Full splid i arbeidet med kunstnermeldingen

Mandatet til arbeidsgruppen var å «utarbeide forslag om veiledende prinsipper for fastsettelse av rimelig betaling for kunstnerisk arbeid som produksjon, oppdrag og formidling. Prinsippene skal gjelde for statlig finansierte institusjoner og tilskuddsordninger for produksjon og formidling av kunst og kultur».

Men helt på tampen trakk altså fem av de syv komitémedlemmene seg. Den første var Ánde Somby.

«Jeg må melde at det materialet som hittil er utarbeidet kan jeg ikke stille meg bak», skrev komitémedlem Somby til Kulturdepartementet 31. mars. Tolv dager senere hadde også Heidi Stavrum, Nina Ween, Ida Bringedal og Maria Utsi trukket seg.

Somby skrev videre:

«Jeg opplever at jeg ikke har fått komme til med de bidrag som jeg hadde tenkt at jeg skulle gjøre. Jeg vet ikke om dette skyldes kulturforskjeller, men jeg har opplevd at fasciliteringen (sic) av arbeidet og ledelsen av utvalgsarbeidet ikke har invitert til deltagelse».

På telefon til Kontekst utdyper han:

– Prosessen fremsto som lite strukturert. Jeg tenkte at det var et innkjøringsproblem, men det viste seg å være et permanent problem med denne gruppen.

Somby sier at han til å begynne syntes mandatet ‘så veldig fint ut’ og at alle var klar over begrensningene som ‘hurtigarbeidende’ medfører.

– Jeg så for meg at man skulle møte opp med for eksempel brainstorming-sessions om hvordan forslagene skulle arbeides frem sammen. Men noe slikt var det ikke snakk om.

– Jeg visste etter hvert ikke hvordan jeg skulle forstå dette oppdraget, om departementet i det hele tatt mente dette seriøst. Det er en forspilt mulighet, sier Somby.

Ikke en tilfredsstillende metodikk

Kontekst har fått kontakt med tre av de øvrige fire som har trakk seg fra gruppen. Alle refererer til Kulturdepartementet for ytterligere uttalelser, men i de ulike fratredelsesbrevene kan man lese:

«Jeg mener at arbeidsgruppa ville ha kommet langt i arbeidet med en leder som var innsatt i kunstfeltet og dets kompleksitet, og at dokumentet som skal presenteres er nødt til å vurderes også ut fra kunstfeltet som mottager».

«Jeg synes det er svært uheldig at Kulturdepartementet setter en person uten særlig kunnskap om kunstfeltet til å lede gruppen, spesielt med tanke på den korte fristen».

«Gruppa har ved flere anledninger påpekt behovet for en annen metodikk i arbeidet, mangelen på involvering og behovet for større presisjon, men dette har i liten eller ingen grad fått operasjonelle konsekvenser».

Det går frem fra flere av brevene at teksten som har blitt arbeidet frem inneholder flere gode elementer, men at det ikke ville være mulig å oppnå et tilfredsstillende resultat med gruppens arbeidsmetodikk innen den korte tidsfristen.

Gruppens leder og tidligere sjeføkonom i LO, Stein Reegård, skriver til Kontekst:

– Dette var en arbeidsgruppe med bare tre måneder til rådighet på svært krevende temaer og med liten mulighet til ordentlige fysiske møter. Vi måtte konsentrere oss om å fremskaffe viktig materiale ved hjelp av en dyktig sekretær. Stoff som KUD kunne ta videre. Ikke så rart at vi til slutt ikke kunne levere med felles underskrift. Det ble ikke formulert dissenser og direkte uenigheter om sak.

Reegård bemerker også at alle komitémedlemmene deltok ut funksjonsperioden de var oppnevnt for.

Komitémedlem Ánde Somby mener at Kulturdepartementet, som sto for sammensetningen av gruppen, har ansvar for at prosessen ble som den ble.

Fra departementet svarer statssekretær Odin Adelsten Aunan Bohmann:

– Å styrke kunstnerøkonomien og å gi kunst- og kulturarbeidere bedre arbeidsvilkår er en av regjeringens aller viktigste kulturpolitiske prosjekter. Sammensetningen i arbeidsgruppa representerte flere fagfelt som er aktuelle inn i dette viktige arbeidet, og det var viktig for oss at kompetansen i sin helhet ble benyttet. 

– Vi har kommet med viktig materiale

Det eneste medlemmet som ikke trakk seg, var Ruben Steinum, direktør for kunststiftelsen Office of Contemporary Art (OCA). Til Kontekst sier Steinum at også han hadde betenkeligheter med prosessen, men at han mente arbeidet som var lagt ned var såpass godt at han ville fortsette.

– Dette var store og komplekse temaer som skulle løses på veldig kort tid. Og det ble tydelig etter en stund at ikke hele gruppen var med i prosessen som ble ført.

Steinum ønsker imidlertid å fokusere på hva gruppen utrettet; det 39 siders notatet «Bedre maktbalanse i kunstnerøkonomien», som ble overlevert departementet da komiteen ble avviklet.

Notatet er imidlertid kun det, et notat og ikke en offisiell rapport – selv om den beskrives som «rapportering for arbeidet som er utført».

– Vi har kommet med mye viktig og bra materiale, og jeg håper det er noe som departementet vil benytte seg av i det videre arbeidet, sier Steinum.

Spesielt er Steinum fornøyd med beskrivelsene av utvikling i EU, nyansering av konkurranseloven, og forslagene som legger til rette for kollektive innsatser for selvstendig næringsdrivende for å sikre alle kunstnere rett til rimelig betaling.

– Kjernen ligger i tittelen, at maktbalansen i kunstnerøkonomien må jevnes ut.

Vil følge opp?

Men blir notatet brukt i arbeidet med kunstnermeldingen?

Statssekretær Bohmann i Kultur- og likestillingsdepartementet svarer:

– Vi har invitert alle gruppas medlemmer til å levere materiale og innspill som er utarbeidet frem til nå, og vil gjennomgå det vi får, drøfte det i meldingen og følge opp.

Det har ikke blitt antydet at det kommer flere innspill fra medlemmene av arbeidsgruppen.