Hva har kirkeorgel, obo, fagott, kontrabass, bratsj og harpe til felles?

Ole Rasmus Bjerke er prosjektleder ved Norsk ressurssenter for klassisk musikk. Han er særlig opptatt av det som kalles «rødlistede instrumenter».

– Vi foretrekker å kalle det for «Instrumenter i fokus», et prosjekt som formelt kom i gang i 2017 med finansiering fra Sparebankstiftelsen DNB. Vi syntes at «rødlistede instrumenter» virket litt negativt ladet.

– Fortell mer om dette?

– Prosjektet er en paraply, hvor seks instrumenter som har slitt med rekrutteringen får ekstra oppmerksomhet. Selv om vi begynte i 2017, er det viktig å trekke frem at arbeidet har pågått lenge blant utøvere og pedagoger.

– Hvilke instrumenter er det snakk om?

– Kirkeorgel, obo, fagott, kontrabass, bratsj og harpe.

– Kontrabass? Jeg spiller da med kontrabassister hele tiden?

– Ja, men du må huske på at vi her snakker om klassisk skolerte bassister.

– Så da hjelper det ikke å ha mange jazzbassister?

– Nei, men jeg vet at Kontrabassklubben har mange prosjekter på tvers av sjangre, med både jazz, samtidsmusikk og folkemusikk.

– Hva har skjedd siden 2017?

– Mye, men noe av de viktigste er at disse seks instrumentene har dannet egne foreninger og har blant annet mange seminarer og konserter.

– Hva er din rolle i dette?

– Jeg skal være en ressursperson for disse foreningene ved å bidra til søknadsskriving, være mediekontakt og administrasjon. Og dessuten være en samlende kraft inn mot nasjonale politiske organer.

– Hvordan avgjør man at et instrument er «rødlista»?

– Det er flere forhold, men det viktigste er at de høyere utdanningsinstitusjonene ser at søkerantallet til disse instrumentene er lavere enn til for eksempel piano, fiolin, trompet.

– Hvorfor skal man bruke ressurser på utdanning på instrumenter det er lite interesse for?

– Synlighet gjør at flere får øynene opp for disse instrumentene. Det vil gi økt interesse. Instrumentforeningene sier at deres oppgave er å rekruttere sine fremtidige kolleger.

– Litt flåsete spørsmål: Hvor trist er det at et instrument forsvinner?

– Trist er ett aspekt, men det har også en praktisk side: De forskjellige typer ensembler og orkestre trenger norske musikere som spiller disse instrumentene for å kunne spille sitt standardrepertoar.

– Her er vel rekruttering hos barn og unge viktig?

– Det er gjort en bra jobb rundt om de siste årene for å rekruttere. For å trekke frem et eksempel fra Kristiansand: Der har de såkalte tiger-oboer og tiger-fagotter. De har malt dem med tigerstriper slik at blir mer synlig og kulere for barna.

– Ser dere resultater av dette arbeidet?

– Ja, det vil jeg si. Særlig etableringen av instrumentforeningene har ført til mye mer arbeid på tvers av miljøene i de store byene rundt de profesjonelle symfoniorkestrene og de høyere musikkutdanningsinstitusjonene. Det har vært ganske etterlengtet og blitt mye mer av.

Hva kan kulturskolene gjøre?

– Vi vil oppfordre veldig sterkt til å tilby undervisning på disse instrumentene. Jeg vet det kan være en utfordring å finne gode lærerkrefter utenom storbyene, men man kan gå sammen flere kulturskoler for å skape et tilbud. Men det er en stor og vanskelig utfordring.