I februar arrangerte Kulturdepartementet et nasjonalt innspillsmøte om ny kulturmelding. Spørsmålene til oss som holdt innlegg lød som følger: Hva vil vi at norsk kulturliv skal være om 20 år?

Vi i MFO mener at de nasjonale målene for kulturpolitikken blant annet bør være demokrati, rettferdighet og mangfold. Dette er abstrakte mål som i den praktiske politikken må fylles med innhold.

Et aktivt og mangfoldig kunst- og kulturliv er viktig for å gi den enkelte et rikere og mer fullverdig liv. Kultur bidrar også til verdiskapning, kompetanse, læring, helse og toleranse. Men: Kunst- og kulturuttrykk har først og fremst en verdi i seg selv og for seg selv. For oss er det viktig å presisere at alle må gis tilgang til kunstopplevelser og kulturaktiviteter. Vi mener at dette sikres best gjennom offentlig finansiering, og gode og forutsigbare støtteordninger. Kulturen er en vesentlig del av det offentlige ordskiftet, og både enkeltkunstnere, frie kunstnergrupper og kulturinstitusjonene spiller en sentral rolle for debatt, demokrati, ytringsfrihet og meningsdannelse.

Med fremveksten av populisme, polarisering og illiberale krefter i vestlige demokratier mener vi at staten må styrke, og ikke svekke, sitt ansvar for kunst og kultur som en betydelig samfunnsarena for refleksjon og meningsbygging. I den forbindelse mener vi at Kulturmeldingen må ta for seg kulturen i hele livsløpet, fra dannelsen av kulturmennesket i barnehage og hele skoleløpet, via kulturskole, kulturutdanninger, institusjoner og det frie feltet.

Den nye meldingen bør undersøke hvordan kulturpolitikken påvirker kulturfeltet. Hva skjer lokalt når det tas kulturpolitiske beslutninger nasjonalt? Virker tiltakene slik de er tenkt der ute? Effekten av en ny regionmodell bør også analyseres: hvordan vil flytting av styring og finansiering fra stat til region påvirke kulturlivet? Selv om kultur utøves, skapes og virker lokalt, mener vi at statens rolle som øverste ansvarlige organ ikke må svekkes. I prosessen med å styrke regionene må man ikke bygge ned det nasjonale kulturansvaret.

For MFO er det avgjørende å påpeke at kulturen og kulturlivets framtid må utredes på eget grunnlag, og ikke bli brukt som et instrumentelt virkemiddel i utviklingen av de nye regionene. Vi må ha nasjonale ordninger og vi må ha lokale ordninger, vi må ha nasjonale aktører og lokale aktører, kulturen må inn i nasjonalt planverk så vel som lokalt planverk. Ikke minst må vi ha en struktur på hvordan vår nasjonale kultur kan kommunisere med verdenskulturen, og hvordan ulike kulturer og kulturuttrykk gjensidig kan utvikle hverandre.

Spalten sto først på trykk i Musikkultur nr 2/2018, som kom ut 10.mars