– Hvorfor bruker du ikke Creos minstesats?

Like før jul i fjor fikk Creo tips om at Kulturdirektoratet, i søknadsportalen for musikere og musikkensembler, har lagt inn et spørsmål til søkerne. Det lyder: «Avviker utgiftene til honorar fra de gjeldende satsene, ja eller nei?». Plass til en forklaring er det også.

Vår tipser var i stuss: Hva i all verden mener Kulturdirektoratet med «de gjeldende satsene», kan det være Creos minstesatser? Og hva menes i så fall med «avvik»?

Creo ble svar skyldig, så vi skrev et brev til Kulturdirektoratet for å bli opplyst. Samtidig ba vi direktoratet om å få vite hvilket organ som hadde vedtatt å ta spørsmålet inn i søknadsskjemaet, og begrunnelsen for å ta det inn.

Hva direktoratet svarte

Av direktoratets svar fremgikk det – kanskje ikke overraskende – at «de gjeldende satsene» er identiske med Creos anbefalte minstesatser, og at spørsmålet er tatt inn i søknadsskjemaet etter en administrativ beslutning i direktoratet. Men en begrunnelse for hvorfor dette spørsmålet stilles til søkerne, det fikk vi ikke.

Her må jeg legge til at Creos minstesatser er satser som Creos politiske ledelse anbefaler at våre medlemmer ikke underbyr, men tvert imot overbyr så sant det er mulig.

Jo, jeg leser Kontekst, og jeg er klar over at det frie musikkfeltet utøves med til dels stor økonomisk risiko i alle ledd. I mange tilfeller kan utøverne bare drømme om en hyre som tilsvarer minstesatsen. Men når staten tilbyr seg å støtte det frie feltet, skal utøverne slippe å forklare, nærmest med lua i hånda, hvorfor man har valgt å budsjettere honorar med et annet beløp enn Creos minstesats.

100 konserter gir nesten industriarbeiderlønn

Her kan det passe med et realøkonomisk sideblikk: Creos konsertsats, som i år er på 5 500 kroner, ble opprinnelig til ved at daglønnssatsen for turné med Rikskonsertene ble multiplisert med 1,368, det såkalte næringspåslaget. Satsen tar verken høyde for ubetalt innstuderingsarbeid eller ansiennitet. Reverserer vi dette regnestykket ser vi at dagens konsertsats tilsvarer en bruttolønn på kr 4 020. Utøvere som klarer å cashe inn 100 (ja, hundre!) konsertsatser per år kan altså i teorien bokføre en årslønnsinntekt på 402 000 kroner, eller knapt 75 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn (544 700 kroner i 2023). Det hører med til bildet at hvis man tjener under 90 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn kvalifiserer man til lavlønnstillegg i store deler av arbeidslivet.

Etter noe mer brevveksling med Kulturdirektoratet utover våren har Creo fått en forståelse av at direktoratet er opptatt av at det skal være «profesjonell honorering» i det frie musikkfeltet. Dette skal også være begrunnelsen for å stille søkerne det kontroversielle spørsmålet.

Kulturdirektoratet har i løpet av den samme brevvekslingen invitert Creo til å drøfte «honorarstandarder» i det frie feltet. Det får oss til å lure på om direktoratet fullstendig har misforstått sin egen rolle.

Krev egne satser!

Det frie feltet skal og må være nettopp fritt, på alle måter, og på godt og vondt. Hvis Kulturdirektoratet opplever dette som ubekvemt, får staten heller tilby utøverne ansettelse, som i Rikskonsertenes tid.

Creo har opprinnelig krevd at Kulturdirektoratet fjerner hele spørsmålet fra søknadsskjemaet. Alternativt har Creo nå foreslått at direktoratet presiserer at søkerne skal forklare eventuelle negative avvik fra «de gjeldende satsene». Vårt forslag står dessverre ubesvart og uavklart idet både Kulturdirektoratet og Creo starter sommerferieavviklingen.

Søknadsportalen for musikere og musikkensembler åpner for neste søknadsrunde 3. august. Skulle det da vise seg at spørsmålet om «avvik fra de gjeldende satsene» ikke er fjernet, og det heller ikke er redigert slik som Creo har foreslått, anbefaler jeg Creos medlemmer å besvare spørsmålet på denne måten: «Denne produksjonen bruker sine egne satser».

Kulturdirektoratet har blitt tilsendt kritikken fra Creo. De ønsker å svare i et eget innlegg senere denne uken.