Grieg og akademiet: Musikk, menneskerettigheter og bærekraftsmål
Menneskerettighetserklæringen er 75 år. Hva har det med ventelistene i kulturskolen og de manglende bevilgningene til nytt bygg for Griegakademiet å gjøre?
De vurderingene vi her fremfører springer ut av et seminar om musikk og menneskerettigheter som FN-sambandet arrangerte i Bergen 25. oktober:
Det foregår en kamp mot klokken for å nå bærekraftsmålene, enten vi snakker om klima, hav og energi, eller om de sosiale målene – de som handler om å skape trygge byer, motvirke sosial ulikhet, forebygge sykdom og fremme helse.
Våre fremtidige generasjoner må ikke bare utrustes med kunnskap om teknisk innovasjon og teknologi, men også om hvordan mennesker skal ta vare på hverandre, hvordan vise omsorg for de eldre, hvordan passe på, utruste og stimulere oppvoksende generasjon, og ikke minst, hvordan fullføre utdanning og mestre overgangen til voksenlivet.
Bærekraftsmål nummer 17 sier at samarbeid må til for å nå målene. Slik er bærekraftsmålene vår tids fortolkning av menneskerettighetene, en presisering av at mange må arbeide sammen for å nå felles målsettinger, før det er for sent.
En del av grunnmuren
Ved Griegakademiet (UiB) i Bergen er forskere opptatt av sammenhenger mellom musikk, menneskerettigheter og bærekraft. Utgangspunktet for denne interessen er at musikk, som er en ressurs som inngår i mange menneskers hverdagsliv, kan utgjøre en forskjell når utfordringer knyttet til helse, trivsel og deltagelse skal løses.
Det å kunne delta i, og skape musikk, er en menneskerettighet.
Musikk kan også fremme andre rettigheter gjennom å skape nye fellesskap, bidra til helse og utdanning og fremme ideen om menneskets iboende verdighet. Musikk kan være en del av grunnmuren for et godt liv. Gjennom musikk skapes muligheter; ferdigheter utvikles, kjærlighet for kunsten kan utvikles, vi blir mer sosiale og samfunn blir mer inkluderende.
Musikk binder mennesker sammen.
Til og med statsminister Jonas Gahr Støre har nevnt dette, da han var utenriksminister, i forbindelse med Grieg-markeringen i 2007:
«Noe av det viktigste musikken gir oss, hjemme og i utlandet, er felles opplevelser, et møte med vår felles kulturarv, et møte med oss selv», sa Støre.
Det er musikk i mange av livets største øyeblikk som vi deler med andre. Og mange av våre største minner blir vekket til live av spesielle sanger. Musikk er med andre ord nært knyttet til folkehelse, demokrati og livskvalitet.
Grieg kjempet for de svake
Bergen er en musikkens by. Det var her Norge fant sin musikalske egenart gjennom Edvard Griegs sammenbinding av norske urtoner knyttet til et europeisk klangspråk.
I senere år har blant andre Raftostiftelsen i Bergen trukket frem Grieg som rollemodell når spørsmål om musikk og menneskerettigheter aktualiseres.
Humanisten Grieg var opptatt av å være menneske først, dernest musiker. Ideene fra den franske revolusjon om likhet, frihet og brorskap var en ledestjerne for arbeidet. Han tok stilling for de svake og ble opprørt over sosial urett, snobberi og maktmisbruk. Den kjente Dreyfus-saken, der han tok en uskyldig dømt fransk offiser av jødisk avstamming i forsvar, illustrerer dette.
«Det er på tide at det kommer et moderne og tjenlig bygg for det musikkakademiet som Grieg var med på å etablere»
Det mangler ikke på mennesker å forsvare og saker å kjempe for i dagens samfunn. Ta menneskerettigheter for barn som et eksempel. Disse rettighetene, artikulert i barnekonvensjonen, gir retning til arbeidet med å finne balansepunktet mellom tiltak som skal sikre beskyttelse, deltagelse og tilførsel av nødvendige ressurser.
Det som hjelper barn å utvikle seg og gir dem læring kan være det samme som gir dem beskyttelse mot farer og sykdom.
Musikk kan være en ressurs i det å finne de gode aktivitetene, de som gir samspill, relasjonserfaringer og trygghet. Barn og unge trenger musikk, som et lydspor i livet, som samspillserfaringer som skaper nye sammenhenger.
Fordi musikken er så viktig, bør alle barn og unge få mulighet til å delta. Flere nasjonale rapporter peker imidlertid på at ikke alle har de samme mulighetene. Sosioøkonomiske forskjeller er med på å bestemme hvem som deltar, på hvilke måter. Dette er alvorlige når vi vet at en økende andel barn i Norge vokser opp i husholdninger med vedvarende lavinntekt. Musikkaktiviteter bør ikke bli en arena hvor sosial ulikhet utspilles i stor skala.
God kulturpolitikk?
Edvard Grieg hadde et forhold til seg selv og sin kunst som må sies å være preget av beskjedenhet. Han pretenderte ikke å være som Mozart, Bach og Beethoven. De laget musikk for gudene og evigheten. Han betraktet sin egen musikk som musikk for alminnelige folk – «de som bodde i små hus nede i dalen». Slik ble Grieg omtalt i forbindelse med 100-årsmarkeringen for hans død i 2007. Hva man enn måtte mene om Griegs beskjedenhet, det er ikke ubeskjedent å peke på at det er uverdig at det er så lange køer i landets kulturskoler.
Det er heller ikke ubeskjedent å hevde at det er på tide at det kommer et moderne og tjenlig bygg for det musikkakademiet som Grieg var med på å etablere i 1905. God kulturpolitikk er ikke en fin ting man tar seg råd til i gode tider. Det er god politikk for en bærekraftig fremtid.
Viggo Krüger, Griegakademiet senter for musikkterapiforskning (Gamut), UIB
Kai Grieg, FN sambandet, avd Bergen
Ragna Sofie Grung Moe, Bjørgvin Bispedømme, Norske kirken
Julie Amilien Simon, student ved musikkterapi – Griegakademiet
Julia Wedo, FN sambandet, avd Bergen
Ida Marie Øien, FN sambandet, avd Bergen
Synne Måsvær Halle, student ved musikkterapi – Griegakademiet
Brynjulf Stige, Griegakademiet senter for musikkterapiforskning (Gamut), UIB
