Langtidsplanen for forsvarssektoren, Kampkraft og bærekraft, skal behandles i Stortinget denne måneden: førstkommende fredag (4. november) avgir Utenriks- og forsvarskomiteen innstilling, og debatt og vedtak i Stortinget er planlagt til 15. november. I planen går regjeringen inn for en ny organisering av Forsvarets musikk. Regjeringen vil ha tre korps lokalisert til Oslo, Bergen og Harstad og foreslår dermed å legge ned korpsene i Horten og Trondheim og dessuten musikkinspektoratet i Oslo. Musikkultur har spurt et tverrsnitt av musikere og musikkbransjefolk om deres forhold til militærkorpsene.

Hva betyr militærkorpsene for deg?

Lars Petter Hagen, komponist og kunstnerisk leder for Ultimafestivalen: – Forsvarets musikk er en av de viktigste oppdragsgiverne for norske komponister og en målrettet pådriver i utviklingen av nytt repertoar. Korpsbevegelsen, som jeg selv har bakgrunn fra, er viktig for musikkopplæringen, for å fange opp talenter og for å utvikle musikkforståelsen blant det norske publikummet.

Anja Lauvdal, pianist og komponist: – Jeg vet veldig lite om korpsene, og forstår ikke helt hva slags samfunnsoppdrag militærkorpsene har. Forsvar og militær er ikke ord jeg umiddelbart får så bra assosiasjoner til. Hvis de formidler musikk til folk som ellers ikke ville vært interessert i musikk kan det være et bra tiltak. Men hvis korpsene skal inn på kulturbudsjettet og konkurrere må de ha et klart samfunnsoppdrag.

Annabella Skagen, konservator Ringve musikkmuseum: – Forsvaret er en organisasjon som i sin natur bærer i seg en trussel om død, det være seg landsmenns eller fienders. Militærkorpsene er derimot et konkret uttrykk for vårt felles ønske om et samfunn som er til å leve i. Med musikken som grenseoverskridende språk legitimerer korpsene Forsvarets rolle som beskytter av en menneskelighet det selv er en del av. Fysiske grenser kan nok opprettholdes med fysisk makt, men det pågår også en kulturkamp om hva slags samfunn som er verdt å forsvare. For meg utgjør korpsene et umistelig bindeledd mellom sivilsamfunn og militærmakt, en gjensidig tillitserklæring om å at vi står på samme side.

Eivind Aarset, jazzgitarist og komponist: – Det er litt flaut, men jeg vet faktisk ikke så mye om forsvarsmusikken, annet enn at jeg fra tid til annen har støtt på dyktige kolleger som også har jobbet der. Har forøvrig hatt den store gleden av å få jobbe med Det Norske Blåseensemble ved noen anledninger, og de var jo så vidt jeg vet tidligere knyttet til militæret. Jeg er usikker på korpsenes samfunnsrolle, men antar at de har en del oppdrag i forbindelse med begivenheter i offentlige sammenhenger. Antar og håper at de også har muligheten til å gjøre mange rene konserter. Hvis korpsene flyttes fra forsvarsbudsjettet til kulturbudsjettet, så er det på en måte logisk, da musisering hører mer sammen med kultur enn militæret. På en annen side, hvis de skal ha oppgaver i en militær sammenheng, er det vel naturlig at militæret betaler for det?

Vivianne Sydnes, domkantor i Oslo: – Jeg har dirigert militærkorpsene mange ganger ved konserter og gudstjenester, både i Nidarosdomen og Oslo domkirke. Både når vi har samarbeidet og når jeg har hørt militærorkestrene ellers, formidler de alltid stor spilleglede både til publikum og til hverandre. De er allsidige når det gjelder repertoar og stilarter og kreative i programmeringen. Korpsene er en viktig og velfungerende del av kulturlivet i Norge, og har vi ikke råd til korpsene, blir vi fattige som folk.

Knut Aalefjær, jazzmusiker, slagverk og perkusjon: – Jeg er jo ansatt i Kongelige norske marines musikkorps så det er jo naturlig den største betydningen. Etter mange år som frilanser har jeg blitt glad i viljen, fleksibiliteten og, på mange områder, ekstremkompetansen dette ensemblet innehar. I tillegg har jeg blitt bevisst på forsvarskulturen og forsvaret som en av landets viktige verdibanker sammen med for eksempel skolen. Forsvarskulturen er, nå som de skarpe delene av forsvaret stadig effektiviseres og færre og færre avtjener verneplikt, viktigere enn noen gang i forhold til å binde bro mellom folk og forsvar og å kjempe imot historieløsheten som kan oppstå i fredstid.

