13-åringen er plateaktuell med Aksel! Arier av Bach, Handel & Mozart og oppdragene står i kø. Nylig sang Aksel Rykkvin på talkshowet til Anne Lindmo på NRK og på BBC radio, og flere TV-opptredener i Norge og utlandet står for tur. I november er han sopransolist på Gabriel Faurés Requiem i Oslo domkirke og i desember gjesteartist på KORKs førjulskonsert. Til våren venter operafestival i Mexico, og en stor barnerolle i Pelléas et Melisande ved Operaen.

– Jeg håper jeg kan inspirere flere gutter til å synge. Det er ikke det at jeg har noe i mot jenter, men det er så mange jenter allerede som synger, sier Aksel Rykkvin og smiler.

Formidabel utvikling på kort tid

Da sangpedagog Marianne Willumsen Lewis fikk Aksel Rykkvin som elev for tre år siden i Operaens barnekor, hørte hun at han hadde spesielle kvaliteter i stemmen. Likevel har det overrasket henne hvor fort eleven har utviklet seg. Nå omtales stemmen som «gudbenådet».

Hun mener det ikke er ofte de dukker opp, slike guttesopraner som ham. Likevel, det er mye som må til for at han synger som han gjør.

– Det er hele personen av en elev, stemmen, personligheten, intelligensen, musikaliteten.

Og et apparat rundt som støtter, foreldre som står på, mye har klaffet denne gangen. Jeg kunne ikke se at alt dette skulle smelte sammen og bli slik det er blitt da han kom til meg ti år gammel, sier hun.

Aksel selv har alltid likt å nynne og synge. I femårsalderen sendte foreldrene ham til guttekoret i Oslo domkirke, hvor han ennå synger. Da han nærmet seg ti år, søkte han seg til Barnekoret i Operaen fordi han ville ha flere soloer og mulighet til å stå på en stor scene.

– Fra jeg var åtte år fikk jeg synge duetter og soloer i domkirken. Flere sa at jeg hadde en sterk og fin stemme, men jeg tenkte ikke så mye på det. Jeg bare likte å synge, sier Aksel.

Velge riktige oppdrag

Marianne har hatt hovedansvaret for å forvalte talentet og geleide i riktig tempo. Sammen med foreldrene hjelper hun å avgjøre hva slags oppdrag han kan være med på.

– Det skal ha en musikalsk verdi for Aksel. Det er gøy å reise i verden, men han skal ikke gjøre det hvis det ikke er musikalsk utviklende, sier hun.

Hun synes det er viktig å knytte bånd til musikermiljøene i Norge.

– Aksel sier han vil være sanger når han er voksen, og allerede nå kjenner han jo mange musikere i Norge. Det er en stor fordel! Man blir fortere glemt hvis man gjør oppdrag i andre land. Vi har nettopp sagt nei til et oppdrag i Paris, men ja til operafestival i Mexico, sier hun.

Alle bookinger gjøres med forbehold, for stemmeskiftet kan komme i alderen 12 til 14 år.

– Vi er begge avslappet og tenker at stemmeskiftet kommer når det kommer. Om det begynner neste måned er vi forberedt, sier Marianne.

Nettopp fordi han synger mye og strekker stemmen over et stort register, tror hun skiftet i stemmen vil komme gradvis og forsiktig. Og at de kan forsinke det i tid.

– Gruer du deg?

– Nei, egentlig ikke. Jeg har fått gjøre så mye gøy til nå. Men jeg håper stemmen holder til Pelléas et Melisande til våren. Den har jeg så lyst å gjøre, sier Aksel.

Ekstra observant

Marianne er en erfaren sangpedagog og hører mange talentfulle barn. Særlig i miljøet tilknyttet Operaen. Barnekoret har stor søkning og plukker barn etter opptaksprøver.

– Man blir ekstra observant når man har en flott guttestemme foran seg. Færre gutter synger, dermed blir interessen for en god guttestemme større enn for en god jentestemme. Guttesopraner har dessuten kort karriere, og det gjør at man jobber mer intenst. Jeg har tenkt noen ganger på hva som ville skjedd om jeg hadde gjort samme store innsatsen med en flott jentestemme, som den Aksel og jeg har gjort sammen, sier Marianne.

Hun skryter av hvordan Aksel har holdt fokus og hvordan han har jobbet. Hun husker spesielt den første solokonserten han skulle synge i domkirken etter at hun hadde fått ham som elev. På eget initiativ låste han seg inn på toalettet og repeterte løpene de hadde gått gjennom på prøven femten minutter før.

– Det viste en modenhet hos et barn, sånn proffe sangere jobber, sier hun.

Hundrevis av sangtimer

Selv har hun ikke ønsket å fremprovosere utviklingen for mye. Hun maser ikke på volum i klangen og forventer ikke at han skal beherske tekniske ting stemmen ikke er klar for.

– Det er viktig at han får høres ut som et ungt menneske. Jeg har jobbet mye med å finne riktig repertoar, sier Marianne.

Aksel har sangtimer med henne to ganger i uka, i Operaen, og som elev ved Musikk på Majorstuen. I tillegg får han sangtimer med sangpedagogen i guttekoret i domkirken.

– Jeg synger jo hele tiden, og jeg gleder meg alltid til sangtimene for da kan jeg gi alt jeg har, sier Aksel.

I perioder har han hatt timer tre til fem ganger i uka. Før CD-innspillingen i vinter med The Orchestra of the Age of Enlightenment i England, var det sangtimer hver eneste dag i en hel måned. Aksel skulle øve inn 18 arier av Bach, Händel og Mozart.

– Det var morsomt, men hardt. Jeg lærte ikke ariene utenat, men godt nok til at jeg kunne se opp fra notestativet og på dirigenten. Da vi skulle spille inn den aller første arien fikk jeg sjokk, for det var enda hardere jobb enn å være på sangtime. Men heldigvis gikk det lettere etter hvert, sier Aksel.