Innlegget ble først publisert som en post på skribentens Facebook-side.

Hva er det med Covid-19 som gjør at vi legger ut konsertene våre gratis på nett? Hvorfor gjør ikke alle andre det samme? Hvorfor gir ikke billedkunstnerne bort bildene sine? Eller forfatterne bort bøkene sine? Restaurantene bort vinen og maten sin?

Det er fordi at selve tanken om å gjøre det virker helt absurd for dem. Hvorfor skulle de det, bare på grunn av et globalt virus? 

• Les også: Live Maria Roggen: «En kulturnasjon drenerer ikke kulturlivet i en krise»

Gratis er blitt vår bransjestandard

Vi musikere har et lavt kunstnerisk immunforsvar. Det er bare oss musikere som er vant til å gi bort kunsten vår gratis på nett. Dette er blitt vår bransjestandard. Det som har holdt oss flytende økonomisk de siste årene har vært å spille konserter. Viruset har satt en effektiv stopper for det. I en naiv og morbid tro på det gode, at folk skal kaste noen kroner i lua i frivillig filantropisk godhet og medynk, har vi flyttet konsertscenen ut på nettet i form av Vipps-konserter, den samme arenaen som er vant til å få oss gratis uansett. Av tusener av mennesker som klikker på konserten, er det faktisk kun få som vippser.  

Og når vi oppdager at heller ikke det bærer seg økonomisk, ja så fortsetter vi å gjøre det likevel. Fordi vi er vant til å gi oss bort. 

• Les også: Creo-leder Hans Ole Rian om kompensasjonsordningen: – Folk er skuffet og sinte

Hvem gjør vi dette for? Oss selv?

I en ikke-kuratert jungel av hjemmekonserter og institusjonelle gratis (les: offentlig finansierte) konserter, prøver vi å innta en kunstnerisk populistisk selfie-modus for å få flere «likes». Her er det kunstneriske lettvinte løsninger som gjelder, som vi promoterer med varme følelser og tårer over igjen å kunne høre stemmetonen to minutter før gratiskonserten starter. 

Hvem gjør vi dette for? Oss selv? Hva er det vi prøver å fortelle her? Hvilke signaler er det vi sender til verden?

Jo, vi forteller alle at vi egentlig ikke betyr noe som helst som næring. At vi har fått så lav selvtillit at vi likens kan gi bort det lille vi har igjen også. Alt annet har vi jo allerede gitt bort til strømmeplattformene. 

• Les også: Hver tredje bruker digitalt kulturliv og fire av ti betaler for det

Den avslørende Covid-19

Hvor er vår kunstneriske ryggrad og sjel? 

Det vi har vært stolte av: Godt planlagte og kuraterte program som publikum kjøpte billetter for å høre. Betyr det ingenting lenger? Var det så lett å gi bort det lille store vi hadde igjen?

Covid-19 er blitt den selvlysende kontrastvæsken som har avslørt at det ikke finnes ett enkelt hull i vår næring: Det renner ut gass overalt.

Hans-Kristian Kjos Sørensen er slagverker og cimbalist