Geir Solum, produksjonssjef Trondheim symfoniorkester: – Militærkorpsene er for meg først og fremst en viktig aktør i det norske kulturlivet. Svært viktig! Korpsene har vist en fantastisk evne til å omstille seg og stadig være relevante i samfunnet. Ja, kanskje mer i dag enn for 20 år siden. Samfunnet har endret seg, og korpsene har fulgt med, og ofte vært i forkant. Bravo! Allsidighet og kreativitet er begrepet som jeg assosierer til korpsenes virksomhet. De utgjør en stor verdi i seg selv, med sine egne konserter og aktivitet. Samtidig har denne aktiviteten, og ikke minst den menneskelige og profesjonelle ressursen musikerne i korpsene representerer, en stor betydning i det norske samfunnet. Dette gjennom korpsenes og enkeltmusikernes deltakelse i annen aktivitet, som undervisning og veiledning, deltakelse i frie grupper, som vikarer og forsterkninger hos andre og som samarbeidende institusjon med andre institusjoner. For oss i Trondheim Symfoniorkester gjør samarbeidet med Luftforsvarets Musikkorps rett og slett at publikum oftere får høre verker som krever store blåsebesetninger. Korpsenes og enkeltmusikernes tilstedeværelse i kulturlivet gjør det norske kulturlivet mer levende, allsidig og robust.

Åse Kleveland, artist og kulturarbeider: – Tradisjon og nyskapning, fest, høytid, fremragende musikere som spiller nesten hva det skulle være. Slik forgyller de alle sammenhenger hvor de deltar. Det gjør de også i det viktige samspillet med amatørkorpsene og profesjonelle utøvere. Militærkorpsene var fortroppen i det nasjonale musikklivet og er den norske korpskulturens mor og forbilde. Forsvarets korps står for musikalsk profesjonalitet på toppnivå, og er avgjørende for rekruttering og fornyelse i vårt profesjonelle musikkliv. Samtidig sikrer de en landsdekkende kompetanse til glede for våre amatørkorps, og bidrar til stor repertoarmessig bredde. Stortinget vedtok en grundig gjennomarbeidet landsdekkende plan for FMV i 2009. Det forslaget som Stortinget nå skal behandle er direkte useriøst. Med færre korps og musikere samt sterkt begrensede oppgaver, blir korpsenes samfunnsnytte dramatisk redusert.

Carl-Michael Eide, gitarist og vokalist i Virus: – Jeg har ikke noe forhold til militærkorpsene. Årsaken er kanskje at jeg valgte å være sivilarbeider på pasifistisk grunnlag i stedet for militærtjeneste. Det er vanskelig å svare på om militærkorpsene har livets rett når jeg vet så lite om dem og samfunnsoppdraget deres, men jeg må nok si at jeg synes det er rart at de finnes. Jeg var i skolekorps selv da jeg var liten og spilte kornett. Jeg skjønner appellen korps har til barn, men klarer ikke helt å se hvorfor voksne skal drive med det. Militær og korps, det er jo veldig snevert.

Geir Inge Lotsberg, fiolinist: – Militærkorpsene forbinder jeg med musikere på toppnivå som til sammen utgjør fem førsteklasses ensembler. Korpsene viser på hver sin måte genrebredde, musikalsk fleksibilitet og oppfinnsomhet. Dette betyr for meg at de er en uvurderlig ressurs i Norsk kulturliv. Vi vet at musikerne yter et sterkt kulturelt bidrag for regionene de tilhører utover det daglige arbeidet i korpsene. Korpsene forvalter også en lang tradisjon. Militærkorpsene sto for den første organiserte musikerutdanningen i Norge hvor mange betydelige kapasiteter i Norsk musikkhistorie fikk sin skolering.

Selv har jeg i årenes løp vært så heldig å få opptre som solist med korpsene i Harstad, Bergen og Oslo. Sist gang jeg hørte Stabsmusikken live var på en konsert i Oslo domkirke med Mozart og en urfremførelse av Thommessen. Det låt utrolig bra.

Les også:

Skuffelse og sinne over nedleggelser i Forsvarets musikk

Musikk-Norge til forsvar for Forsvarets musikk

Dirigentene protesterer

Sjefen for Forsvarets musikk: Dette er en veldig alvorlig situasjon

Skei Grande: Selvsagt skal vi ikke legge ned noen korps

Forbundslederen: Forsvarets musikk kveles langsomt

Høyre vil bevare forsvarskorpsene

Kulturrådets ærespris til Forsvarets musikk

Stor støtte til Forsvarets musikk