Hvorfor skal jeg snakke med akkurat denne bedriften? Dette spørsmålet bør du stille deg før du ringer en mulig samarbeidspartner i det private næringsliv.

– Det viktigste er at det er en match mellom oss og den vi inngår et samarbeid med. Vi må gjerne ha en felles story. Hvis man bare skal satse på flaksen når man søker etter sponsorer, kan det hende man må ta mange telefoner og skrive mange e-poster før man får napp, sier Roald Stene.

• Les også: Koronakrisa åpna for ny konsertarena

Å forstå bedriftens DNA

Bedriftens målgruppe, verdier og identitet må stemme overens med sponsorobjektet. For Sparebank 1 Østlandet var det full klaff med barnerockebandet Plopp. Hvorfor?

– Barnefamilier er en viktig målgruppe for oss. I tillegg handler selve opprinnelsen til sparebankene om å gi muligheter til vanlige folk. Økonomisk utenforskap har vi kjempa mot i alle år, forklarer Stene.

Barn som ligger på sykehus opplever et utenforskap. Plopps sykehusturné var derfor midt i blinken for nettopp Sparebank 1 Østlandet.

– Særlig nå i koronaperioden får barna på sykehus mindre besøk. Det at alle skal få være del av et fellesskap er en sak vi jobber mye med – det er litt av DNA-et vårt, sier Stene.

– Ingen gir bort penger uten å få noe igjen

Henning Waaler Kemp, gitarist og vokalist i Plopp, mener at ett av suksesskriteriene for å få finansiering fra det private er å synliggjøre hva aktøren får igjen for å støtte prosjektet ditt.

– Ingen gir bort penger uten å få noe igjen for det, påpeker Waaler Kemp.

Motivasjonen til å kontakte sparebanken kom etter at Plopp fikk støtte fra Creos vederlagsfond. Banken gikk inn med 150 000 kroner.

– Jeg ble litt sjokka. Å få 150 000 kroner sånn. Det gjør at vi kan ha et vanlig dagshonorar, vi kan leie inn tekniker og ha inntil to konserter om dagen, sier Waaler Kemp.

Profileringen til Sparebank1 Østlandet innebærer bannere ved scenen og at en representant ønsker publikum velkommen før musikerne spiller.

– En del kunst- og kulturarbeidere er nok skeptiske til å inngå private samarbeid, i frykt for at det skal gå på bekostning av den kunstneriske friheten og integriteten. Har dere noen betenkeligheter?

– Vi har tidligere samarbeidet med både Tine og Mills, og det har vært helt uproblematisk. Vi er blitt lytta til, sier Waaler Kemp, som understreker at det er viktig å beholde integriteten i et samarbeid med en privat aktør.

Trommseslager Knut Lothe legger til:

– Vi gidder ikke å gjøre hva som helst for penger.

– Det må heller ikke bli sånn at private stiftelser og bedrifter tar over for den statlige støtta, det må være et supplement, ikke i stedet for, sier Lothe.

Timing er alt

Å drive research før man tar ringerunden til næringslivet kan betale seg i kroner og øre. Men det handler ikke bare om å forstå bedriftens DNA. Timing er også alt, ifølge sponsorsjef Roald Stene.

– Tida på året har noe å si. Hvilke budskap er det bedriften kommuniserer ut i verden akkurat nå? Den triggeren som gjorde at vi fikk til samarbeidet med Plopp, var at det sammenfalt med vårt 175-års jubileum. Vi hadde egentlig planlagt en del aktiviteter mot målgrupper i vårt markedsområde, men de fleste var endra eller avlyst på grunn av situasjonen vi er i. Da Plopp tok kontakt og viste fram konseptet sitt, svarte det på en del av planene vi allerede hadde, forteller Stene.

Den vanligste feilen

En vanlig feil mange kulturaktører gjør i møtet med sponsorer er at de tar kontakt for seint. Dialogen med en mulig sponsor bør starte så tidlig som mulig, mener Stene – når prosjektet er på idéstadiet, ikke to uker før premiere.

– Hvis man kommer helt i siste liten, er det mye vanskeligere for en bedrift å nyttiggjøre seg verdien av samarbeidet. En stor del av verdien ligger i tida fra samarbeidet kunngjøres fram til teaterforestillingen eller konserten finner sted.

Planlegging er altså sentralt både for sponsoren og kulturarbeideren.

– Dette er kanskje den feilen aller flest gjør, at de kommer når alt er ferdig og det er 14 dager til premiere, sier Stene.