Hvorfor er næringer under kulturdepartementet mindre verdt enn næringer under næringsdepartementet?
Forbundsleder Hans Ole Rian ble betenkt av prop 51 S.
Innlegget ble først publisert på Facebook. Det er gjengitt med forfatters tillatelse.
Fredag kom prop 51 S, et dokument med det fengende navnet «Endringer i statsbudsjettet 2022 under Kunnskapsdepartementet, Kultur- og likestillingsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og distriktsdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Finansdepartementet og Olje- og energidepartementet (økonomiske tiltak i møte med pandemien og ekstraordinære strømutgifter)»
Det første som slår meg er en svært positiv nyhet; regjeringen foreslår at kompensasjonsordningen for kulturlivet forlenges til 30. juni, helt i tråd med kulturbransjens forslag. Tusen takk for det!
Men så leser jeg videre, og leser også hva som foreslås under andre departement. Og da blir jeg betenkt. For mens ordningene under kulturdepartementet er rammestyrte, er for eksempel nærings- og fiskeridepartementets «Midlertidig kompensasjonsordning for foretak med stort omsetningsfall som følge av koronapandemien», den er rettighetsbasert.
Hva betyr så det?
Jo, det betyr at mens de som søker på kulturordningene må dele på en allerede fastsatt pott, så vil de som søker på næringsdepartementets ordning ha en rett på en viss sum, de har en rett på midler.
Blir mange av kulturlivet søknader godkjent, så får alle en prosentvis avkortning. Hvor mye blir vi avkortet? Aner ikke, det vet vi først lenge etter at søknadsfristen er ute.
Søkere til næringsdepartementets ordninger som får godkjent sine søknader derimot, de vil få utbetalt uavkortet, fordi deres ordning ikke har en øvre grense.
Og mens vi kulturfolk må vente til søknadsfristen er ute for hele ordningen før søknadene behandles ferdig, så kan næringsfolka få sine søknader behandlet forløpende, og få sine utbetalinger mye kjappere.
Kulturdepartementets ordninger har en fastsatt øvre ramme, Næringsdepartementets ordning har en flytende grense, som kan flyttes på etter behov.
Hvorfor er det slik at næringsvirksomhet under kulturdepartementet er mindre verdt enn næringsvirksomhet under næringsdepartementet?
Det må nesten sittende regjering svare på.
