråderett som ikke ivaretas som ansatt. Det må finnes noe som tar vare på begge behov, sier han. Han mener at organisasjoner som Creo i større grad burde jobbe for å styrke rettighetene til selvstendige oppdragstakere, for å ivareta samarbeidene som skaper varige kulturelle uttrykk. – De som jobber innen det utøvende kunstneriske feltet har behov for å jobbe med forskjellige mennesker i forskjellige konstellasjoner, med ulik tilknytning til organisasjonene rundt. Kanskje man bør finne en annen type ansettelsesform eller næringsvirksomhet, som ikke finnes i dag, som er tilpasset kulturbransjen?Creo: Stor fordel å være ansatt
Creos forbundsleder Hans Ole Rian sier at Falkums ønske om et byråkrati som tar hensyn til det intrikate samspillet mellom kulturaktører er en kompleks sak: – Her må vi ha minst tre tanker i hodet samtidig: Noen flere skal være lønnsmottakere, med alle de fordelene det medfører. Andre må være næringsdrivende, men da må det sosiale sikkerhetsnettet for disse styrkes, blant annet gjennom noe tilsvarende dagpengeordningen. Så vil det alltid være en gråsone, selv om jeg mener den skal være så smal som mulig, sier Rian. – Men i tillegg til ønskene til den enkelte, må vi også se på samfunnet som helhet. Et mer forutsigbart og sikrere samfunn for noen flere tror jeg også er en fordel for arbeidslivet totalt sett.En annen type næring – tilpasset kulturbransjen
Fougner-utvalget har trukket frem firmaet Employ som et eksempel på en virksomhet som knytter til seg oppdragstakere og samtidig ivaretar arbeidsgiverfunksjoner. I rapporten står det: Employ (…) utbetaler lønn basert på oppdragsmengde og honorar som frilansmusikeren tjener. Deres viktigste funksjon er knyttet til administrasjon og forvaltning av slik som innbetaling av pensjon, opparbeiding av sosiale rettigheter, fagforeningskontingent, og kontakt mot skattemyndigheter og Nav. I tillegg gir Employ støtte til hvordan man skal utforme og tolke kontrakter.Tidenes dårligste råd
Daniel Sørensen er blant de som har knyttet seg til firmaet. Han er imidlertid, som flere andre i Employ, ikke musiker. Og han har en grunn til at han ikke lenger er helt på egen hånd. I 2007 var Sørensen lykkelig og spent. Han var i Se og Hør. Han hadde tatt seieren i programmet Designerspirene på TV3, og skulle få muligheten til å få et stort gjennombrudd som klesdesigner. I tillegg til en startkapital på 150 000 kroner og en del andre goder, fikk han som premie et etableringsstipend og kurs fra Innovasjon Norge til 270 000 kroner, samt et råd: «ikke etabler et AS før du har et styre på plass». Dette rådet var grunnen til at Sørensen hadde et enkeltmannsforetak da finanskrisen traff i 2008. – Det var nok det dårligste rådet jeg har fått noensinne, sier Sørensen nå. Fra en dag til den neste, mens han var på en messe i Danmark i det som skulle være den store lanseringen, ble store ordre av klesmerket hans kansellert. – Det var litt som 12. mars 2020 var for mange. Det var helt stopp. Han mistet hele inntektsgrunnlaget, og var på vei mot å bli personlig konkurs. Det var ingen sikring i lagervarer – dette forsvant i konkursen til butikkene – og Kulturrådet ga ikke noe støtte. – Og forskuddsskatten kom jo uansett, den er ganske nådeløs, sier Sørensen.Skiftet karriere
Sørensen unngikk personlig konkurs, selv om det var noen tøffe år i etterkant av finanskrisen. Først i fjor ble han gjeldfri, etter å ha hatt noen gode år – men nå som lysdesigner.
Ytterligere utredning for frilansere
For mange i kulturnæringen er kanskje det mest relevante temaet i Fougner-rapporten et større sikkerhetsnett for frilansere. Dette blir imidlertid ikke drøftet innadgående. Rapporten ser ikke heller spesifikt på kulturnæringen, men er ment å tydeliggjøre begrepene ‘arbeidsgiver’ og ‘arbeidstaker’ med bakgrunn i blant annet Norwegian-dommen og den økende innflytelsen til selskaper innen blant annet plattformøkonomien – desentraliserte selskaper som Foodora, Airbnb og Uber. – Problemet med plattformøkonomien, som spres til andre sektorer, er at arbeidsgiver sier at de ikke er arbeidsgiver. For å jobbe må man være selvstendig oppdragstaker, selv om man burde vært ansatt, sier LO-sekretær Trude Tinnlund. Hun har vært delaktig i utformingen av rapporten, og sier at flertallet i utvalget mener pandemien har vist at det er behov for et sikkerhetsnett for selvstendige oppdragstakere og frilansere.
Potensielt endringer for kulturarbeidere
Creos kjerneområde er å styrke rettighetene til de som har sitt virke i den kreative næringen. De sterkeste rettighetene får man i dag som ansatt, og da er det ikke unaturlig at forbundet kjemper for flere faste ansettelser. Dersom det blir regjeringsskifte til høsten, har Creo fått med en rekke formuleringer om arbeidsgiver- og arbeidstakerbegrepet i plattformen til de rød-grønne partiene som kan føre til endringer for enkelte kulturarbeidere. – Oppdrag for eksempelvis Den kulturelle skolesekken kan ikke drives som næringsinntekt, dette må flyttes over på lønn. Og samme innen teater, hvor skuespillere er engasjert over lang tid, eller innen medier for den sakens skyld, sier forbundsleder Rian. Han sier at det at man i så fall får et mindre pengebeløp i hånden som lønnsmottaker, veies opp med at man får mer igjen med blant annet rettigheter til dagpenger, sykepenger fra dag én, bedre rettigheter ved fødselspermisjon. Og ikke minst: – Pensjon er et nøkkelbegrep. Kunstnere kan vanskelig stå i jobben til man er 70 eller 72, men som oppdragstaker må man jobbe lenger for å få den samme pensjonen som en lønnsmottaker. Ofte blir man minstepensjonist – og den kommer til å bli veldig liten etter hvert, sier Rian. – Man lever jo også lenger nå. Det er kjedelig å leve tretti ekstra år på absolutt minimum.Frilansfallskjermen
Rian er som Tinnlund bevisst på at det må være en andel av kulturnæringen som vil fortsette å være selvstendig oppdragstakere, og nevner singer-songwritere og skuespillere eller teknikere i mindre oppsetninger som eksempler.
