– Du kan kalle meg Anette

– Kan jeg kalle deg Anette?

– Ha-ha, ja. Det er det jeg heter. Det har ikke blitt så gærent enda.

– Det kunne jo vært at du foretrakk …

– Nei, det hadde vært kleint. Anette.

– Jeg må jo starte med at du er fra Ridabu, og …

– Ja! Er du også det?

– Nei, men …

– Æsj.

– … men jeg har vært på Hamar veldig mye. Si meg, har du noe forhold til Hanna Winsnes og kokebøkene hennes?

– Ha-ha, jeg er veldig dårlig til å lage mat, men det er noe jeg har vokst opp med. Nabogaten til Ridabugata, hvor jeg bodde, het Hanna Winsnes vei. Og det er mange store personligheter fra Hamar, vet du. Kirsten Flagstad, Rolf Jacobsen …

– Og for en tid det er for Hamar!

– … Frida Ånnevik …

– Ånnevik, ja.

– … Faldbakken.

– Og Hamar får kulturminister og rykker opp til eliteserien samme år. Hamar Arbeiderblad må jo være i ekstase?

– Samme uke! Det var jo et flott sammentreff. Jeg skal ikke ta noe ære for det som idrettsminister, men det jo fristende å peke på en sammenheng.

– Jeg skal ikke dvele ved Hanna Winsnes, det var bare at jeg kom over Lærebog i de forskjellige Grene af Huusholdningen og oppfølgeren Huusholdningsbog for tarvelige Familier i By og Bygd.

– Ha-ha, herlig.

Skal ta tak i midlertidighet i kulturbransjen

– Men apropos aviser: på Redaktørforeningens høstmøte snakket du mye om det redaktører har lyst til å høre om – big tech er slemme – men samtidig nevnte du ikke midlertidighet i mediebransjen. Og dette med midlertidighet er jo noe Ap gikk til valg på.

– Ja, det er riktig det. Det er mye man kan snakke om til redaktørene. Men ordnede faste forhold i arbeidslivet er noe som står høyt på denne regjeringens agenda, for alle statsråder. Også meg. Og kulturlivet og mediebransjen er veldig preget av mye utidig bruk av midlertidighet. Det er helt riktig.  

– Vi har sagt i Hurdalsplattformen at vi skal jobbe med arbeidsmiljøloven for å stramme inn reglene om midlertidighet og innleie. Det kommer vi til å levere på.  Som kulturminister har jeg makt og myndighet til å kreve av statlige institusjoner at de skal ha ryddige tilknytningsformer. Og mye av kulturlivet er av den naturen at det er mye frilansere og selvstendige arbeidstakere. Men så er det mange eksempler på institusjoner som snor seg rundt reglene for å slippe forpliktelsene som arbeidsgiver. Det et noe jeg kommer til å ta tak i.

«Kulturlivet og mediebransjen er preget av mye utidig bruk av midlertidighet.»

– Jeg kommer til å se på bruken av midlertidighet bransjevis, og se om det er behov for å gjøre grep – rett og slett.

– NRK har fått kritikk gjentatte ganger for sin bruk av ‘lufting’ – at en arbeidstaker på vikarkontrakt må bort fra mediehuset i en periode for å unngå at man må gi personen fast ansettelse.

– Det er vanskelig for meg å kommentere enkeltaktører og eksempler, men jeg kommer til å se på tilknytningsformer i denne bransjen, og om man følger reglene.

Frilansere: En sårbar arbeidsgruppe

– Det har vært kulturstreik. Har du noen tanker om utfallet?

– Det var hardt å få en streik etter koronaperioden. Mange er slitne. Men jeg er veldig glad for at man fant frem til en løsning, at man følger sporet med bedre pensjon, og at arbeidsgiversiden hadde forståelse for kravet. Streiken sier litt om hvor viktig dette var for kulturarbeiderne.

– Noe av det som har kommet opp under streiken – og også før valget – er et sosialt sikkerhetsnett for frilansere og selvstendig næringsdrivende.

– Vi planlegger å sette ned et utvalg sammen med Arbeids- og sosialdepartementet (ASD) som ser på dette. Det vil være et utvalg hos oss som ser på kunstnerøkonomien post-korona, og et fra ASD som ser på sikkerhetsnettet for frilansere og de selvstendig næringsdrivende. Pandemien har vist hvor sårbar denne arbeidsgruppen er. Man står mindre trygt når man har løs tilknytning til arbeidslivet.

– Du har vært DJ, var det som selvstendig næringsdrivende?

– Det var det.

– Men ikke som hovedinntekt?

– Nei, heldigvis ikke.

– Men jeg antar at du har et nettverk av selvstendig næringsdrivende rundt deg?

– Ja. Jeg vil si at hovedtyngden av mine venner som jobber innenfor kultur- og mediebransjen, er midlertidige, eller har en løsere tilknytningsform til arbeidslivet.

– Merker du om de synes det er vanskelig å forholde seg til byråkratiet og hvilke rettigheter de har?

– Ja. Jeg opplever at det er varierende grad av kunnskap om det, og jeg oppfatter det som at noen synes det er vanskelig.

Anette om Abid …

– Jeg nevnte for din kommunikasjonsrådgiver at jeg gjerne kunne høre om hva du tenker om din forgjenger, og hva han gjorde riktig og galt.

– Abid fikk virkelig kjørt seg i og med at han ble kulturminister rett før Norge stengte, det kan ikke ha vært lett. Men jeg følte at forrige regjering var litt lite lyttende når det kom til kulturen og idretten på krisepakker. Kulturaktører kom til oss og sa at myndighetene ikke lyttet til dem, at de ikke var tilgjengelige. Det er ikke bra. Så jeg lover at jeg skal være en kulturminister som er tilgjengelig, som lytter, og som setter meg inn i forhold for de jeg skal lage politikk for. Det er aller viktigste.

– Nå svarte du ikke på hva du tenkte han gjorde riktig …

– Jo! De kom litt skjevt ut fra hoppkanten, men så evnet de å lytte etter hvert …

[til rådgiver] Er det noe annet vi bør rose han for, da?

(rådgiver): Han var jo ute på farten så mye han kunne.

­– Ja, og dokumenterte det …

– Han dokumenterte seg selv også.

– Ja, akkurat.

… og Forsvarets musikk

– I kulturbudsjettet er Forsvarets musikk tapere, og har blitt underbudsjetter igjen …

– Altså, vi går snart i gang med 2023-budsjettet. Vi arvet et Høyre-budsjett, så hadde vi en og en halv uke på å gjøre noen omprioriteringer, og da blir det ikke tid til alt. Det er først neste år at det blir et ordentlig Ap-Sp-budsjett.

– Kommer dere da til å prioritere Forsvarsmusikken?

– Vi skal love å se på det.