Han ble flau over hvor lite aktivitet det var i Oslos festsal

– Vi liker å si at vi fremfører kammermusikk der den hører hjemme, sier pianist og kunstnerisk leder i Aulaseriene, Thormod Rønning Kvam.

Utgangspunktet var Universitetets aula i Oslo, og de utvider nå til Universitetsaulaen i Bergen.

– De store universitetsaulaene er steder hvor stor musikk og kunst møter akademia og skaper rammene for spesielle opplevelser for et bredt og kulturinteressert publikum.

– I tillegg har vi vært med på å utvikle kulturdestinasjonen Ramme i Hvitsten.

Ramme er stedet der Edvard Munch oppholdt seg mye mens han jobbet nettopp med utsmykningen av Universitetets aula i Oslo.

– Munch utgjør selve koblingen mellom disse to spillestedene.

– Ja, ikke sant. I tillegg er de fantastiske steder å ha konserter.

Kvam kan fortelle at en etablering i Bergen hele tiden har vært et mål. I 2015 bygget Universitetet i Bergen en aula som de samtidig ønsket å utvikle som konsertarena.

– Helt fra starten har Universitetet i Bergen vist stor interesse for satsingen. Dette ga oss et veldig godt utgangspunkt for videre utvikling.

Ble flau over lite aktivitet

– En ting er hva Aulaseriene er, men hvorfor oppsto de i utgangspunktet?

– Aulaen i Oslo ble restaurert i 2012–2013. Da ønsket Universitetet i Oslo å revitalisere aulaen som konsertarena. Dette var jo 1900-tallets virkelig store festsal for hele det norske konsertlivet.

Etter hvert viste det seg at universitetet ikke kunne satse på det nivået de hadde ønsket allikevel.

Kvam dro så til London, hvor kammermusikkscenene var godt besøkte.

– Da jeg kom hjem til Oslo, ble jeg nesten flau over hvor lite aktivitet det var i festsalen midt på Karl Johan. Jeg tenkte: Nå må vi gjøre noe.

Kvam banket derfor hardt på døren til ledelsen ved universitetet og ble gitt anledning til å videreutvikle aulaprosjektet som han allerede hadde vært en del av.

Vil sende utøvere på liten turné

– Nå som dere har tre konsertscener, hva betyr det i praksis for Aulaseriene?

– I tillegg til at dette blir et betydelig løft for kammermusikken, betyr det helt konkret at vi kan sende utøvere rundt på en liten turne som ikke bare er geografisk spredt, men som også treffer et differensiert publikum.

På den måten kan Aulaserien ta inn ensembler fra hele verden og tilby dem flere spillesteder rundt om i landet.

– Dette blir også miljømessig langt mer bærekraftig blant annet med tanke på transport når utøverne først har kommet til Norge.

– Til slutt: Kan du gi oss en «for dummies» definisjon på kammermusikk? Jeg vil tro det er flere utenfor det klassiske feltet som ikke helt vet hva det er, men er for flaue til å spørre.

– Klart jeg kan. Kort og godt er det all klassisk musikk skrevet for mindre saler der publikum kommer tett på musikken og utøverne, og som ikke spilles av symfoniorkestre eller er opera. Det er ensembler fra én til tyve musikere.

– Sjangeren ivaretas godt av alle de gode kammermusikkfestivalene vi har rundt i Norge i dag. Men disse avholdes stort sett i sommerhalvåret. En av våre oppgaver er å hjelpe til å holde musikken levende også resten av året.